Veien til «drømmejobben» i bistandsbransjen har vært lang for Joachim Mikalsen. Men nå har 27-åringen fått et vikariat i Kirkens Nødhjelp. Her er han ute på sin første jobbreise alene, for KN i Sudan. Foto: Privat

Veien til drømme-jobben gikk via Burundi

Konkurransen om drømmejobben i bistandsbransjen er hard. Særlig hvis du er ung og nyutdannet. Men det er mange veier til målet. Joachim jobbet gratis på landsbygda i Burundi for å få erfaring.

Av Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 21.02.2020 14.00.36

 Jeg ringte, sendte utallige eposter og masse søknader. Noen ganger fikk jeg svar, andre ganger fikk jeg ikke det en gang. En sjelden gang kom jeg på intervju, men nådde ikke opp. Det var rett og slett ganske slitsomt, sier Joackim Mikalsen.

27-åringen smiler litt når han forteller om sin kronglete vei fram til der han er i dag: i Kirkens Nødhjelp, med jobb som logistikkrådgiver. Riktignok har han bare et vikariat, men vikariatet er forlenget.

Og kanskje aller viktigst: stillingen i KN har gitt han det alle nyutdannede tørster etter og sårt trenger: jobberfaring. Det var nemlig det som var den aller største bøygen da Mikalsen for rundt 3 år siden begynte å søke jobber i bistands- og utviklingsbransjen.

 

Litt tilfeldig

Mikalsen, som opprinnelig er fra Mesnali utenfor Lillehammer, forteller at han på ingen måte var blant dem som «alltid hadde visst» hvilken utdannelse og jobb han så for seg.

En jobb innen bistand og utvikling hadde han overhodet ikke tenkt på. Men da noen venner av ham skulle studere i Oslo, ble Mikalsen med. Han startet på siviløkonomstudiet på BI. Det var der han for første gang kom borti noe som hadde med bistand og humanitær hjelp å gjøre. Som en del av studiene.

En av professorene på BI, Marianne Jahre, forsket nemlig på «humanitær logistikk». Sammen med en annen student endte Mikalsen opp med å skrive en masteroppgave om hvordan Flyktninghjelpen kan effektivisere bruken av de humanitære lagrene sine.

– Dette var jo en kjempespennende tematikk. Etter at vi var ferdig med oppgaven, og blant annet hadde besøkt Flyktninghjelpen i Jordan, visste jeg at dette var noe jeg ville jobbe med, sier han.

Men én sak er å ville jobbe i en bistandsorganisasjon, noe annet er å få jobb. Det viste seg at det ikke er så lett for en nyutdannet 24-åring, som stort sett hadde arbeidserfaring fra Kiwi, å få en fot innafor.  

– I ettertid ser jeg at jeg var for opptatt av de norske organisasjonene. Det er jo tross alt begrenset hvor mange logistikkjobber de har. Så jeg begynte også å søke andre jobber i ulike hjelpeorganisasjoner, som resepsjonist og så videre.

Men Mikalsen hadde jo ikke erfaring fra den typen jobber heller. – I en ganske lang periode gitt det veldig trått, erkjenner han.

 

Nettverk hjelper

Men så sommeren 2016: endelig litt flyt for «vår mann» fra Mesnali…

Via professor Jahre på BI ble han anbefalt til en stilling som forskningsassistent tilknyttet en forskningsgruppe på humanitære spørsmål ved den franske høyskolen INSEAD. Etter et kjapt intervju på Skype var jobben hans, og noen uker senere var Mikalsen på plass i Frankrike.

Han trivdes i jobben, men etter to og et halvt år begynte han å se etter noe annet. Og igjen gikk det trått.

– Jeg søkte mange jobber, men manglet fortsatt erfaring fra en bistandsorganisasjon. Via noen kontakter i FN fikk jeg tips om en jobb for en liten amerikansk organisasjon basert i New York. Jobben var ulønnet, og de var egentlig ute etter en student. Vi var enige om at jeg var overkvalifisert, men de foreslo at jeg dro til Burundi og jobbet ulønnet for dem der i stedet. Hvorfor ikke, tenkte jeg, sier Mikalsen.

På landsbygda i Burundi jobbet han med logistikk og mye annet. Etter tre måneder i landet var det igjen professor Jahre på BI som hjalp sin tidligere student videre. Hun gjorde ham oppmerksom på et vikariat som var utlyst i Kirkens Nødhjelp, en jobb som passet kvalifikasjonene hans som hånd i hanske.

Han søkte, og 1. mars 2019, på Mikalsens 27-årsdag, fikk han beskjed om at vikariatet var hans.

– Det var en fin presang! Jeg var veldig glad for det, og følte virkelig at jeg hadde jobbet for å få det vikariatet.

Opprinnelig var vikariatet som logistikkrådgiver for 12 måneder, men det er nå blitt forlenget, ut 2020.

Mikalsen har allerede vært på Kirkens Nødhjelp-oppdrag i Kenya og Somalia. Når vi snakker med han, skal han straks ut på sin første jobbreise for KN alene: 3 uker til Sudan.

– Jeg stortrives. Det neste målet er selvfølgelig fast jobb. Men nå har jeg fått praksis, og da er alt uansett mye lettere. Etter hvert vil jeg gjerne jobbe internasjonalt, sier han.

– Har du noen tips til andre som gjerne vil inn i bransjen?

– Ikke gi opp! Jeg måtte jo gå en del omveier. Og man må tåle litt motgang. Her om dagen fikk jeg faktisk mail angående en jobb jeg søkte på i 2018 – med beskjed om at jeg ikke fikk den.

Mikalsen ler, litt oppgitt over hvordan arbeidsgivere kan forholde seg til arbeidssøkere.

– Et annet tips: Bygg nettverk. Uten hjelp fra professor Marianne Jahre hadde jeg ikke vær der jeg er nå.

Her er fem tips til potensielle bistandsarbeidere – fra de som rekrutterer:

 

Engasjér deg! Gjerne gjennom å jobbe frivillig. På den måten får du nyttig erfaring og bygger nettverk.

Reis! Jobb eller studier, særlig i utviklingsland, kan gi nyttig erfaring. Det viser også at du er en person som er robust nok til å være hjemmefra en stund.

Spesialkunnskap er bra. Er du spesialist og/eller har du kunnskap og utdannelse innenfor et bestemt område eller tema, kan det gjøre at det er lettere å få jobb i mange av hjelpeorganisasjonene.

Språk er alltid et pluss. Gode engelskkunnskaper er ofte et minstekrav. Snakker du i tillegg et annet språk, er det et ekstra pluss. Fransk og arabisk er etterspurt.

Vær fleksibel! Kanskje må du jobbe med noe annet før du får jobb i bistandsbransjen. Eller kanskje må du ta en dårlig betalt jobb i et annet land. Men med litt tålmodighet, en passelig mengde fleksibilitet og en god porsjon strategisk tankegang er en jobb i norsk «bistandsbransje» mulig.

Siste nytt

Publisert: 21.02.2020 14.00.36 Sist oppdatert: 21.02.2020 14.00.36