Korona-krisen har ført til at millioner av barn nå står uten skole. Bøkene i Det globale bibliotek kan bidra til å lære disse barna å lese hjemmefra. Her gjør ti år gamle Renato skolearbeid hjemmefra under koronautbruddet i Santiago, Chile, 30. mars i år. Foto: Ivan Alvarado / Reuters / NTB scanpix

Tilbyr e-bøker som tiltak mot korona-stengte skoler

To år etter at det ble lansert inneholder et norskstøttet digitalt bibliotek lesebøker på 42 ulike språk. Nå promoteres biblioteket for å gi leseopplæring til elever i land med korona-stengte skoler, forteller prosjektleder Liv Marte Kristiansen Nordhaug.

Av Eivind Lindboe Sist oppdatert: 10.04.2020 12.20.26

I 2018 ble Det globale digitale biblioteket lansert for å gi barn tilgang til lesebøker på et språk de forstår. Prosjektet mottar totalt nærmere 20 millioner kroner i støtte fra Norad.

Bøkene i det globale biblioteket kategoriseres som enten klasseromsbøker eller biblioteksbøker. Klasseromsbøkene er lærebøker for lesing som må være i henhold til pensum. Disse bøkene må også godkjennes av utdanningsmyndighetene i de landene der dette språket brukes i klasserommet, sier Norads prosjektleder.

Biblioteksbøkene er mer for mengdelesing. Også denne kategorien stiller krav til både kvalitet og tilpasning av bøker til riktig leseferdighetsnivå, oppgir Nordhaug. Det stilles imidlertid ikke krav til at biblioteksbøkene skal godkjennes av myndigheter for bruk i klasserommet.

Skrivingen og utviklingen av lesebøkene biblioteket tilbyr finansieres av USAid og andre aktører. Biblioteket finansierer ikke egne bøker, men samler inn andres åpent lisensierte verker, og er prisgitt det andre lager, forteller Norads prosjektleder.

 

Vil motvirke effekten av korona-stengte skoler

Vi leser at millioner av barn nå står uten skole som følge av «korona-tiltak». Gjør dere nå noe spesielt for å bruke Det globale biblioteket som et virkemiddel for å motvirke dette?

– Ja. Vi promoterer nå både Det globale digitale biblioteket og EduApp4Syria-spillene (to Norad-initierte spill som gir barn leseopplæring, red. anm.) aktivt som åpne læringsressurser for lesing overfor norske og internasjonale samarbeidspartnere, blant annet gjennom utsending av dette dokumentet.

Nordhaug forteller at det også vil bli utført en egen nettseminar-kampanje i samarbeid med UNESCO og andre internasjonale partnere. Målet er å hjelpe aktører som vil oversette bøker fra Det globale digitale biblioteket til andre lokale språk.

– Vi tilrettelegger for oversettelse til mer enn 300 språk, sier Nordhaug. Hun legger til at disse oversettelsene er til eget bruk, og ikke vil bli gjort automatisk tilgjengelige i Det globale biblioteket. Årsaken er at det er egne rutiner for kvalitetssikring av bøker som skal inn på biblioteksplattformen.

 

Prosjektleder Liv Marte Kristiansen Nordhaug forteller at Det globale digitale biblioteket promoteres som et tiltak mot korona-stengte skoler. Hun sier at det blant annet vil bli lagt til rette for at bøkene i Det globale digitale biblioteket oversettes til flere hundre språk.

Regner med økt bruk som følge av korona-utbruddet

I 2018 gikk en rekke aktører sammen om å opprette Den globale bokalliansen. Nordhaug forteller at denne alliansen består av flere store organisasjoner, deriblant UNESCO, UNICEF, Verdensbanken, USAID og Internasjonale Redd Barna. Norad er også medlem, på vegne av Norge.

Alliansen skriver på egne nettsider at de globale utdanningsproblemene som følger av korona-utbruddet gjør at barns leselæring må fortsette hjemmefra. Ved å tilgjengeliggjøre bøker på språk barn forstår kan Det globale biblioteket bidra til denne leselæringen, skriver alliansen.

– GDL (Det globale digitale biblioteket, red. anm.) er et flaggskip-initiativ innenfor Den globale bokalliansen, sier Nordhaug.

Nordhaug forteller at Norad, som medlem av bokalliansen og ansvarlig for Det globale digitale biblioteket, leder arbeidet med å opprette en søkefunksjon på tvers av plattformer for åpent lisensierte læringsressurser for lesing. Søkemotoren lanseres i midten av mai i år, og skal gjøre det lettere å finne lesebøker og spill på flere språk.

– Når vi går på lufta med søket, kommer vi til å ha minst 150 språk tilgjengelig. I løpet av 2020 kommer vi til å gjøre tilgjengelig ressurser på minst 250 språk.

 

– Skal bidra der vi har fortrinn

Andre organisasjoner prøver også å finne måter å tilby fjernundervisning under det pågående korona-utbruddet. Samarbeider dere med andre organisasjoner om å lære barn å lese under den pågående pandemien?

 – Vi kommer til å samarbeide med sekretariatet i Bokalliansen om kommunikasjonsaktiviteter og med UNESCO, ADEA og andre aktører om noen mer landspesifikke aktiviteter.

Nordhaug forteller at bibliotekets rolle under pandemien vil være å gjøre åpent lisensierte lesebøker tilgjengelige på ulike språk. På den måten kan blant annet utdanningsmyndigheter, lærere, foreldre og de øvrige organisasjonene i bokalliansen bruke disse bøkene i felt.

– Vi er veldig opptatt av koordinering, og at vi skal bidra der vi har et fortrinn.

Bøker fra Det globale digitale biblioteket brukes allerede ved mange ulike leseaktiviteter. Nordhaug forteller at Norad regner med at antall personer som bruker disse bøkene vil øke nå som det blir et større fokus på å finne læringsressurser på ulike språk som kan brukes digitalt hjemmefra.

 

Høytlesning over radio kan utgjøre en forskjell

For å nå ut til barn i områder med begrenset digital infrastruktur og tilgang til mobile enheter, foreslår Norad høytlesning over radio av bøkene i Det globale digitale biblioteket.

– Hvordan kan høytlesning over radio bidra til å lære barn å lese?

– Vi ønsker jo at alle barn har fysisk eller digital tilgang til bøker på et språk de forstår, men mange steder er ikke dette realistisk. At barn hører bøker lest opp over radio, på et språk de kjenner, kan bidra til å utvide ordforrådet deres og stimulere fantasien og leseinteressen.

For å få praktisert og opparbeidet grunnleggende leseferdigheter, anslår vår samarbeidspartner USAid at barn bør ha lest minst 50 bøker, sier Norads prosjektleder. Hun forteller at barn som akkurat har begynt å lære å lese, bør ha tilgang på bøker som har et innhold de kan kjenne seg igjen i.

 – For da har du sannsynligvis et ordforråd som gjør at du i hvert fall kjenner til en del av ordene du skal prøve å avkode.

Klasseromsbøkene på for eksempel etiopiske språk, har et ganske lokalt tilsnitt, forteller Nordhaug.

– Det er ganske gjenkjennbart innhold. Men på arabisk og engelsk har vi for eksempel en bok på rim som viser en jente med rosa hår i et romskip. Vi har begge deler.

At barn hører bøker lest opp over radio, på et språk de kjenner, kan bidra til å utvide ordforrådet deres og stimulere fantasien og leseinteressen.

Liv Marte Kristiansen Nordhaug

Siste nytt

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 10.04.2020 12.20.26 Sist oppdatert: 10.04.2020 12.20.26