AFP or Licensors  Horizontal, unrest, health, hospital

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein og Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, frykter begge at korona-viruset kan ramme særlig hardt i land med mye fattigdom og svakt helsevesen. På bildet, fra Leger Uten Grenser sykehus i Malakal i Sør-Sudan, passer Nyapatch Ojang på sønnen Benjamin Kaunda som har lungebetennelse. Foto: Albert Gonzales Farran / AFP/ NTB scanpix.

Ulstein frykter katastrofale følger i fattige land

– Koronasmitten kjenner ingen grenser, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF), som frykter følgene når viruset sprer seg til sårbare og fattige land.

Av NTB/Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 13.03.2020 11.04.35

Koronasmitten lammer nå samfunn med god beredskap og et godt utbygd helsevesen. Hva vil skje når viruset spres i mer sårbare land med svake helsesystemer, spør Dag-Inge Ulstein.

KrF-statsråden tar nå til orde for en storstilt internasjonal dugnad.

– For å bekjempe denne pandemien må vi umiddelbart igangsette nødvendige forebyggende tiltak både her hjemme og internasjonalt. En koordinert internasjonal innsats må til nå for å redde liv og begrense langsiktige og omfattende negative økonomiske konsekvenser over hele verden, sier han.

 

Frykter spredning i Afrika

Ulstein frykter særlig følgene pandemien kan få i Afrika. Han trekker fram et land som Sør-Sudan, der deler av befolkningen alt sulter og en spredning kan få katastrofale følger.

På hele kontinentet, inkludert Nord-Afrika, er det hittil bare registrert 130 smittede og tre dødsfall, ifølge nyhetsbyrået AFPs oversikt. 

– Selv om flere land enda ikke har registrerte tilfeller, må vi ta høyde for at det kan være mørketall. Det er også grunn til å tro at en rekke land ikke har tilstrekkelig med kapasitet til å teste for og håndtere eventuelle utbrudd, påpeker utviklingsministeren.

Helsearbeidere mangler også beskyttelsesutstyr og vil derfor bidra til at smitten fortsetter å spre seg. Rike land som Norge må nå bidra, mener Ulstein.

 

WHO ber om bidrag

WHO ber nå om drøyt 6,8 milliarder kroner til øyeblikkelige og forebyggende tiltak fram til april og fikk torsdag løfte om nærmere 4,5 milliarder kroner fra giverland.

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og FNs organisasjon for migrasjon (IOM) har bedt om drøyt 500 millioner kroner for å forebygge og håndtere koronasmitte blant verdens flyktninger.

– Vi trenger en internasjonal koordinert innsats, og der spiller WHO en sentral rolle. Vi er støttende til det arbeidet de har gjort for å lede og koordinere den globale innsatsen. De trenger vår fortsatte støtte fremover, sier Ulstein.

 

Utvikling av vaksine

– Vi støtter også koalisjonen for epidemisk og pandemisk respons (Cepi), som jobber med å utvikle en vaksine så fort som mulig, sier han. De har bedt om 4,8 milliarder kroner innen utgangen av mars for å kunne finansiere arbeidet fram mot sommeren.

Statsminister Erna Solberg (H) har vært i kontakt med flere stats- og regjeringssjefer for å mobilisere midler til Cepi og til den globale responsen mot koronaviruset, opplyser Ulstein.

Tyskland har alt lovet 1,6 milliarder kroner til Cepi, mens Norge har bidratt med 36 millioner kroner til vaksineutviklingen. Dette kommer i tillegg til 1,6 milliarder kroner som Norge har lovet for perioden 2017 til 2025.

Norge har også gitt en ekstrabevilgning på 10 millioner kroner til WHO, og Ulstein viser til at Norge også er en stor giver til Verdensbanken som har gitt drøyt 120 milliarder kroner til styrking av helsevesen i utviklingsland.

 

– Kan bremse utviklingen i årevis

Kirkens Nødhjelp jobber i 30 land, mange av dem svært fattige.  KNs generalsekretær Dagfinn Høybråten er i likhet med Ulstein bekymret for konsekvensene det kan få hvis korona-pandemien får feste i sårbare land og områder. Også Høybråten mener vi trenger en massiv global mobilisering

– Vi trenger en global dugnad for å begrense spredningen av COVID-19 til de mest sårbare landene. Langvarig og omfattende smitte av COVID-19 i land med svake helsesystemer kan i verste fall bremse den økonomiske og sosiale utviklingen i mange fattige land, sier han.

Høybråten forteller at KN vurderer nå hvordan de kan øke innsatsen kraftig, særlig i Midtøsten og i afrikanske land. Organisasjonen har allerede begynt å inkludere opplæring om koronaviruset og smitteforebygging i  vann- og hygieneprosjekter i relevante områder i landene de jobber i er til stede i.

– Koronaviruset kan få katastrofale konsekvenser for land med stor fattigdom og dårlig utbygde helsesystemer. Kirkens Nødhjelp er spesielt bekymret  for områder med dårlig tilgang til rent vann og dårlige sanitære forhold, for eksempel flyktningleirer og slumområder, sier han.

 

Publisert: 13.03.2020 11.04.35 Sist oppdatert: 13.03.2020 11.04.35