– Vi kommer til å tjene penger, det er jeg ikke i tvil om, sier Mads Asprem, direktør Green Resources.

Tre-kongen

Mads Asprem har plantet over 40 millioner trær og investert over 600 millioner kroner i Afrika. Men hadde han visst hva han gikk til, hadde selskapet Green Resources neppe blitt Afrikas største skoginvestor.

Av Bibiana Piene og Liv R. Bjergene, i London Sist oppdatert: 19.04.2015 16.16.33

Bare et fastlimt A4-ark på veggen viser at vi er på rett vei. Kontoret til Green Resources sentralt i London er nødtørftig: Et rektangulært rom med åtte skrivebord på rekke, et møtebord i den ene enden og kopimaskin i den andre. Her er det ikke mye som vitner om planlagte investeringer i milliardklassen. 

– Hvor tar dere pengene fra?

– Vi reinvesterer det vi tjener i plantasjene, sier Mads Asprem. Allerede i år regner han med å gå i pluss i Tanzania, med en omsetning på sagbruket Sao Hill på rundt 100 millioner kroner.

Men aksjonærene må fortsatt finne seg i å åpne lommeboka og like før jul måtte selskapet hente inn nye 90 millioner kroner. Likevel, gründeren fra Levanger er ikke i tvil om at han etter hvert vil tjene penger på innsatsen.

– Men jeg hadde aldri startet med dette om jeg hadde visst hva som lå foran meg. Det har tatt alt for lang tid, sier han.  

Skjer ingenting

I dag kontrollerer Green Resources 5.360 kvadratkilometer i Afrika, det vil si et område på størrelse med Akershus og Oslo til sammen.  Men at det pågår et kappløp om Afrikas røde jord, stiller Mads Asprem seg uforstående til.

– Det skjer jo nesten ingen ting. Det er det som er realiteten. Det vi driver med, er en dråpe i havet, sier han.

– Hvordan er balansen mellom investorenes ønske om profitt og folks forventninger i de landene dere jobber?

– Dette er en vinn-vinn-situasjon, sier Asprem, som mener at utenlandske investeringer har rene kindereggeffekten: De gir arbeidsplasser, innenlandsk produksjon og skatteinntekter. 

I tillegg holder han fram Green Resources’ miljø- og klimaprofil, der klimakvoter og karbonkreditter vil bli en stadig viktigere inntektskilde. Det norske firmaet er allerede blant de største på det frivillige kvotemarkedet, og har som første selskap fått FN-godkjente kvoter (CDM) på en av plantasjene i Uganda. Norge har for lengst forpliktet seg til å kjøpe nærmere 400 000 CDM- kvoter av Green Resources. Det vil gi inntekter på 10–12 millioner kroner.

– Hvor viktig er klimakvoter og finansieringsmekanismer som REDD for Green Resources?

– Finanskrisen vil være over en dag. Da vil energiprisene, som er relatert til karbonmarkedet, øke. Utfallet av FNs årlige klimamøte i Durban før jul var overraskende positivt. CDM ble utvidet i tre år, og i tillegg ser det ut til å være enighet om at dersom de fattigste landene skal tjene på karbonkreditter, så må skogdrift være en den del av dette. Fram til nå er det trist å se hvor lite Afrika har tjent på kanbonfinansiering, sier Asprem. Han garanterer at 100 prosent av karboninntektene blir pløyd tilbake i det landet de er hentet ut fra i form av nye investeringer.

– Vi ser ikke på karbonkvoter som inntekter, men som investeringstilskudd. Jo mer vi tjener på karbon, desto mer vil vi plante, sier han. 

– Hvor lenge er investorer i Green Resources villige til å holde ut før dere begynner å tjene penger?

– Våre aksjeeiere har en lang tidshorisont. Men vi kommer til å tjene penger, det er jeg ikke i tvil om.

Problematisk

Men å investere i Afrika er ingen lettvint vei til rikdom, understreker Asprem. Et av hovedproblemene er å håndtere forventningene i lokalsamfunnene. Løfter om utvikling i landsbyene der selskapet jobber er som regel en del av landinvesteringen. Ofte er Green Recources ansvarlig for
å bygge mesteparten av infrastrukturen i landsbyene.

– Men det kan aldri bli vår oppgave å erstatte det offentliges ansvar, understreker Asprem.

Men det kan ta årevis å få et lovlig skjøte på jorda. Uten skjøte, ingen investeringer.

 – Hvorfor skal vi gjøre noe som helst før vi har fått skjøte, spør Green Resources-sjefen..

– Vi er klar over at noen av lokalsamfunnene vil at vi skal gjøre ting langt raskere, men vi må være sikre på at vi har den juridiske retten til jorda. Det er store begrensninger på hvor raskt vi kan gå fram. I tillegg er utviklingsprogrammene en del av en større avtale med nasjonale og lokale myndigheter og vil bli gjennomført når avtalen er på plass.

– Blir lokalsamfunnene informert om at dette kan ta tid?

– De får jo uansett noe tilbake i form av arbeidsplasser og skatteinntekter. Men det kan være utfordrende og dyrt å finne land der det ikke kreves at folk må flytte.  Samtidig vil vi aldri greie å beholde store landeiendommer dersom vi ikke oppfyller våre sosiale forpliktelser. Vi ønsker ikke at folk skal vende seg mot oss. – Mange påpeker nødvendigheten av en overordnet, strategisk plan for bruken av land for blant annet å sikre interessene til både lokalsamfunn, myndigheter og investorer?

– Dette vil bli stadig viktigere fordi bedre bruk av jorda er ekstremt viktig for de fleste afrikanske land. I Mosambik og Tanzania kan matproduksjonen bli mer enn doblet, og det kan bli slutt på den ødeleggende avskogingen dersom jorda blir bedre brukt, sier Asprem. 

– Vi var vitne til hvordan Green Resources’ arbeidere i Mosambik manglet både støvler og annet verneutstyr. Hva er firmaets politikk i forhold til å følge internasjonale arbeidstakerrettigheter?

– Vi har over 5.000 ansatte, og dessverre kan det til tider skje feil, noe vi konstant jobber for å forbedre. Denne prosessen vil aldri stoppe.  

– Mange arbeidere klaget over at de ikke fikk lønningene sine i tide, noe som gjorde hverdagen svært vanskelig. Arbeiderne klaget også over svært lave lønninger?

– Vår politikk er å overholde arbeidskontraktene. Vi følger alltid de nasjonale arbeidslovene og betaler aldri under den fastsatte minstelønnen. Vi opplever for øyeblikket et ekstremt tøft økonomisk klima, og har problemer med å skaffe finansiering. Dessverre har ansatte på alle nivåer fått forsinket lønn i fjor. Lønningene ute er alltid blitt betalt for de europeiske, sier Asprem.

– Hva er grunnen til at dere velger å ha sesongarbeidere i stedet for fast ansatte?

– Vi bruker kontraktsarbeidere i sesongen og kommer til å fortsette med det. Men generelt har det liten betydning for arbeiderne om de jobber på kontrakt eller permanent, mener Asprem.

Giverkritikk

Sjefen for det norske firmaet etterlyser en mer offensiv holdning fra giverne når det gjelder landinvesteringer.

– Det burde vært en prioritert oppgave for Norad å støtte planlegging, kartlegging og finansiering av infrastrukturprosjekter som vil sette disse landene i stand til å skape økonomisk vekst, fø sitt folk og innføre en mer miljøvennlig politikk.

– Milliarder av kroner brukes til bistand hvert år, og mye mer av dette burde vært brukt til å utnytte private investeringer, noe som trolig vil gi mottakerlandet mer for pengene, utdyper han.

– Det er mange slags folk som ser etter land i Afrika, og giverorganisasjonene kan spille en veldig viktig rolle når det gjelder miljø og sosial ansvarlighet gjennom å støtte og bygge oppunder utviklere som følger internasjonalt aksepterte prosesser. 

– Hvor viktig er det for et selskap som Green Resources å få støtte fra givere som Norad og Norfund?

– Det er svært viktig, og vi forventer at det vil bli enda viktigere i tida som kommer. Vi har mottatt mye gavebistand fra EU og andre organisasjoner. Men vi har fått lite bistand fra Norad, sier Mads Asprem.  

Ifølge tall fra Norad har Green Resources mottatt i alt 34,7 millioner kroner i lån fra Norfund og 5,2 millioner i gavebistand fra Norad. Et lån på 4 millioner er betalt tilbake.

– Det vi driver med, er å skape utvikling. Vi håper at det vi har vist til nå, vil medføre at vi får mer støtte i framtida, sier Asprem. 


 


Publisert: 06.03.2012 05.00.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.16.33