Kaptein Bejoy Kannan (t.v.) må bruke smittevernsutstyr når de ligger i havn. Foto: Privat

Tusenvis av sjøfolk er «korona-fanget» på havet. Mange jobber på norske skip.

– Vi behandles som roboter, sier kaptein Bejoy Kannan. Han aner ikke når han får gå i land.

Av Martin Skjæraasen Sist oppdatert: 28.04.2020 13.51.53

– Jeg har vært med på mye, både røff sjø og teknisk trøbbel. Men de problemene har vi klart å løse selv. Den situasjonen vi befinner oss i nå, derimot, er helt utenfor vår kontroll. Det er det verste jeg har vært med på, sier indiske Bejoy Kannan på satelittelefon fra Sør-Atlanteren.

Den erfarne kapteinen befinner seg om bord i en oljetanker på vei fra Brasil til Singapore. Både han og store deler av besetningen på 22 skulle vært avløst for flere uker siden, men har ikke fått fløyet hjem på grunn av reiserestriksjoner.

Istedet må de fortsette å seile på ubestemt tid.

– Verden har bestemt seg for at vareflyten skal gå som normalt, og vi sjømenn forventes å fortsette, som roboter. Men hvor lenge må vi være på sjøen? Tre måneder? Seks? Ett år?

 

Sikkerhetsrisiko

Mens arbeidsplasser over hele verden er stengt på grunn av korona-viruset, har den internasjonale godstrafikken fortsatt som før. 90 prosent av verdens varer transporteres sjøveien, og i den internasjonale handelsflåten jobber omtrent halvannen million mennesker for å holde forsyningslinjene åpne.

Sjøfolkene jobber på kontrakter av ulik varighet, som regel noen måneder. Hver eneste måned må omtrent 100.000 avløses. Pandemien har imidlertid satt en stopper for denne rulleringen. For eksempel skulle kaptein Kannan mønstre av i Sør-Afrika i mars og fly hjem til Calcutta i India etter fire måneder til sjøs. 

Men før han kom så langt, ble både Sør-Afrika og India stengt for å stoppe smitte. Kannan måtte derfor seile videre til neste destinasjon i Brasil, selv om kontrakten hans hadde utløpt.

I Brasil var det heller ingen mulighet for å komme seg hjem, så nå fører Kannan skipet videre mot Singapore. 

– Innen mai er omme vil kontraktene til halve mannskapet være utløpt. Dette er noe vi snakker om hele tiden. Situasjonen er fortvilet, sier Kannan. 

Kaptein Bejoy Kannan har vært sjømann i 25 år. Foto: Privat

Kapteinen har kone og to døtre som venter på ham i India. Skipet har heldigvis god internettforbindelse, og Kannan og besetningen kan holde kontakt med de der hjemme. 

– Men når vi tenker på familiene våre, og spesielt når vi ikke ser noen lys i tunnelen, synker også konsentrasjonen og faren for feil øker. Shipping er en høyintensitetsbransje, som krever full oppmerksomhet hele tiden, sier han.

 

Mange er redde

Bejoy Kannan jobber i Wallem-konsernet, som har norske deleiere. Selskapet drifter 200 skip over hele verden og har 7000 sjøfolk på lønningslista. Ifølge direktør Frank Coles skulle en tredjedel av de ansatte som nå er på sjøen, allerede vært avløst.

Noen få har mønstret av og tatt inn på hotell i påvente av hjemreise. Men de aller fleste blir om bord. Mange er nemlig redde for å bli smittet om de går i land, forklarer Coles. Og uten mulighet til å reise hjem, velger de fleste å fortsette å jobbe og få betalt.

– Ingen bryr seg om hvordan disse sjøfolkene har det, og det utgjør et menneskerettsbrudd, en trussel mot sikkerheten til sjøs og hele næringskjeden. Jeg er redd for at det må skje en stor ulykke for at verden skal våkne, sier Coles.

Ansvaret ligger hos myndighetene i sjøfolkenes hjemland, mener direktøren. De fleste som jobber i den internasjonale handelsflåten, kommer fra Filippinene, Kina og India. Både Kina og Filippinene har latt sine sjøfolk få komme hjem.

India har derimot nektet all innreise for å hindre smittespredning. Ifølge Al Jazeera venter over 40.000 indiske sjømenn på å vende hjem, og minst like mange venter på å få reise til sjøs for å tjene penger igjen. 

– Det ville vært nok av muligheter til å fly mannskap til og fra skipene dersom myndighetene tillot det, sier Coles. 

Xinhua  Industry economics, ncp, cn, IND

Kinesiske sjøfolk har fått gå i land i Kina, blant annet i havna i Rizhao. Foto: Xinhua / NTB Scanpix 

 

Norske skip

Mange av sjøfolkene jobber om bord de 1800 norskeide skipene som seiler i utenriksfart, eller for bemanningsselskaper med norsk tilknytning, som Wallem. Noen av sjøfolkene er også fra Norge, særlig i offshore-næringen i Mexico-gulfen og utenfor kysten av Afrika.  

– En stor andel av rederiene har valgt å utvide kontrakter med eksisterende mannskap. Dette vil snart ikke lenger bære, og et mannskapsskifte vil være tvingende nødvendig, opplyser Rederiforbundet i en pressemelding

Både Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) jobber opp mot ulike land slik at sjøfolk skal få lov til å reise hjem.

Det internasjonale rederiforbundet (ICS) opplyser at de, i samarbeid med flybransjen, står klare til å frakte sjøfolk til og fra skipene om myndighetene tillater det. Flere selskaper diskuterer lignende løsninger.

– Vi snakker med andre selskaper om å samkjøre mannskapsskifter. I tillegg til selve logistikken, er vi opptatt av at mannskap som mønstrer på, er friske, og våre ansatte ikke blir smittet på vei hjem eller til skipet, opplyser pressetalskvinne Esther Gan i shipping-kjempen Wilhelmsen til Bistandsaktuelt.

sherbien dacalanio  zselect, zlast24, Sherbien, 20200409_zaa_p133_116.jpg, ship, Dacalanio, pandemic, zwire, seafarers, SDacalanio_Seafarers041020_54_.jpg, philippines, international, ZUMA, zagency, coronavirus, terminal, sent, zumapress.com, covid19, airport, home, 1, repatriate, cruise, naia, Press

440 filippinske sjøfolk som jobbet om bord norske cruiseskip, ble fløyet hjem med charterfly til Filippinene, som har lagt til rette slike reiser. Foto: Sherbien Dacalanio / NTB scanpix

 

Vil seile hjem

Flere rederier, spesielt i cruise-bransjen, har besluttet å seile besetningen hele veien hjem. Dette er også håpet til kaptein Bejoy Kannan. Nylig åpnet India for at indiske sjøfolk skal få lov til å gå i land i indiske havner. I praksis vil kun et fåtallet ha muligheten til dette, siden skipene de jobber på, ikke skal til India.

Kaptein Bejoy Kannan har likevel tro på at hans egne sjefer vil la ham seile innom India på veien til Singapore, slik at han og landsmennene om bord får gå i land. 

– Det vil koste dem penger, men jeg håper virkelig at vi får til en løsning, sier han. 

  • Tips eller innspill til journalisten? Send gjerne en mail!
Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 28.04.2020 13.51.53 Sist oppdatert: 28.04.2020 13.51.53