Mot løfter om velstand har det norske selskapet Green Resources skaffet seg kontroll over store skogområder i Afrika. I Tindilo i Sør-Sudan begynner trærne å komme opp. Justin Konga er det norske selskapets plantasjesjef i Sør-Sudan. Foto: Bibiane Piene

Et stort stykke Norge

Med løfter om utvikling i bytte mot leiekontrakter har norske Green Resources satset over 600 millioner kroner på å plante trær i Afrika. I dag er de regionens største skogselskap.

Av Bibiana Piene Sist oppdatert: 19.04.2015 16.16.42

Sakte, men sikkert de siste 17 årene har Green Resources ervervet seg leiekontrakter på stadig større landområder i fire land i Afrika – Mosambik, Sør-Sudan, Tanzania og Uganda. Med god hjelp av bistandsmillioner og billige lån fra utviklingsbanker kontrollerer selskapet i dag til sammen 4177 kvadratkilometer afrikansk jordbruksland, et område nesten like stort som Akershus fylke – eller med andre ord: Et stort stykke Norge. I dag er GR det største skogselskapet på det afrikanske kontinentet.

Tidlig ute 

Bak det norske firmaet står den tidligere finansanalytikeren Mads Asprem, som allerede i 1995 fikk ideen om å utvikle skogsdrift i Afrika. Store områder sto tomme, avskogingen var enorm, mens kontinentet skrek etter tømmer. Asprem etablerte selskapet Fjordgløtt (senere Tree Farms), som skiftet navn til Green Resources i 2007. I 1996 ble de første «pilot-plantasjene» opprettet i Uganda og Tanzania. 

I 2003 ble det fortgang i sakene: GR kjøpte det statlige sagbruket Sao Hill i Tanzania, som Norad hadde brukt nærmere 300 millioner bistandskroner på å bygge opp. Pris: 1,2 millioner dollar – eller om lag 7 millioner kroner. Fem år senere, i 2008, hadde sagbruket en nettoinntekt på mer enn 50 millioner kroner, ifølge et notat selskapet har sendt til Norad. 

Samtidig blir selskapets plantasjer utvidet. I stadig flere land plantes rekker med eukalyptus, furu og teak ut i høyt tempo. De skal bli til telefonstolper, eksklusive møbler, kull og biomasse. I tillegg skal store skogområder få stå og slurpe i seg CO2, som skal omregnes til karbonkreditter og klimakvoter. 

GR er allerede blitt store på det frivillige kvotemarkedet og omsatte i 2010 klimakvoter til bedrifter for nærmere fem millioner kroner. Norske myndigheter har som en start forpliktet seg til å kjøpe omlag 390 000 klimakvoter fra en av selskapets plantasjer i Tanzania til 4 euro stykket, i overkant av 12 millioner kroner, dersom plantasjen får klimasertifisering av FN. I fjor fikk den første av selskapets plantasjer en slik godkjenning. Med årene ser selskapet mer og mer ut som en bedriftsøkonomisk suksess. I 2010 ble GR priset til 1,8 milliarder kroner, ifølge Finansavisen.

Milliarder

Mads Asprem, som selv eier 22 prosent av GR, har fått følge av kjendisinvestorer som Kjell Inge Røkke og Tom Vidar Rygh, som eier henholdsvis 4 og 7,4 prosent av selskapet. Den største eieren med 29 prosent er det britiske investeringsfondet Phaunos Timber Fund, registrert i skatteparadiset Guernsey, som har investert nærmere 100 millioner dollar i Green Resources. 

Til nå har GR satset over 600 millioner kroner på skogplantingen. De neste årene skal investeringene opp i det mangedobbelte – om alt går etter planen. I Mosambik alene, der det norske selskapet har planer om å bygge Afrikas mest moderne sagbruk, er prislappen som er satt på investeringene, bortimot 13 milliarder kroner. 

Men om kostnadene har vært og vil bli store, kan investorenes risikovilje vise seg å være vel verd pengene. På sine nettsider lover GR sine aksjonærer en årlig avkastning på solide   20-25 prosent, langt over det som er vanlig i skogbransjen. 

Vinn-vinn? 

Slike prosjekter er det miljø- og utviklingsminister Erik Solheim og nærings- og handelsminister Trond Giske vil se flere av i Afrika. Budskapet fra de to politikerne er enkelt: Norske investeringer kan gi en positiv effekt både for næringslivet og lokalbefolkningen og skape utvikling. Med andre ord: «Vinn-vinn».  

Men er det så enkelt? Hva får den afrikanske lokalbefolkningen igjen for å gi fra seg jorda si?

Bistandsaktuelt har besøkt to av Green Resources’ nyeste prosjekter, i Niassa i Mosambik og Tindilo i Sør-Sudan. Reportasjene herfra viser at veien til suksess kan være full av snublesteiner. Hvem sine interesser blir best ivaretatt? Hvem vinner mest på investeringene? Hvordan sikres arbeidernes rettigheter? Og hvordan går selskapet fram for å skaffe seg kontraktene? 

Dette er litt av historien om den største norske landinvesteringen i Afrika og suksessens skyggesider.

 


 

GRs leieavtaler

Tanzania:  1000 km2 (1 million mål)

Uganda: 118 km2 (118 000 mål)

Mosambik: 1260 km2 (1,3 millioner mål)

Sudan: 1798 km2 (1,8 million er mål)

220 km2 skog er foreløpig plantet 

I 2010 hadde selskapet 5 300 ansatte

Publisert: 02.03.2012 05.00.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.16.42