Martine Kristiansen jobber for Flyktninghjelpen. Foto: Ken Opprann

Ville jobbe med noe meningsfylt

– Jeg trodde at drømmejobben skulle stå klar så fort jeg var ferdig med utdannelsen min, men det viste seg kjapt at sånn var det ikke, sier Martine Kristiansen.

Av Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 24.02.2020 10.25.58

I dag jobber 27-åringen som HR-koordinator i Flyktninghjelpen, en jobb hun har hatt siden november i fjor. Hun har en bachelor i økonomi fra Universitetet i Agder og en Master i Human Resources (HR) fra University of Edinburgh.

–  Da jeg var ferdig med studiene, søkte jeg på en del jobber hvor utdannelsen min var relevant. Men de fikk jeg ikke. Da tenkte jeg at det var bedre å ta en jobb som ikke var knyttet direkte til utdannelsen enn å gå ledig. Jeg begynte som miljøarbeider på et asylmottak. Så ble jeg skiftleder, og deretter administrativ leder der, sier hun.

Kristiansen forteller at hun i utgangspunktet ikke hadde tenkt spesielt på bistandsbransjen, men at hun hele tida visste at hun ville jobbe et sted hvor hun føler at jobben betyr noe og hvor hun kan hjelpe folk.

Les også: Veien til drømmejobben gikk via Burundi

              Flykninghjelpen: Ansetter rundt 100 i Norge årlig

         

 

– Engasjement for flyktninger

–  Gjennom jobben på asylmottaket fikk jeg et engasjement for flyktninger og deres situasjon. Så jeg begynte å se etter jobber i Flyktninghjelpen. Etter hvert kom det en stillingsannonse som passet veldig godt til mine kvalifikasjoner. Og så fikk jeg jobben som HR-koordinator.

Kristiansen, som opprinnelig er fra Fredrikstad, forteller at hun stortrives i Norges klart største internasjonale hjelpeorganisasjon.

–  Det er utfordrende og veldig mye som skjer. Jeg jobber blant annet med internship-programmet vårt. Det er ikke så lenge siden jeg var student selv, så det er ganske lett for meg å relatere meg til de som søker jobb.

– Hvilke tips kan du gi unge som vil ha jobb i bransjen?

– Jeg tror at spesialisering kan være lurt, uten det kan man fort falle mellom to stoler. For meg var det lurt å ta en jobb, selv om det ikke var drømmejobben. All jobberfaring er nyttig. For min del viste jobben på asylmottaket seg veldig nyttig. Jeg fant en område som jeg ble veldig engasjert i og jeg fikk relevant erfaring.

 

Hadde ettertraktet kunnskap

Camilla Øien har bare jobbet en uke i Redd Barna da vi treffer henne i organisasjonens lokaler i Storgata 38 i Oslo.

– Den første uka har vært rimelig hektisk, masse møter. Mye å sette seg inn, særlig for meg som ikke har vært borti bistand før, sier hun.

Øien er utdannet lektor, og har tidligere jobbet tre år i et firma som blant annet hjelper norske skoler med hvordan de bør bruke teknologi i undervisningen. 29-åringen forteller at hun lenge har hatt lyst til å jobbe internasjonalt, men var usikker på hvordan hun skulle få det til.

Men så viste det seg altså at hun hadde erfaring og kunnskap som Redd Barna etterspurte. Jobben i utdanningsseksjonen, hvor hun hovedsaklig skal jobbe med utdanningsteknologi, fikk hun i konkurranse med 78 andre søkere.

– Min inngangsbillett var nok at jeg hadde jobbet med teknologi og utdannelse, at jeg hadde spesialkunnskap på det feltet, sier Øien.

 

Midtøsten-studier

Som en del av lektorutdannelsen sin tok Øien et årsstudium i Midtøsten-studier. Hun har studert persisk, og har også jobbet som praktikant i seks måneder på den norske ambassaden i Teheran. Hun har også engasjert seg mye i frivillig arbeid, blant annet i Røde Kors.

–  Jeg vet ikke hvor viktig det var at jeg hadde jobbet i utlandet og engasjert meg frivillig, men det trakk i alle fall ikke ned, sier hun.

Øien forteller at hun gleder seg veldig til å dra ut for å se hvordan Redd Barna jobber i utviklingsland.

– Jeg håper jo også at det kan åpne seg muligheter for å jobbe internasjonalt etter hvert, og jeg tar gjerne et lengre opphold «ute», sier hun.

Fem tips

Her er fem tips til potensielle bistandsarbeidere – fra de som rekrutterer:

Engasjér deg! Gjerne gjennom å jobbe frivillig. På den måten får du nyttig erfaring og bygger nettverk.

Reis! Jobb eller studier, særlig i utviklingsland, kan gi nyttig erfaring. Det viser også at du er en person som er robust nok til å være hjemmefra en stund.

Spesialkunnskap er bra. Er du spesialist og/eller har du kunnskap og utdannelse innenfor et bestemt område eller tema, kan det gjøre at det er lettere å få jobb i mange av hjelpeorganisasjonene.

Språk er alltid et pluss. Gode engelskkunnskaper er ofte et minstekrav. Snakker du i tillegg et annet språk, er det et ekstra pluss. Fransk og arabisk er etterspurt.

Vær fleksibel! Kanskje må du jobbe med noe annet før du får jobb i bistandsbransjen. Eller kanskje må du ta en dårlig betalt jobb i et annet land. Men med litt tålmodighet, en passelig mengde fleksibilitet og en god porsjon strategisk tankegang er en jobb i norsk «bistandsbransje» mulig.

Camilla Øien jobber for Redd Barna. Foto: Ken Opprann

Publisert: 24.02.2020 10.25.58 Sist oppdatert: 24.02.2020 10.25.58