– Dette dokumentet forfalsket jeg etter instruks fra direktør Julie Solberg, sier Child Africas tidligere senterkoordinator i Kabale, Michael Sabiiti. Foto: Tor Aksel Bolle

– Vi bløffet Bistandsaktuelt

Igjen rettes det alvorlige anklager mot den norske stiftelsen Child Africa, en organisasjon som er svært aktiv på det norske innsamlingsmarkedet. En tidligere ansatt sier at han fikk ordre fra ledelsen om å forfalske dokumenter.

Av Tor Aksel Bolle og Henry Lubega, i Uganda Sist oppdatert: 19.04.2015 16.15.24

I Bistandsaktuelt i 2009 hevdet en tidligere mellomleder i organisasjonen Child Africa, at mange av organisasjonens faddere ble lurt. Fadderbarna fikk ikke hele støtten fadderne sendte dem. I den kritiske reportasjen fra byen Kabale i Uganda bekreftet flere foreldre at barna deres fikk mye mindre hjelp enn det fadderne betalte inn. 

Organisasjonen Child Africa, med ekteparet Julie og Rino Solberg i spissen, avviste imidlertid anklagene. Til sitt forsvar presenterte stiftelsens ugandiske avdeling flere egne dokumenter som skulle bevise at mellomlederen løy og at det som sto i Bistandsaktuelt var feil. 

– Dessverre sant

Nå retter nok en tidligere ansatt, også han en leder i organisasjonen, alvorlige anklager mot Child Africa. Michael Sabiiti overtok den tidligere mellomlederens jobb som senterkoordinator for Child Africa i sin hjemby Kabale våren 2008. Den nå 29 år gamle IT-utdannede akademikeren hadde jobben fram til han sa opp i mai 2011. 

Det er i Kabale, sørvest i Uganda, at Child Africa har mesteparten av aktivitetene sine. Slik presenteres det også når pågående telefonselgere fra profesjonelle telemarketingselskaper selger produktet Child Africa overfor norske husholdninger. Stiftelsen driver en egen skole og støtter også barn som går på andre skoler i området. 

Sabiiti forteller nå til Bistandsaktuelt at mellomlederens anklager fra 2009 om pengejuks var riktige. Han sier også at Child Africa lagde falske dokumenter for å tilbakevise påstandene som sto på trykk i Bistandsaktuelt. 

– Jeg lagde dem

– Flere av dokumentene som Child Africa la fram for å tilbakevise opplysningene i reportasjen var falske. Det vet jeg fordi det var jeg som lagde dem. Og det min forgjenger hevdet i 2009 – at mange barn får langt mindre enn det fadderne gir – er dessverre helt sant, sier Michael Sabiiti. 

Sabiiti forteller at han i 2009, på instruks fra sin sjef Julie Solberg, blant annet oppsøkte en av mødrene Bistandsaktuelt hadde intervjuet.

– Direktør for Child Africa, Julie Solberg, ga meg beskjed om å ta opp forklaring fra moren til et av barna Bistandsaktuelt skrev om, gutten Iddy.  Solberg forklarte meg nøyaktig hva som skulle stå i forklaringen. Jeg snakket med kvinnen, men skrev ikke ned det hun faktisk sa. I stedet skrev jeg ned det Solberg hadde instruert meg om å skrive ned, at sønnen hadde vært på skolen og at Kwesiga (den tidligere mellomlederen, red.anm.) hadde betalt henne for å snakke stygt om Child Africa.

Ifølge Sabiiti fikk han så kvinnen til å stemple dokumentet med tommelen.

– Hun var analfabet og derfor var det lett å få henne til å stemple dokumentet med tommelen. Det skjedde selv om det som sto der ikke var det hun hadde fortalt meg, sier Sabiiti. 

En annen av de konkrete sakene som Bistandsaktuelt omtalte i 2009 handlet om ni år gamle Julius. Guttens engelske fadder hadde sendt penger til Julius i et halv års tid, og fått bekreftet fra Child Africa at pengene hjalp Julius. Niåringens onkel, som var hans verge, forklarte imidlertid til Bistandsaktuelt at de ikke hadde mottatt noen ting fra Child Africa. 

Konfrontert med dette la organisasjonen etter en tid fram en kvittering som skulle bevise at onkelen hadde kvittert for å ha mottatt 238 000 ugandiske shilling, om lag 560 kroner. Onkelen benektet kategorisk både å ha mottatt pengene og å ha skrevet under. 

Sabiiti sier nå til Bistandsaktuelt at det var han som forfalsket onkelens underskrift på kvitteringen, etter instrukser fra direktør Julie Solberg.

– Verken onkelen eller gutten så noe til pengene fra den engelske fadderen. Men jeg ble beordret til å lage en kvittering som skulle bevise at han hadde kvittert for pengene.  Jeg følte et sterkt ubehag, men gjorde igjen som jeg ble bedt om, sier Sabiiti.  

Ifølge ham var dette ikke noe enkeltstående tilfelle. 

– I min tid i Child Africa var det flere barn som ikke fikk noen ting selv om de hadde faddere. Men det vanlige var altså at de fikk noe, men langt, langt mindre enn det fadderne hadde betalt inn. Veldig få turte å klage, de var redde for å miste det lille de fikk, sier den avgåtte senterkoordinatoren.

– Løgn og manipulasjon

29 år gamle Sabiiti, som er IT-utdannet  fra universitetet i Kampala, forteller at han synes det var veldig ubehagelig å lage falske dokumenter, men at han den gang følte han ikke hadde noe valg. 

– Jeg var glad i jobben min og trengte den. Jeg følte også det var vanskelig å si nei når jeg fikk beskjed fra ledelsen om å gjøre dette. Men jeg visste at det ikke var riktig og ble mer og mer ukomfortabel med situasjonen, sier Sabiiti. 

Han forklarer at han begynte å stille spørsmål ved hvordan Child Africa ble drevet. 

–  Gradvis skjønte jeg at istedenfor at Child Africa samler inn penger for å hjelpe barn så er det barna som blir brukt for å samle inn penger til Child Africa, sier Sabiiti.  Etter tre og et halvt år i jobben sa han selv opp høsten 2011.

– Jeg ble utslitt av all løgnen og manipulasjonen. Mange barn som har faddere i Norge og andre land fikk langt mindre hjelp enn pengene fadderne overførte hver måned, sier Sabiiti. 

Han viser til at mange barn hadde faddere som ga dem 95 000 shilling (ca 215 kroner) hver eneste måned. 

– Likevel fikk flere av disse støtte verdt kun 5500 shilling (cirka 13 kroner) hver tredje måned. Andre, for eksempel en del av de som går på organisasjonens egen skole i Kabale, fikk mer. Men i de årene jeg jobbet i Child Africa fikk ingen av de om lag 350 fadderbarna i Kabale mer enn halvparten av det fadderne ga, og de aller fleste fikk langt mindre enn det, sier Sabiiti. 

Han sier at han ikke vet hvor overskuddet fra fadderne blir av.

– Pengene var det kun direktør Julie Solberg som hadde oversikt over. Verken foreldre, ansatte eller noen andre hadde oversikt over Child Africas økonomi. Det ble ikke gitt noe informasjon og var absolutt ingen åpenhet, sier Sabiiti.

Håper på forbedring

Den tidligere senterlederen forteller at han fikk et stadig vanskeligere forhold til sin sjef Julie Solberg fordi han begynte å stille spørsmål ved hvordan organisasjonen ble drevet.  Men han var redd for konsekvensen av å si opp.

– Jeg hadde sett hva som skjedde med min forgjenger og ønsket meg bare ut av jobben. Derfor oppga jeg at jeg sluttet for å studere, sier Sabiiti. 

– Du sier altså at du var med på å lage falske dokumenter. Du sier at du mislikte det, men fortsatte allikevel i jobben flere år. Hvorfor skal vi tro på det du sier nå?

– Jeg har vært med på ting som er galt, og det beklager jeg. Jeg ønsket å bidra til utvikling i Kabale og trodde jeg kunne gjøre det gjennom jobben i Child Africa. Jeg trengte også lønna. Men gradvis gikk det opp for meg hva som foregikk. Ved å fortelle om dette håper jeg å få ren samvittighet og bidra til en endring, sier Sabiiti. 

29-åringen er åpen på at han er i en konflikt med Child Africa. Han mener nemlig at Child Africa ikke har betalt inn tilstrekkelig skatt og pensjon for seg selv og andre ansatte. Det har han meldt fra om til ugandiske myndigheter. Forholdet til den tidligere arbeidsgiveren er altså allerede anstrengt, og Sabiiti  regner med at det ikke blir bedre etter at han gått ut offentlig med disse alvorlige anklagene. 

– De kalte min forgjenger «en løgner» og «tyv» da han sa det samme som jeg sier nå.  Selv om han sluttet frivillig og de aldri politianmeldte han for noe som helst. Så jeg vet de kommer til å forsøke å sverte meg. Men jeg snakker sant og er ikke redd for konsekvensene, sier Sabiiti. 

Han jobber i dag i en rettighetsorganisasjon han har startet selv, i Kabale. 

Sabiiti får støtte fra en annen tidligere ansatt i Child Africa. I fire år, fram til sent i 2011, var Topher Mugisha rektor for Child Africas skole i Kabale. 

– Anklagene mot den tidligere senterlederen Kwesiga ble fabrikkert fordi han kritiserte organisasjonen, sier Mugisha. 

Han understreker at han kun jobbet med driften av Child Africa skole i Kabale og derfor ikke hadde full oversikt over økonomien i hele organisasjonen. Men han er svært kritisk til sin tidligere arbeidsgiver.

– Det er null åpenhet og etterrettelighet i Child Africa. Organisasjonen har mistet fokuset på å hjelpe barn og fokuserer i stedet på  å tjene penger gjennom å utnytte sårbare barn, sier han. 

Angrer ikke

– Milton Kwesiga, den tidligere senterlederen for Child Africa, bor fortsatt i Kabale. Han har tatt en master i utviklingsstudier og jobber nå deltid ved universitetet i Kabale.  Han bor nå i et lite hus utenfor byen sammen med kone og barn. Kwesiga sier til Bistandsaktuelt at han er svært glad for støtten fra Sabiiti og Mugisha. 

–  Det er virkelig en oppmuntring for meg. Child Africa har forsøkt å sverte meg og å ødelegge for meg etter at jeg sto fram og fortalte hva som foregikk. Derfor er jeg veldig glad for støtten jeg nå får, sier han.

Kwesiga forteller til Bistandsaktuelt at det personlig har kostet han mye å stå fram med kritikk av Child Africa. Han forteller at han i perioder har vært deprimert, noe som har gått utover nattesøvnen. Han hevder også at Child Africa har ødelagt jobbmuligheter for han.

– Men det var verdt det allikevel, og jeg ville gjort det igjen. Jeg fortalte bare sannheten, sier Kwesiga.


 

– Vet lite om Child Africa

– Det er vanskelig for oss å vite hva Child Africa gjør. Vi har bedt om budsjetter og rapporter, men aldri fått det, sier Tophil Sabiiti. Han jobber for ugandiske myndigheter og er ansvarlig for å holde øye med organisasjonene som jobber i Kabale.

– Det er veldig viktig for myndighetene både nasjonalt og lokalt å vite både hvor mye organisasjoner får inn fra utlandet, hvor mye som er satt av til formålet og hvor mye som brukes på andre ting. Bare slik kan vi sjekke at pengene blir brukt på det de skal og ikke blir borte på veien, sier Tophil Sabiiti til Bistandsaktuelt. 

I 14 år har han vært såkalt community development officer i Kabale. Fra et lite offentlig kontor forsøker han og hans 5 kollegaer å kontrollere og å gi råd til de nærmere 60 organisasjonene som opererer i Kabale-området.  Fra Child Africa sier Sabiiti at han verken har fått rapporter om hva de gjør, budsjetter eller regnskaper. Det synes han er beklagelig.

–  Vi har ikke mottatt noe fra dem, og også invitert dem til møter uten at de kommer. Vi er helt avhengig av informasjon fra organisasjonen for å kunne gjøre jobben vår. Det er nødvendig fordi vi ønsker åpenhet og ansvarlighet, sier han.

Han opplyser at Child Africa ble registrert som NGO i Kabale først i 2011, selv om organisasjonen har jobbet i området i mange år.

–  Vi har ikke kapasitet til å kontrollere hva alle gjør og er avhengig av at de frivillig gir oss informasjonen vi vil ha.  Den eneste sanksjonsmuligheten vi har er å be organisasjonen forlate Kabale. Og det er faktisk noe vi diskuterer for noen organisasjoner nå, sier Sabiiti. Han ønsker ikke å kommentere om Child Africa er blant disse organisasjonene.

..................................................

Såret og oppgitt over anklager

Ledelsen i Child Africa er opprørt og skuffet over anklagene fra de tidligere ansatte i organisasjonen. – Vi har jobbet for å bygge opp Child Africa i 20 år. Disse anklagene er ren løgn med hevnaktige motiver og vi opplever det som dypt urettferdig, sier styreleder Rino Solberg til Bistandsaktuelt.

Ledelsen i Child Africa, styreleder Rino Solberg, direktør Julie Solberg og daglig leder i Norge Rosemary Søyeland er samstemte: De stiller seg helt avvisende til anklagene fra de tidligere ansatte. 

–  Julie Solberg har selvfølgelig ikke gitt vår tidligere senterkoordinator Sabiiti instrukser om å forfalske dokumenter. At vi på noen som helst måte skal ha forsøkt å ta penger som faddere har sendt til barna i Uganda er også fullstendig feil. Faktum er at Child Africa betaler skolegang for flere hundre barn som ikke lenger har faddere i tillegg til de som har faddere. Hadde vi vært ute etter penger hadde vi selvfølgelig ikke gjort det, sier Rino Solberg.

Solberg sier han og kona Julie er oppgitt og skuffet over påstandene som nå igjen dukker opp.

–  Min kone, hennes familie og jeg har lagt ned utallige timer og hundretusener av egne kroner i Child Africa i de første 15 årene før vi hadde noen penger til administrasjon. Vi har to skoler i Uganda, og organisasjonen har oppnådd utrolig mye med begrensede midler. Da oppleves det blodig urettferdig å få slike anklager mot seg. Vi er også veldig oppgitt over at Bistandsaktuelt igjen velger å tro disse løgnene og ikke tror på oss. Det er svært skadelig for vårt rykte og går til syvende og sist utover barna der nede. 

Har gått sammen

–  Hva mener du er årsaken til at flere tidligere ansatte hevder det samme uavhengig av hverandre?

–  Kwesiga ble sparket fra Child Africa på grunn av korrupsjon. Mugisha og Sabiiti gjorde en svært dårlig jobb over lengre tid før de sluttet. De tre har nå slått seg sammen for å forsøke å ødelegge Child Africa, dette har de beviselig sagt til flere. Blant annet sa de at de skulle til hovedstaden Kampala, i møte med Bistandsaktuelt, for å legge opp strategien for hvordan de skulle gjøre dette.

–  Hva skulle motivet være for det?

–  Det er et godt spørsmål. Jeg syntes det er veldig vanskelig å forstå og kan bare spekulere i hva motivene deres kan være. Sabiiti startet sin egen barnehjelpsorganisasjon i hemmelighet ett helt år før han sluttet hos oss, kanskje håper de å overta våre faddere, for dette har vi skriftlige beviser på at han har forsøkt. Kanskje dreier det seg også om en form for hevn. Jeg vet rett og slett ikke.

–  Men hvis motivet er å skade Child Africa er det jo allikevel ikke  nødvendig for Sabiiti å innrømme at han selv har vært med på lage falske dokumenter?

–  Han er utspekulert og smart. Han skjønner vel at det øker troverdigheten hans. Og siden Bistandsaktuelt tror på dette har han dessverre lykkes, sier Solberg.

Intet å skjule

Solberg avviser også at Child Africa er en organisasjon hvor det er lite åpenhet om økonomien.

–  Det er så feil som det kan få blitt. De ansatte er selv med på å lage budsjetter, og Bistandsaktuelt har fått våre regnskaper. Vi har ingenting å skjule

–  I 2009 sa du til oss at regnskaper skulle legges ut på nettsidene deres. Hvorfor har dere ikke gjort det?

–  Det er bare en av flere ting vi ikke har rukket i forbindelse med at vi har bygget en helt ny webside og database, som vi fremdeles arbeider med. Vi er fortsatt en liten organisasjon selv om vi har vokst fort, vi jobber hele tiden med å bli bedre. Målet er at all informasjon skal legges ut på nettsidene og også at vi etter hvert skal tilfredsstille kravene til Innsamlingskontrollen slik at vi kan bli med der.

–  Myndighetene i Kabale har fått et brev fra anonyme foreldre der en ansatt anklages for seksuelle overgrep mot fadderbarn. I brevet heter det at direktør Julie Solberg holder sin hånd over den anklagede, at hun ikke hører på foreldrene og generelt er veldig vanskelig å ha med å gjøre. Hva kan du si om den saken?

–  Det brevet er skrevet av Michael Sabiiti, det har vi sikre kilder på. Det er overhodet ikke noe i de anklagene, vi har hatt møte med foreldrene og fått oppklart det. Det er heller ikke slik at foreldrene er redde for å miste sin støtte hvis de har klager. Child Africa tar aldri noen barn ut av skolen, selv om barn mister fadderne. Så påstanden om at de er redde for å miste støtte faller på sin egen urimelighet. Vi har også overlevert Bistandsaktuelt underskriftsbrev fra cirka 120 foreldre hvor de skryter av Julie Solberg og benekter at foreldrene har noe med slike skriv å gjøre.

Uvitende om krav

–  Hvorfor har dere ikke gitt regnskap og budsjetter til de lokale myndighetene?

–  Vi var rett og slett ikke klar over at de var ønsket. Vi er registrert som en NGO nasjonalt og trodde det var nok. Vi rapporterer også nasjonalt, men har også en god dialog med lokale myndigheter på ulike nivåer. Vi kan sikkert bli bedre på dette også, vi er hele tiden i utvikling.

Rino Solberg mener den største feilen han og kona har gjort i driften av Child Africa er at de har ansatt feil folk i mellomledelsen, fordi de ikke har hatt penger nok til å betale høyere kvalifisert arbeidskraft.

–  Vi har derfor ikke vært flinke nok til å ansette gode folk som også er ærlige og det får vi svi for nå. Men nå er imidlertid hele ledelsen skiftet ut i Uganda, og vi har fått inn dyktige folk i alle ledd. Det vil forhåpentligvis gjøre oss enda bedre på sikt, sier Solberg.

Dette er saken:

I 2009 hevdet Child Africas tidligere senterkoordinator i den ugandiske byen Kabale at mange fadderbarn ikke fikk i nærheten av den hjelpen deres faddere sendte. Dette fortalte han Bistandsaktuelts journalist.

Bistandsaktuelts utsendte snakket den gang med flere foreldre og foresatte som, uavhengig av hverandre, fortalte det samme som den tidligere senterkoordinatoren. Flere andre tidligere ansatte bekreftet også koordinatorens påstander.

Bistandsaktuelt adopterte også en ti år gammel jente via Child Africas nettsider. En av våre journalister dro etter to måneder ned for å sjekke om hun hadde fått dekket skolegang, bøker og så videre. Det hadde hun ikke.

Child Africa aviste anklagene fra den tidligere senterkoordinatoren og Bistandsaktuelt. Ifølge organisasjonen var det en administrativ feil som var årsaken til at barnet Bistandsaktuelt hadde adoptert ikke hadde fått penger.

Ifølge ekteparet Solberg løy senterkoordinatoren og han hadde «betalt foreldre» for å gjøre det samme. Child Africa la også fram flere dokumenter som skulle vise at den tidligere ansatte og Bistandsaktuelt tok feil. 

Nå sier enda en tidligere senterleder, Michael Sabiiti, at barna ikke får det de skal. Han sier også at han flere av dokumentene som Child Africa lagde i 2009 var falske og at han var med på å lage dem. Også en tidligere rektor ved Child Africas skole sier at anklagene mot Kwesiga var falske og at Child Africa utnytter sårbare barn for å tjene penger.

Child Africa

Norsk stiftelse registrert i 1997. Styreformann er Rino Solberg fra Moss i Østfold. Hans ugandiskfødte kone Julie Solberg er eneste øvrige styremedlem. Hun er også direktør for organisasjonen i Uganda. 

Child Africa har siden 2007 samlet inn cirka 18 millioner kroner, hovedsakelig gjennom telefonsalg i Norge.  

Child Africa er også registrert som NGO (ikke-statlig organisasjon) i Uganda og Kenya.  Hoveddelen av aktivitetene foregår i Uganda, der har organisasjonen om lag 80 ansatte, driver to skoler og har ca 400 fadderbarn med individuelle faddere. Organisasjonen oppgir at den i tillegg også hjelper om lag 300 barn som ikke har faddere med skolegang, skolemateriell og mat. 

Child Africa er ikke medlem av Innsamlingskontrollen.

Ekteparet Rino og Julie Solberg fra Moss står bak den norske stiftelsen Child Africa. Organisasjonen samler inn penger i Norge, og driver blant annet to skoler i Uganda.  Foto: Gunnar Zachrisen 
Publisert: 14.05.2012 04.00.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.15.24