Fra venstre: Marina Austad, Anne-Marthe Isaksen og Tania Markussen begynner på utviklingsstudier denne høsten. De drømmer om å bli henholdsvis bistands-arbeider, journalist og lærer.

Antall utviklingssøkere raser

Norske studenter strømmer ikke lenger til utviklingsstudier. På fem år har en tredjedel av søkerne forsvunnet og flere studiesteder har nedlagt sine tilbud.

Av Anne Håskoll-Haugen Sist oppdatert: 19.04.2015 16.14.03

Mens det i 2007 var tett på 800 studenter som hadde dette studiet som førstevalg, er det i dag bare drøyt 500. Antall studenter med utviklingsstudier som førstevalg har sunket med en tredjedel de siste fem årene. 

Samtidig er også poengkravene ved opptak redusert.

– På slutten av 1990-tallet lå vi omtrent på poengnivå med medisinstudiene, men det har endret seg helt, forklarer Berit Helene Vandsemb, studiekoordinator for utviklingsstudier på Høgskolen i Oslo og Akershus. 

Hun viser til at nedgangen i poengkrav har fortsatt også de seneste årene – til tross for at det er færre studieplasser nå enn for fem år siden. Fire av tolv tilbud om utviklingsstudier er blitt borte i Norge. Både Hamar og Stord har nedlagt sine studier.

Drøyt 5000

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har likevel ingen problemer med å fylle plassene. Det har heller ikke landets øvrige studiesteder. 

Tall fra Samordna opptak viser at 5173 studenter lot seg friste av drømmen om å gjøre verden til et bedre sted denne høsten. Men de fleste hadde studiet som andre- og tredjeprioritet. Bare ti prosent av dem hadde utvikling på toppen av listen.  

Sosiolog og ungdomsforsker Tormod Øia har funnet ut at norsk ungdom ikke lenger er særlig engasjerte i de store verdensproblemene. De er dessuten «skeptiske til u-hjelp», sier han i en undersøkelse for Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Nova) som publiseres i høst. 

Nord/sør-reklame 

Bistandsaktuelt har tidligere kritisert landets ulike utviklingsstudier for å gi studenter et falskt håp om en jobb i bistandsbransjen. Likevel forteller Høgskolen i Oslo og Akershus fortsatt på sine nettsider at bachelorstudiene gir deg «kompetanse til å jobbe internasjonalt med nord/sør-forhold». Du skal også bli attraktiv for jobb i privat eller offentlig virksomhet i Norge og i utlandet, blant annet i ulike departementer og direktorater. 

Universitetet i Oslo, som også tilbyr utviklingsstudier, har på sin side krydret nettsidene sine med bilder og intervjuer av studenter som har endt opp både i Norad og organisasjonen Vennskap Nord/Sør. 

Ønsker praktikere

Organisasjonenes personalavdelinger melder fortsatt om mange søkere med «utvikling på cv'en». Men de vil heller ha folk med en mer praktisk utdannelse.  

– Utviklingsstudier har ikke det vi ser etter på pensum. Vi trenger folk som kan skrive søknader, har greie på budsjett og regnskap og alle andre funksjoner vi trenger for å drifte en organisasjon, sier personalrådgiver Ole Petter Dahlmann i Kirkens Nødhjelp. 

– Utviklingsstudier er et fint bakteppe, men holder ikke hvis man vil jobbe hos oss, sier han. 

Spør oss!

Kirkens Nødhjelps personalrådgiver ønsker seg aller mest en telefon fra høyskolene med spørsmål om hva bistandsbransjen har behov for. Han viser til at det er vanlig praksis for skoler som BI og NMH. 

– De retter undervisningen etter markedet, sier han. 

Ingeniører, helsearbeidere, økonomer, lærere, logistikere og HR-medarbeidere er folk organisasjonen ofte har bruk for, forteller han. Språkkunnskaper og erfaring fra felt er også viktig. 

– Studentene må forstå at en bistandsorganisasjon er som et stort firma. Vi trenger alt fra resepsjonister til revisorer, markedsfolk og journalister, sier Dahlmann. 

– De som kan noe om bistand blir mindre viktige enn folk som bidrar til at organisasjonen fungerer. 

Han bekrefter at mange som har studert utvikling vil ha jobb i  Kirkens Nødhjelp. Men det får de ikke, med mindre de har riktig erfaring eller andre fag i tillegg til utviklingsstudiene. 

– Si til Høgskolen at vi trenger noen som kan arabisk! avslutter Dahlmann før han legger på.

«Bare tre år»

Årets utviklingsstudenter ved Høgskolen vil bli undervist av fire antropologer, en sosiolog, en geograf, en samtidshistoriker og en person med master i utviklingsstudier. Ingen av dem har altså den fagbakgrunnen Dahlmann ønsker seg. 

Vi spør Vandsemb om ikke utviklingsstudier bør gjøres om til et mer praktisk fag. 

– Jeg forstår kritikken, og vi har diskutert dette internt. Likevel er det et dilemma hva man skal fokusere på i et fag som spenner så vidt. Lærene har sine ting som de synes det er viktig å formidle. Vi har bare tre år til rådighet, sier hun. 

Vandsemb viser samtidig til at studentene får praktisk erfaring fra feltarbeidet. 

– Vi har også snakket om at det ville vært interessant å tilby praksis i bistandsorganisasjonene, sier hun. 

 


Jentene som kom gjennom nåløyet

14. august startet semesteret for 86 ferske utviklingsstudenter på Høgskolen i Oslo og Akershus. De fleste er jenter, og de er allerede «flinkest i klassen» etter å ha danket ut over 1000 andre søkere. 

Bistandsaktuelt spisset blyanten og ble med på første skoledag. Vi ville finne ut hvorfor de velger akkurat dette faget, og hva drømmejobben er etter endte studier. I døren står studentfadderne i gule t-skjorter og ønsker studentene velkommen inn. 

Det er ikke en ledig stol å oppdrive når Berit Helene Vandsemb ønsker velkommen. Så skal navn ropes opp. Alle som er til stede og kan svare et høyt og tydelig ja! er sikret studieplassen. 

Det er kvinnene som dominerer blant studentene i lokalet. En av dem er Tania Markussen. Hun har allerede en bachelor i sosiologi. 

– Jeg hadde utviklingsstudier som førstevalg og tar årsstudiet for å spe på graden min. Jeg har lyst til å bli lærer og skal studere pedagogikk etterpå, sier hun. 

Hun legger ikke skjul på at feltarbeidet hørtes fristende ut. I år skal studentene sendes til Zambia, Tanzania, Mexico, Ghana eller India. Det hviskes og tiskes mellom seteradene når landene leses opp. 

Vil bli journalist

En annen som har møtt opp er Anne-Marthe Isaksen. – Dette er mitt første fag, men det var ikke det jeg aller mest ville studere, sier hun. 

Hun vil egentlig bli journalist, men tenkte det var smart å lære noe annet først. 

– Og reisen da, den gleder jeg meg til. 

På utviklingsstudier er feltarbeid obligatorisk. Elevene reiser i mindre grupper til «et varmt land» sammen med en lærer. Der skal de være antropologer i rundt fem uker og forske på et tema de velger selv. Når de kommer hjem, skriver de gruppeoppgave. 

Marina Austads navn blir ropt opp. – Jeg vil ha en jobb med mening. Jeg vil gjøre noe bra og hjelpe andre. Aller helst vil jeg jobbe i Redd Barna eller FN, forteller hun. Også vil hun reise. – Jeg synes det høres spennende ut å jobbe internasjonalt. 

Global omsorg

Og så til den siste puslespillbiten: Hvorfor er det bare jenter som vil studere sult og nød?

– Litt enkelt sagt kan man kanskje si at utviklingsstudier er et slags omsorgsfag, en global omsorg. Tradisjonelt har det jo vært flere kvinner i slike yrker. På utviklingsstudier har det vært overvekt av kvinner helt siden oppstarten, forteller Vandsemb fra HiOA. 

I dag er det rundt ti prosent menn blant studentene på utviklingsstudier ved Høgskolen. 

Publisert: 29.08.2012 04.00.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.14.03