WFP/Muhammad Deab  2020, Bags, Box, Cooking Oil, Corona, Corona virus, Coronavirus, Coronavirus disease, Country Director, COVID, COVID-19, COVID19, Deir Ezzor, Emergency, Food, Food distribution, Health Emergency, Horizontal, Hygiene, June, Muhammad Deab, Oil, Pandemic, Physical distancing, Preparedness, Sacks, SARC, Social distancing, Syria, Syrian Arab Red Crescent, Virus, WFP, Man, Staff

Innbyggerne i den avsidesliggende byen Deir Ezzor i Syria får matvarer fra WFP.  Foto: WFP/Muhammad Deab

WFP mangler 40 milliarder kroner for å kunne øke innsatsen

Alvorlig sult truer 270 millioner mennesker de kommende månedene. Verdens matvareprogram (WFP) mangler 40 milliarder kroner for å kunne gi tilstrekkelig hjelp. Det er også fare for at mange av flyene som WFP drifter for hele den humanitære sektoren kan bli satt på bakken.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 04.09.2020 10.25.25

WFP lanserte i slutten av juni en ny humanitær appell på 4,9 milliarder dollar. Det er den største humanitære appellen i WFPs historie. Kun 977 millioner dollar er mottatt så langt. WFPs covid-19 innsats er for tiden kraftig underfinansiert. WFP har også bedt verdens samfunnet om 965 millioner dollar for å drifte logistikk og fly (Global Humanitarian Response Plan) som er ryggraden i hele det humanitære innsatsen når de fleste av de kommersielle flyene nå står på bakken. Så langt har de bare fått inn 242 millioner dollar til denne logistikkoperasjonen.

 

Store behov

Korona-pandemien har gjort at FN-organisasjonen oppjustert tallene over de som trenger akutt matvarehjelp fra 147 millioner til 270 millioner mennesker fram mot årsskiftet.

– Tallene til WFP er overveldende. Jeg er veldig bekymret for at de sekundære virkningen av pandemien blir enda vanskeligere enn selve helsekrisen i en rekke land. Vi vil se langsiktig matmangel og en rekke potensielle konflikter, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.  Denne uken hadde hun videomøte med WFP-direktøren David Beasley.

Det er et stort gap mellom behov og bistanden som er gitt. Hva sier du til landene som ikke bidrar nok?

– Jeg har samme budskap til alle: At humanitær assistanse er viktig her og nå, men at slike kriser varer nå lengre, er dypere og mer komplekse enn tidligere. Helsekrisen forsterker eksisterende humanitære kriser på en måten ingen kunne forutse i januar og februar. Allerede da visste vi at 2020 ville bli et tøft år med humanitære kriser. Det er viktig å trappe opp støtten, slik Norge har gjort, sier Eriksen Søreide til Bistandsaktuelt.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide i videomøte med WFPs David Beasley. - Norge gir oss fleksibilitet, utenriksministeren er min favoritt bistnadspartner i verden, sa Beasley. Foto: UD

 

Trenger fleksibilitet

Utfordringen for WFP er at bare fem prosent av pengene de får fra givere er det som kalles «fleksible» midler. Det vi si at de er ikke bunnet til bruk i bestemte land eller prosjekter, og gjør det mulig for organisasjonen å handle raskere og der behovene er størst. Norge er det femte største bidragsyter av fleksible midler til WFP. På det humanitære toppmøtet i Istanbul i 2016 forpliktet storgivere seg til å øke fleksible gaver til 30 prosent. Det har ikke har skjedd, trenden har gått motsatt vei.

– Økt støtte er viktig, men også hvordan støtten gis. For oss er hovedsaken å gi fleksibel støtte og samarbeide med partnere på bakken. Å gi kjernestøtte til organisasjoner som WFP bidrar til å øke deres fleksibilitet, sier Eriksen Søreide.

WFP er den største mottageren av norsk humanitær bistand i år, med 730 millioner kroner. Totalt er det satt av i overkant av 5,5 milliarder kroner til humanitær innsats på årets bistandsbudsjett.

– WFP er en svært viktig aktør som gjør god bruk av støtten vi gir, sier Eriksen Søreide.

 

Ringer presidenter

Lederen for Verdens matvareprogram (WFP)  David Beasely er stadig på farten, selv i disse korona-tider, for å skape blest om steder som trenger hjelp, og for å påvirke myndighetene i flere land til å holde flyplasser, havner og veier åpne for livsnødvendige forsyninger.

– Jeg har måttet ta en telefon til en statsminister eller en president og være litt «good cop, bad cop» fra tid til annen. Jeg har måttet forklare at ja din statsråd har de beste hensikter, men dersom du for eksempel stenger havnen, vil konsekvensene være store om 30 dager. Det er avgjørende å holde forsyningslinjer åpne, også for kommersielle aktører, sier Beasley.

Han påpeker at mens WFP sørger for matforsyninger til kanskje 130 millioner mennesker, så er det mange flere som får mat av kommersielle aktører.

– Disse kanalene må heller ikke stenges ned. Jeg snakket med Tony Blair (Storbritannias tidligere statsminister red.anm) og han sa at kuren kan bli verre enn selve sykdommen dersom vi ikke er forsiktig. Covid-pandemien og sult må hanskes samtidig og med fornuft, sier Beasley til Bistandsaktuelt.

– Det er helt avgjørende av vi klarer å både frakte helseutstyr for å bistå covid-krisen og samtidig sørge for matvarebehovene. Det er helt kritisk å skaffe mer penger. Uten penger for å få i gang programmer som gir folk en sikringsnett så kan tre ting skje: Massiv sult, opptøyer og protester eller omfattende migrasjon. I den situasjon er det billigere å komme inn tidlig for å stabilisere situasjonen enn å måtte løse krisene i etterkant, sier Beasley.

Han mener at pengemangel er det som primært hemmer WFP. Organisasjonen har hittil fraktet tusenvis av tonn med helseutstyr, og humanitære arbeidere i kriseperioden. Mye av matvarestøtten gis i form av pengeoverføring til sultrammede.

– Ofte er det mat å få i lokalsamfunnet, og da er det bedre at de som er fattige får penger slik at de selv kan kjøpe det de trenger. Det blir dermed også støtte til det lokale næringslivet. Om vi hadde kommet inn med mat utenifra mange steder hadde det gjort mer skade og forstyret det lokale markedet, sier Beasley.

 

 

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 04.09.2020 10.25.25 Sist oppdatert: 04.09.2020 10.25.25