En mor og hennes barn venter på å motta mat i byen Beira i Mosambik i mars 2019. Moren, som oppgir å hete Lina, måtte flykte da hjemmet deres ble ødelagt av syklonen Idai. Foto: Deborah Nguyen / WFP / AP / NTB

Slik bruker fredsprisvinneren norske bistandskroner

Verdens matvareprogram har i en årrekke vært en viktig partner for norsk humanitær bistand. Her er noen eksempler på hvordan FN-organisasjonen bruker den norske støtten.

Av Gunnar Zachrisen Sist oppdatert: 09.10.2020 11.53.52

WFP er verdens største humanitære aktør og har som sitt oppdrag å redde liv gjennom å bidra til matsikkerhet i konfliktsituasjoner og naturkatastrofer. Organisasjonen anslår selv at 86 millioner mennesker i rundt 80 land vil få hjelp inneværende år.

Her er tre eksempler på hvordan WFP bruker den norske bistanden, ifølge Utenriksdepartementets omtale i sitt forslag til statsbudsjett: 

 

Syklonen Idai

Syklonen Idai rammet Mosambik i mars 2019, og utløste en omfattende humanitær krise. Norge bidro med betydelige midler til den humanitære innsatsen, herunder 28 millioner kroner til Verdens matvareprogram (WFP), og 25 500 familier (127 500 mennesker) fikk støtte til å øke sine inntekter, gjenoppbygge levebrød og forbedre motstandskraften etter syklonen. 16 000 husstander mottok månedlige varekuponger til en verdi av USD 40 per familie og 16 000 husstander mottok bistand i form av mat i en periode på to måneder.

 

Tørke i Afrika

Norge inngikk i 2019 samarbeid med Verdens matvareprogram (WFP) for å redusere konsekvensene av ekstrem tørke i Afrika, gjennom værvarselbasert finansiering og tidlig handling.

Et annet WFP-prosjekt er «Farmer to Market Alliance», som kobler matproduksjon og markeder. I 2019 ble det etablert 278 nye markedssentre i Kenya og Rwanda. Disse ble brukt av 86 450 småbønder som solgte varer gjennom godkjente markedskanaler og verifiserte oppkjøpere til en verdi av USD 8 mill. Halvparten av bøndene var kvinner.

 

Støtte til skolemat i Malawi

I Malawi ga Norge støtte til skolemat gjennom Verdens matvareprogram (WFP). I alt 283 skoler var omfattet av den norske bevilgningen, og totalt 381 702 elever fikk et varmt måltid hver dag i 2019. Der det er mulig inngår skolene direkte avtaler med lokale bønder om å levere matvarer til skolemåltidene. Derved etableres bærekraftige matsystemer, og flere mennesker tar del i den formelle landbruksøkonomien.

 

Norsk kjernestøtte

I forslaget til statsbudsjett for neste år legges det opp til en norsk bevilgning til Verdens matvareprogram på 300 millioner kroner i såkalt kjernestøtte. Dette er på samme nivå som i 2019 og inneværende år.

I tillegg kommer øremerkede bidrag til enkeltland. 

I forslaget til statsbudsjett for neste år tas det til orde for en kraftig økt innsats innenfor kontantoverføringer og sosiale sikkerhetsnett. Også her nevnes WFP som en sentral partner for norsk bistand. 

WFP distribuerte i fjor fire millioner tonn matvarer og fordelte 1,5 mrd. dollar i kontantbaserte overføringer. Målet har vært å redusere sult. 36 pst. av disse bidragene gikk til innsats i Jemen, Syria og Sør-Sudan. I Irak har Norge støtte et UNHCR-program som har utbetalt kontanter for arbeidsinnsats.

 

UD tweeter gratulasjon

Norge er medlem av WFPs styre fra 2020 til 2022.

Utenriksdepartementet har tweetet denne gratulasjonen til bistandspartneren WFP:

Verdens matvareprogram

  • WFP distribuerte i fjor fire millioner tonn matvarer og fordelte 1,5 mrd. dollar i kontantbaserte overføringer
  • WFP har et todelt mandat, der rundt 80 pst. av ressursene går til den humanitære innsatsen. De resterende midlene går til forebygging og langsiktig utviklingsinnsats for å forhindre sårbarhet og framtidige matkriser.
  • WFP støtter bl.a. skolematprogrammer i over 60 land, som ofte har positive ringvirkninger for utdanning og lokal matproduksjon.
  • WFP har også ansvar for logistikk og transport i humanitære operasjoner. Denne innsatsen har blitt betydelig oppskalert som følge av covid19-pandemien. Arbeidet med å transportere humanitært personell, medisiner og nødhjelpsutstyr i og mellom land, og å sette opp feltsykehus for helsepersonell og humanitære arbeidere, er helt avgjørende for at humanitære aktører kan bli værende og bidra til beskyttelse og assistanse der behovene er størst, ifølge statsbudsjettdokumentet.
  • Organisasjonen har omlag 15.000 ansatte.

  • I 2019 sørget Verdens matvareprogram blant annet for at 4,5 millioner syrere over hele landet mottok månedlig matvarehjelp.
  • WFP får ikke kjernebidrag fra FN, men finansieres med frivillige bidrag fra stater, private organisasjoner, bedrifter og privatpersoner.
  • WFP mottok i 2019 beløp fra Norge tilsvarende 0,8 prosent av norsk bistand.

Kilde: St. Prop. nr. 1 - forslag til statsbudsjett 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 09.10.2020 11.53.52 Sist oppdatert: 09.10.2020 11.53.52