Korona-pandemien har forverret flere allerede eksisterende kriser i Midtøsten og Nord-Afrika. Verdens matvareprogram leverer mat i Jemen. Foto: NTB scanpix

UNDP: Utviklingen satt tilbake med 20 år

I Jemen er utviklingen satt tilbake med mer enn 20 år det siste året. Det er et land som allerede før koronapandemien var et av de største kriseområdene i verden. Flere land i regionen opplever det samme.

Av Eva-Kristin Urestad Pedersen Sist oppdatert: 09.06.2020 08.30.46

– Sammen med Imperial College i London har vi laget analyser som tilsier at i beste fall vil 55 prosent av befolkningen i Jemen bli smittet, og 42 000 mennesker vil dø av koronaviruset, forklarer Auke Lotsma, landdirektør for FNs Utviklingsprogram (UNDP) i Jemen.

Mens koronaepidemien i Europa er i ferd med å komme under kontroll, satte UNDP mandag fokus på virkningene pandemien har i Midtøsten og Nord-Afrika (MENA-regionen), inkludert Jemen, Somalia og Sudan.

 

Helsearbeidere har ikke fått betalt på fire år

Auke Lotsma forklarer fra kontoret sitt i Aden, at situasjonen i Jemen er ekstremt komplisert fordi ulike grupper ikke bare kontrollerer forskjellig regioner, men også ulike tjenester.

– Det gjør det veldig vanskelig å få til en enhetlig tilnærming til pandemien, forklarer landdirektøren.

I tillegg sliter landet med mange andre helserelaterte problemer, med hyppige utbrudd blant annet av kolera, dengue-feber, meslinger og difteri. I tillegg har mange helsearbeidere ikke blitt betalt på flere år, mens mange av har flyktet landet .

– Det er rett og slett ikke mulig for Jemen å takle denne situasjonen, understreker Lotsma. Mange soldater i de ulike militære gruppene er også blitt rammet av viruset.

 

Somalia hadde gjort store fremskritt 

Hele den utvidede Midtøsten-regionen er rammet av koronaviruset, selv om mangelfull testing og upålitelig rapportering gjør det vanskelig å fastslå hvor stor utbredelse sykdommen har. Samtidig sier landdirektørene for UNDP i Somalia og Irak at smittetoppen i begge land først er ventet i august.

– Det er vanskelig å snakke om et sammenbrudd i helsetjenestene, sier Jocelyn Mason, landdirektør i Somalia, – når disse helsetjenestene knapt eksisterer.

Ifølge Mason rammer koronakrisen Somalia på et tidspunkt hvor landet har gjort store fremskritt på mange fronter, både politisk og økonomisk. Blant annet planlegges det valg i landet til neste år.

– Vi jobber for at disse fremskrittene ikke skal reverseres, understreker Mason. Han legger til at det er en stor økonomisk byrde for Somalia at de mange somaliere som er flyttet ut av landet og som sender penger hjem til familiene sine er rammet av nedstengning i landet de jobber i, slik at disse pengene ikke lenger kommer frem. 

– Verdien av slike hjemsendte penger er ventet å gå ned med 40 prosent.

I tillegg sliter Somalia med væpnet konflikt, oversvømmelser og den verste gresshoppe-invasjonen på 25 år.

 

Virus som kureres med hvitløk

Mason forteller også at det er vanskelig for mange somaliere å oppføre seg på en måte som hemmer smitte. Han sier også at det verserer mange usannheter om viruset i Somalia, slik som at muslimer ikke kan bli smittet, eller at sykdommen kan kureres med hvitløk.

– Vi i UNDP forsøker å spre pålitelig informasjon via mobilnettverket, som er godt utbygd i Somalia, sier Mason.

 

Økning i kjønnsbasert vold

Mange steder har også den kjønnsbaserte volden økt i sammenheng med koronapandemien. Ifølge Jocelyn Mason, antas det at kvinnelige omskjæringer i Somalia vil øke under krisen, mens man i Irak har sett en antatt økning på hele 40 prosent i kjønnsbasert vold, med kvinner som ofre.

– Mye av problemet ligger i at kvinner er avskåret fra de hjelpetilbudene som vanligvis finnes, sier Zena Ali Ahmad, landdirektør for UNDP i Irak. Hun legger til at landets mange internt fordrevne flyktninger er i samme situasjon.

Ifølge Ahmad henger dette også sammen med de store kuttene i penger som brukes på offentlige tjenester, dette som en konsekvens av den økonomiske krisen og spesielt fallet i oljeprisene. – For de mest sårbare deler av befolkningen, står valget mellom å respektere nedstengningen, eller å gå ut å forsøke å skaffe mat, forklarer Ahmad.

– Dette er et land der to tredjedeler av arbeidsstyrken jobber i den uformelle sektoren, understreker hun.

 

En krise i krisen

Hele regionen, inkludert de nord-afrikanske landene, er allerede preget av store kjønnsforskjeller, høy arbeidsledighet blant unge, og, mange steder av fortsatt væpnet konflikt. Koronakrisen har også svekket båndene mellom befolkning og styremakter i de ulike landene, selve den sosiale kontrakten.

– Koronapandemien er derfor en krise i krisen, forklarer Sarah Poole, som er regionaldirektør for MENA-regionen i UNDP.

– Utfordringen nå ligger i å bruke denne krisen til å jobbe med lokale partnere for å sørge for at gjenoppbyggingen vil bli så solid som mulig, i alle sektorer, sier Poole.

– Vi kan bygge bedre strukturer enn de finnes nå. Men gjenoppbyggingen vil bli en langvarig prosess, understreker hun.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 09.06.2020 08.30.46 Sist oppdatert: 09.06.2020 08.30.46