Det er tre år siden president Donald Trump signerte det som kalles munnkurvregelen eller Mexico City Policy, mer formelt. Foto: NTB scanpix

Nordiske parlamentarikere krever slutt på Trump-munnkurv

En tverrpolitisk koalisjon av nordiske parlamentarikere sender i dag et brev til Donald Trump. I brevet ber de presidenten umiddelbart trekke tilbake regelen som hindrer amerikansk støtte til utenlandske organisasjoner som omtaler abort.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 23.01.2020 06.36.55

«Vi, parlamentarikere fra Sverige, Norge, Danmark og Finland, mener alle individer har rett til å bestemme over egne liv, kropper og framtid (…). Mexico City Policy (MCP) og Trump-administrasjonens utvidete versjon av denne politikken har dramatisk svekket disse rettighetene,» skriver parlamentarikerne. De ber Trump trekke tilbake presidentavgjørelsen som han fattet for tre år siden.

Det er i dag tre år siden president Donald Trump, omringet av dresskledde menn, signerte president-bestemmelsen som er mest kjent som «munnkurvregelen» eller «global gag rule». Mexico City Policy er en annen, mer formell, betegnelse på det samme.

Med sin underskrift på vedtaket stanset Trump samtidig USAs helsebistand til organisasjoner som drev helhetlig arbeid for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR), med mindre de sluttet å arbeide for trygg og lovlig abort. For å kunne fortsette å motta bistandspenger fra USA måtte mottakerorganisasjonene i utlandet signere på at de ikke skulle tilby eller informere om aborttjenester. Dette har rammet en rekke organisasjoner både i USA og internasjonalt.

Fra norsk side er det Høyres stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde som undertegner brevet til Trump på vegne av den tverrpolitiske Stortingsgruppen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

– Brevet vil kanskje irritere. Men dersom det å irritere noen er den eneste måten å få vedkommendes oppmerksomhet, så gjør det, sa Nordby Lunde da hun presentert brevet.

– Det at alle partiene støtter dette sender et sterk budskap, sier hun.

Brevet til Trump er undertegnet av Sara Heikkinen Breitholtz (Sverige), Heidi Nordby Lunde (Norge), Saara Hyrkkö (Finland) og Karen Ellemann (Danmark). Foto: Jan Speed

Store tap

Samtidig som underskriverne av brevet påpeker at USA som verdens største giver har en stor rolle å spille, mener nordiske parlamentarikere at Trump-administrasjonen bør gjøre mer enn bare å begrense adgang til abort: «Politikken hindrer adgang til en rekke helsetjenester som prevensjon, mødrehelse, ungdomsvennlige tjenester, vann og sanitære forhold, og hiv/aids-forebygging og hjelp. Det bidrar til å øke faren for uønskede graviditeter og farlig abort,» heter det i brevet.

De negative virkningene bekreftes av den norskstøttede organisasjonen International Planned Parenthood Federation som mener at deres kvinnehelseprosjekter har mistet en milliard kroner i støtte fra USAs myndigheter. Forskere seg allerede virkningene av USAs vedtak, men tror at langtidseffekten vil bli enda større.

Også Solberg-regjeringen mener at seksuelle og reproduktive rettigheter er under press i dag. Utenriksministeren er blant de som har sagt klart i fra at det er viktig å forsvare jenters og kvinners rettigheter.

Norge har forpliktet seg til å investere nærmere 10,4 milliarder kroner på dette feltet for perioden 2020-2025, heter det i et innlegg signert utenriksminister Ine Eriksen Søreide, utviklingsminister Dag Inge Ulstein og kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande. Men i statsbudsjettet for 2020 er det en nedgang på 254 millioner kroner i forhold til plantallene for 2019 (1,59 milliarder kroner).

– Det er liten tvil om at i dagens situasjon er kvinners rettigheter og tilgangen til seksuelle og reproduktive helsetjenester ikke tilstrekkelig. Den ekstra finansieringen som flere land og aktører har bidratt med, inkludert Norge, har hjulpet for å unngå noe av de negative konsekvenser av munnkurvregelen, men behovene er fremdeles store, sier Tor-Hugne Olsen, daglig leder i Sex og Politikk.

Organisasjonen står bak et seminar om dette på Stortinget torsdag sammen med gruppen av nordiske parlamentarikere.

 

Undergraver sivilt samfunn

Chloë Cooney, samfunnspolitisk direktør i Planned Parenthood Federation of America (PPFA), mener at Trump-administrasjon har gitt grupper som er mot kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter mer innflytelse. Sterke abortmotstandere har fått sentrale stillinger i både det amerikanske utenriksdepartementet og i bistandsorganet USAID. Dette har forplantet seg også til utlandet.

– Munnkurvregelen er ikke bare en politisk beslutning, det er en ideologi, sier hun.

– Internasjonalt har munnkurvregelen forstyrret helsetjenester, og kuttet støtten til viktige kvinnehelseprogrammer, sier Cooney som deltar på møtet på Stortinget. Hun viser til nyere forskning som påpeker at regelen også hemmer arbeidet mot hiv-smitte, spesielt blant unge kvinner i det sørlige Afrika.

På lengre sikt bidrar det også til å svekke sivilsamfunnsorganisasjoners muligheter til å stille krav til myndighetenes leveranser av helsetjenester, mener hun.

– Noen organisasjoner har måtte kutte virksomheten og kan ikke lenger delta i viktige koalisjoner for å ivareta kvinnehelse, sier Cooney til Bistandsaktuelt.

Samtidig mener hun at det fortsatt er mye forvirring om hva munnkurvreglene innebærer. Hun mener mange organisasjoner blir overforsiktige.

– Noen land opptrer som om gag-rule gjelder for dem, selv om det ikke er tilfelle. De endrer egen nasjonal helsepolitikk, kanskje for å tekkes USA, sier Cooney.

Hun trekker fram Kenya og Nepal som eksempler, og viser til at USAs ambassadør til Kenya er en kjent abortmotstander.

Xinhua  SOC, Society, ie

Kvinner i både USA (bildet) og internasjonalt har mobilisert mot Trump-administrasjonens kvinnehelse-politikk. Stortingspolitikere i Norge har sluttet seg til kritikken. Foto: Xinhua/ NTB scanpix

 

Mot-mobilisering

Cooney er ikke i tvil om at Trump-administrasjonens kvinnehelse-politikk har vært meget destruktiv.

– Vi ser allerede munnkurvregelens konsekvenser på lokalsamfunnsnivå. Dataene om de nasjonale konsekvenser tar det lengre tid å samle inn, og da vil en del av konsekvensene være vanskelig å reversere, sier hun.

PPFA-talskvinnen påpeker samtidig at den amerikanske politikken også har ført til en internasjonal mot-mobilisering.

– Kvinners mobilisering i etterkant er til stor inspirasjon. Ulike grupper som har ført seg tråkket på av Trump-administrasjonen begynner nå å presse tilbake, sier Cooney.

Hun trekker fram Norge og She Decides-initiativet som eksempler på aktører som har bidratt til å lindre konsekvensene av munnkurvregelen.

– Men dette er ikke nok, vi trenger å handle nå og investere enda mer. 

 

Munnkurv-regelen

Det som kalles «The Global Gag Rule» – Den globale munnkurv-regelen – ble først lansert av president Ronald Reagan under en befolkningskonferanse i Mexico i 1984. Under konferansen allierte USA seg med Vatikanet, Iran, Libya, Syria og Sudan. 

Regelen forbyr offentlig amerikansk støtte til organisasjoner i utlandet som driver med opplysningsarbeid om reproduktiv helse, utdeling av prevensjon og helseinformasjon – dersom organisasjonens arbeid også innbefatter opplysning om abort. Regelen kommer i tillegg til Helms-tillegget fra 1973 som forbyr bruk av amerikanske offentlige midler til å finansiere abortinngrep i utlandet. 

Obama fjernet munnkurvregelen da han overtok makten. Under hans presidenttid brukte USA rundt 600 millioner dollar i året på internasjonal bistand til familieplanlegging og programmer innen reproduktiv helse. USA gikk i disse årene fra et bistandsnivå på null dollar til å bli ledende på feltet.

23. januar 2017 gjeninnførte president Donald Trump munnkurvregelen som noe det første han gjorde som president.

Chloë Cooney i Planned Parenthood Federation of America blir inspirert av den store mobiliseringen som har skjedd mot president Trumps innstramming av støtte til seksuell og reproduktiv helse. Foto: Jan Speed

Publisert: 23.01.2020 06.36.55 Sist oppdatert: 23.01.2020 06.36.55