President John Magufuli innleder her valgkampen for CCM-partiet i Dodoma, Tanzania. President- og parlamentsvalget finner sted 28.oktober. Foto:NTB

Tanzanias president mot valgseier, men får sviende kritikk

Tanzanias president John Magufuli skrøt av sine gode resultater da han nylig innledet kampen for å bli gjenvalgt. Samtidig kritiseres han for å undergrave demokratiet og grunnleggende rettigheter. Få tviler på at han blir gjenvalgt i slutten av oktober.

Av Kizito Makoye, i Dar es Salaam Sist oppdatert: 30.09.2020 07.49.40

– Jeg har fått til mye bra, som dere alle har sett. Gi meg fem nye år så jeg kan fullføre jobben, sa han til jublende tilhengere kledd i grønt og gult, i den søvnige hovedstaden Dodoma.

Presidenten hylles for sine kraftfulle tiltak for å redusere offentlige utgifter og kutte frynsegoder for offentlige tjenestemenn, for sin krig mot korrupsjon og sin satsing på utdanning. Men han har fått kraftig kritikk fordi han har nektet jenter som blir gravide å komme tilbake til skolen.

 

Presidentens skryteliste

På skrytelista hans står også et nytt omstridt vannkraftverk på over 2000 MW i Rufiji-elva; en jernbane med standard sporvidde som knytter Dar es Salaam til resten av landet; gratis utdanning; økning i antall universitetsstudenter fra 98 000 i 2015 til over 130 000 i 2020; bedre tilgang til energi, samt å blåse nytt liv i det nasjonale flyselskapet Air Tanzania.

President har også forbedret offentlige tjenester og fjernet «spøkelser» fra myndighetenes lønningslister.

Disse tiltakene har til sammen bidratt til over 900 milliarder tanzanianske shilling, nesten 3 milliarder kroner, i reduserte utgifter i 2015/2016, ifølge regjeringens tall.

I de siste fem årene har tilgangen på vann blitt betydelig bedre, og har økt fra 47 til 74 prosent på landsbygda og fra 70 til over 84 prosent i byområder, sier Kitila Mkumbo, tidligere departementsråd i vanndepartementet.

Regjeringen har også investert i strategiske prosjekter med mål om å bedre folk sosiale og økonomiske situasjon.

 

Økonomisk vekst

– Hvis du vil ha økonomisk vekst, må du investere i infrastruktur som stimulerer vekst, sa Magufuli.

Regjeringen har også revidert gruvekontrakter med internasjonale selskaper, ved å vedta en ny lov med krav om at myndighetene skal ha en eierandel på minst 16 prosent i alle gruveprosjekter. Samtidig ble royalty-satsen økt fra 4 til 6 prosent.

Tanzania har hatt en imponerende økonomisk vekst det siste tiåret, og er ifølge Verdensbanken blitt et lavere mellominntektsland, med en bruttonasjonalinntekt per person på 1036 dollar, vel 9500 kroner.

Det økonomiske framskrittet har kommet raskere enn ventet, og er ifølge analytikere et sterkt kort på handa for Magufuli når han nå søker gjenvalg i spissen for regjeringspartiet Chama Cha Mapinduzi party (CCM).

 

Undergraver rettigheter

Men folk på gata i Dar es Salaam uttrykker mer blandede følelser om Magufulis lederskap og politiske arv.

– Jeg synes han har gjort en god jobb med å stoppe tjuveri av offentlige ressurser. Han har også inspirert offentlig ansatte til å jobbe hardere, sier fruktselgeren Lydia Mwihava.

Luciano Lunogelo, seniorforsker i Economic Social Research Foundation, ser positivt på Magufulis arbeid til nå, men konstaterer at den voksende økonomien i liten grad har kommet fattigfolk til gode.

– Folk klager overalt, de har ingen penger og livet deres er ikke blitt noe bedre, sier han. Den økonomiske veksten har bremset opp, arbeidsløsheten har økt og de økonomiske problemene har forverret seg, mener Lunegelo.

Magufuli, som kom til makten på et løfte om å bekjempe korrupsjon og få fart på økonomien, får samtidig kritikk for maktmisbruk og undergraving av grunnleggende rettigheter.

Magufuli har innført restriksjoner på borgerrettigheter, forbudt opposisjonsmøter, fengslet journalister og andre som har publisert kommentarer på sosiale medier som regjeringen har sett som respektløse, og stengt aviser og radio/TV-stasjoner som er kritiske mot regjeringen. Regjeringen har også begrenset aktiviteten til giver-finansierte ikke-statlige organisasjoner.

 

Arrestasjoner og forsvinninger

Siden midten av juni har regjeringen arrestert 17 opposisjonspolitikere og kritikere, midlertidig stoppet en viktig menneskerettsorganisasjon og hindret dem i å være observatører under valgene 28. oktober. Regjeringen har også kansellert lisensen til avisa Tanzania Daima, som er tilknyttet opposisjonspartiet Chadema.

 – Vi har ofte blitt advart mot å rapportere kritisk om spørsmål knyttet til regjeringen, samme hvor nøyaktig og sannferdig vi gjør det. Det er vårt eneste mistak, sier tidligere redaktør Martin Marela i Tanzania Daima over telefon til Bistandsaktuelt.

Kritiske journalister har forsvunnet under mystiske omstendigheter. Blant dem er gravejournalisten Azory Gwanda, som har vært savnet i over to år.

I slutten av juni arresterte politiet opposisjonspolitikere Zitto Kabwe og åtte medlemmer av hans parti da de avholdt et internt partimøte i Kilwa-distriktet sør i Tanzania. De ble siktet for ulovlig møtevirksomhet og oppvigleri, før de ble løslatt mot kausjon. Tidligere i juni ble Freeman Mbowe, lederen for opposisjonspartiet Chadema, angrepet av åtte uidentifiserte menn som blant annet brekte et av beina hans. Angrepet var tilsynelatende politisk motivert. Mbowe har gjentatte ganger blitt arrestert, og ble i mars fengslet sammen med ni andre partimedlemmer etter at de var funnet skyldige i oppvigleri. De fikk bøter på opp til 350 millioner shilling, 1,5 millioner kroner.

Magufulis viktigste utfordrer i presidentvalget er opposisjonsleder Tundu Lissu. I september 2017 ble han brutalt angrepet av væpnede menn da han var på vei hjem fra et møte i nasjonalforsamlingen. Han ble livstruende såret i attentatforsøket, men overlevde, og kom tidligere i år tilbake til Tanzania etter mange måneders sykehusbehandling i Belgia.

Framstøtene for å kneble media og ytringsfriheten, blant annet gjennom den såkalte cyberkrim-loven fra 2015, har møtt kritikk både lokalt og internasjonalt. Loven styrker kontrollen over nyhetsdekningen, og svekker landets evne til å gjennomføre frie og rettferdige valg, mener kritikere.

 

Stenger kritiske medier

Med cyberkrim-loven har regjeringen innført strenge restriksjoner for ytringer på nettet. Enkeltpersoner kan bli siktet for innlegg på sosiale medier som myndighetene oppfatter som oppviglerske eller krenkende – som «politisk aktivisme» eller «reklame for homoseksualitet», for eksempel. Medietilsynet i Tanzania har vide fullmakter til å slå ned på «uønsket» innhold på nettet, inkludert blogger, og kan gi bøter på over 8000 kroner.

Regjeringen har også innført strenge regler med krav om at lokale radio- og TV-stasjoner må søke om godkjenning før de sender utenlandskprodusert nyhetsinnhold.

Myndighetene har stoppet radio- og TV-stasjoner for rapporter om politisk sensitive spørsmål, inkludert utbruddet av koronapandemien i landet. Nettbaserte Kwanza TV ble i juli stengt i 11 måneder fordi den hadde rapportert om et covid-19-varsel fra USAs ambassade i landet. Meldingen ble stemplet som upatriotisk.

- Vi gjorde absolutt ikke noe galt. Vi føler at vi er offer for undertrykkelse, men kampen må fortsette, sier TV-stasjonens eier Maria Sarungi Tsehai på telefon til Bistandsaktuelt.

President Magufuli stoppet all offentliggjøring av smittetall i slutten av april, etter sterk kritikk for dårlig handtering av pandemien. Han har likevel stått fast på at det dødelige viruset er blitt utryddet med bønn. «Gud har hørt folkets bønner», sa han på et møte i Kagera-regionen, nordvest i Tanzania.

Kritikere beskylder også Magufuli for å undergrave de verdiene som ble holdt høyt i hevd under Tanzanias første president, landsfaderen Julius Nyerere.

– Når man ser på Magufulis vanstyre, hans undergraving av ytringsfrihet, angrep på journalister, aktivister, advokater og politiske motstandere er det tydelig at han tror han kan utsette tanzanianere for intern kolonialisme, sier Robert Amsterdam, som er advokat for opposisjonens presidentkandidat Tundu Lissu.

Magufulis manglende respekt for demokratiske prinsipper rammer flere enn media-bransjen. Regimet har brukt strengere lover og utenom-juridiske metoder for å kneble uavhengige stemmer, ikke bare i den politiske opposisjonen, men også i sivilsamfunnet, næringslivet og religionene. Kritikere av regimet er blitt siktet for ikke-kausjonerbare økonomiske lovbrudd, som hvitvasking av penger, skatteunndragelser eller korrupsjon.

Politisk usikkerhet og angrepene på grunnleggende rettigheter har også rammet landets økonomi, ved at hundrevis av vitale virksomheter har stengt eller nedskalert sine operasjoner, hevder kritikere.

– Han holder ikke ord. Hele ideen om krig mot korrupsjon er falsk, mener Lissu.

– Når du angriper rettighetene til ditt eget folk, er du ikke lenger en legitim leder, sier Amsterdam.

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 30.09.2020 07.49.40 Sist oppdatert: 30.09.2020 07.49.40