Raftostiftelsens leder, Jostein Kobbeltvedt, hadde sammen med fire andre menneskerettighetsorganisasjoner nylig et møte med utenriksminister Ine Eriksen Søreide, der de drøftet koronapandemien. Som så mange andre var det fra hjemmekontor. Foto: UD

Bruker korona-unntakslover for å kneble opposisjonen - men det er håp

Regimer over hele verden bruker unntakslover for å slå ned opposisjon. Likevel er det lyspunkter: Politiske fanger slippes fri, flere blir menneskerettsforkjempere, mange skjønner de er i samme båt og demokratier har vist seg effektive i kampen mot viruset. Bistandsaktuelt har snakket med to menneskerettstopper.

Av Ester Nordland Sist oppdatert: 22.05.2020 10.39.45

Mary Lawlor, tiltrådte 1. mai som FNs spesialrapportør for menneskerettighetsforkjempere. Hun sier at situasjonen for menneskerettighetsforkjemperne er blitt forverret etter koronapandemien.

- Mange av dem sitter allerede i fengsel. Forholdene i de fleste av verdens fengsler er allerede svært dårlige. Men på grunn av korona-pandemien er det blitt enda farligere å sitte i fengsel. Fangene har ingen mulighet til sosial distansering, god håndhygiene og det er stor mangel på helsehjelp. Det gjør at de lettere risikerer å bli covid-19-syke. De som sitter fengslet får ofte underliggende sykdommer som diabetes, astma og pusteproblemer.

 

Lyspunkter

Men det er håp:

- På grunn av pandemien frigir regjeringer i hele verden fanger. I Iran er for eksempel 40 prosent av fangene satt fri. Men i noen land, som Iran og Bahrain, blir ikke menneskerettighetsforsvarere sluppet fri. Disse burde ikke vært i fengsel i det hele tatt. I hvert fall burde de bli behandlet på samme måte som resten av fangebefolkningen og sluppet fri, sier Mary Lawlor til Bistandsaktuelt. Hun har blant annet startet opp organisasjonen Front Line Defenders, ledet Amnestys Irlands avdeling og siden 2017 har hun vært med i Det norske menneskerettighets-fondets råd.

Lawlor peker på at journalister gjerne er menneskerettighetsforsvarere.

- Når det gjelder journalister ser vi at det særlig er de som dekker covid-19 som blir rammet. De blir trakassert og truet, fordi de tar opp måten pandemien blir håndtert på, sier Lawlor og trekker fram Kina, El Salvador, Irak, Tyrkia, Serbia, Egypt, Iran, Hviterussland og Vietnam.

 

Filippinene

- Covid-19 er unnskyldningen mange regjeringer bruker for å presse gjennom unntakslovgivning. Det vedtas utstrakte unntakslover i mange land verden over, sier Lawlor.

- Alle skjønner at det må være restriksjoner, men flere land bruker lovene på en svært omfattende måte.  På Filippinene er det for eksempel vedtatt av unntakslovene skal vare ut 2022.

Hun forteller at president Duterte håndhever lovene strengt. Fattige i Manila, som protesterte mot at de ikke hadde mat, ble truet med at de ville bli skutt om de tok til gatene og brøt karantene-reglene.

- I kjølvannet av koronapandemien er det enda flere drap på menneskerettighetsforkjempere, som forsvarere av urbefolkningsrettigheter og kvinnerettigheter. I Columbia ble seks slike aktivister drept i ulike angrep. 19. mars.

- Folk er veldig sårbare når de er i isolerte. De kan bli tatt av folk som vil bli kvitt dem, sier Lawlor. - Når ingen vet om hva som skjer med dem, og journalister ikke kan skrive om dem, er det vanskeligere å beskytte dem.

 

Tar opposisjonelle

- Mange autoritære regimer bruker vel muligheten nå til å stramme inn, slik at de kan få has på brysomme menneskerettighetsforkjempere?

- Ja. Det er mange eksempler på det. Hvis det har vært folk du har ønsket å bli kvitt eller «nøytralisere», er dette en drømmesituasjon for deg. Ingen journalister skriver om det. Ingen har mulighet til å protestere, for ingen kan møtes for å ta til motmæle.

Lawlor viser til 18. april i Hong Kong. Da ble 15 demokratiaktivister arrestert. Begrunnelsen var at de hadde organisert en demonstrasjon året før!

- Kvinnelige aktivister er ofte utsatt for angrep fra samfunnet, men mange ganger opplever de også angrep fra egen familie på grunn av kulturelle stereotypier om hvordan kvinner skal oppføre seg. Det gjelder også LHBT-aktivister. (Lesbiske, homofile, bifile og transkjønnede red.anmerkning). Disse er i større fare nå som de må være mer hjemme og ikke kan bevege seg i samfunnet.

- I Uganda ble jeg fortalt fra en kvinnelig menneskerettighets-forsvarer, hvor vanskelig det er blitt nå som de er stengt inne med familien sin. De blir lettere kontrollert og straffet.

Lawlor forteller at selv de som vil jobbe humanitært utsetter seg for risiko. I Uganda ble en velbemidlet mann som ville dele ut mat til enker, foreldreløse og eldre arrestert fordi presidenten mente at all hjelp skulle gå gjennom regjeringen.

 

Det er håp

- Menneskerettighetene har de seneste årene opplevd tilbakeslag. Nå kommer pandemien på toppen av dette?

- Ja. Men det er likevel håp. Vanlige folk ser nå at ingen hær i verden kan beskytte dem mot en pandemi. Alle er redde for hvor viruset nå skal ramme, om det vil ramme dem eller noen de har kjær. Det er en felles fiende man ikke kan se.

Mary Lawlor peker på helsearbeidere som setter sine liv i fare også er blitt menneskerettighets-forsvarere. De vil ikke la seg skremme til taushet. - Jeg tror folk nå lettere kan forstå hvordan menneskerettighetsforsvarere har det. De er alltid i fare.

- Menneskerettighetsforsvarere arbeider for folks beste hele tiden. De forsvarer kvinnerettigheter, arbeider mot fattigdom eller mot ulovlig gruvedrift, sier Mary Lawlor som så mange andre jobber på hjemmekontor fra sitt hjem i Irland.

Hun er på et virvar av forskjellige nett-plattformer med menneskerettighets-forsvarere verden over.

 

Raftostiftelsen

Jostein Kobbeltvedt er daglig leder av Raftostiftelsen, som er en ideell organisasjon som arbeider for å fremme menneskerettighetene. Bistandsaktuelt spør ham hvordan koronapandemien har forverret situasjonen for menneskerettighetene i verden.

- Det tydeligste er at det er blitt vanskeligere å samle folk og organisere seg. De aller fleste har ikke de digitale mulighetene vi har til å kjøre i gang webinarer fra hjemmekontor. Hvem er det nå som kan ha kontakt med FN-organisasjoner? På toppen av dette ser vi også mange målrettede angrep på menneskerettighetsaktivister, der man bruker unntakslover til å gå lenger enn man ellers ville gjort, for å begrense arbeidet deres.

Han sier at myndigheter bruker unntakslover slik at de kan sette til side demokratiske prosesser. De bruker mer overvåkning, begrenser forsamlingsfriheten og slår ned på kritisk presse ved å beskylde dem for «fake news».

Kobbeltvedt sier at menneskerettighetsaktivister i for eksempel Uganda er blitt beskyldt for å spre viruset. Det gjelder for eksempel Raftopris-mottakeren, Frank Mugisha, fra organisasjonen Sexual Minorities i Uganda.

 

Demokratier virker

Vi ber Kobbeltvedt svare på om det finnes håp.

– Håpet er at vi ser at det er demokratiske samfunn som har høyt tillit mellom folk og høy tillit mellom folk og myndigheter. Det er demokratier som klarer å skape tillit til de tiltakene man setter i verk og klarer å få folk med på en dugnad. Demokratiske land har vist seg mer effektive i å bekjempe viruset. 

- For å få folk med på en dugnad så er man avhengig av åpenhet, at de som blir berørt blir hørt og at journalister kan jobbe fritt.

- Men i mange land bruker man pandemien som et påskudd til å legitimere en sterk og autoritær stat, som er tilsynelatende handlekraftig. En del av disse statene ber sine borgere gi opp deres personlige frihet mot å garantere deres velferd, sier han og spår at når økonomien forverres på grunn av pandemien vil autoritære stater bli enda mer opptatt av å finne syndebukker.

 

Møtte utenriksministeren

Jostein Kobbeltvedt er talsperson for en gruppe på fem menneskerettighetsorganisasjoner som arbeider overfor norske myndigheter rundt situasjonen for menneskerettighetsforkjempere.

Det var nettopp et digitalt møte mellom Raftostiftelsen, Helsingforskomiteen, Menneskerettighetsfondet, Human Rights Watch Network, Amnesty Norge og utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

De framhevet overfor utenriksministeren at det er viktig at Norge bidrar til å vise betydningen av demokrati for å bekjempe en pandemi.

- Norge har hatt av de mest inngripende tiltakene siden krigen. Det må ikke bli brukt til å legitimere mer drastiske tiltak i andre land. Han sier at Norge må være seg bevisst hvilken historie man forteller nå som vi søker oss en plass i FNs sikkerhetsråd.

– Mye bistand gis til aktiviteter ute, sier Kobbeltvedt. Han frykter at flere ikke-statlige organisasjoner kan gå dukken når de ikke lenger får den bistanden de har fått tidligere.

Mange ambassader har sendt folk hjem, FN sender ikke lenger folk på spesialoppdrag i løpet av 2020. Det blir vanskeligere å fange opp menneskerettighetsbrudd.  Nå mer enn noensinne trenger vi at UD og norske ambassader oppsøker menneskerettighetsforsvarere. 

- Norske ambassader er viktige øyne og ører ute. De har ofte bred kontakt med menneskerettighets-miljøet. De gjør at Norge får informasjon, de bidrar til å gi en viss beskyttelse og legitimitet til menneskerettighets-forkjempere i ulike land., sier Kobbeltvedt som er redd for at det i skjul av pandemien kan skje alvorlige brudd på menneskerettighetene.

 

 

 

Front Line/Kamil Krawczak

 - Regjeringer verden over bruker pandemien som unnskyldning til å presse igjennom unntakslover, sier Mary Lawlor som er nyutnevnt som FNs spesialrapportør for menneskerettighetsforkjempere. Foto: FN

Foto: Kamil Krawczak
Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 22.05.2020 10.39.45 Sist oppdatert: 22.05.2020 10.39.45