De fleste av søknadene gjaldt jordbruksprosjekter. Uganda var landet som toppet listen. Bildet er fra et tidligere prosjekt for kvinnelige gründere i Uganda. Foto: Ken Opprann

Norad: Stor interesse for å styrke næringsliv i utviklingsland

Norad må si nei til en rekke gode søknader når de nå  inngår prosjektavtaler for å styrke privat sektor i utviklingsland. Etaten fikk nylig inn 186 søknader med en totalramme på 4,4 milliarder kroner, men har kun 250 millioner kroner å fordele.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 27.08.2020 13.31.34

Tilsammen regner direktoratet med å inngå 10-12 nye prosjektavtaler med næringslivs- og sivilsamfunnspartnere.

– Det er ingen tvil om at dersom vi hadde hatt mer penger og kapasitet hadde vi kunnet satt i gang flere prosjekter. Det var kjempestor interesse og mange gode og kvalifiserte søknader. Det er litt hjerteskjærende å måtte gi avslag til mange, sier seniorrådgiver Mehraz Rafat i Norad. Han er koordinator for utlysningen og leder av arbeidsgruppen som jobber med Strategiske Partnerskap.

Les mer om ordningen her: Strategiske partnerskap med bedrifter og ikke-kommersielle aktører

 

Løse problemer

I utlysningen var Norad spesielt interessert i prosjekter hvor næringsliv og sivilsamfunnsorganisasjoner inngikk strategisk partnerskap - og at målet måtte være å løse flaskehalser i verdikjeder i utviklingsland.

Det var åpent for internasjonale søkere innen sektorene jordbruk, fiskeri og IKT, og søknadene kunne gjelde ni ulike land; åtte land i Afrika og ett i Sør-Amerika.

  • Colombia
  • Etiopia
  • Ghana
  • Kenya
  • Malawi
  • Mosambik
  • Rwanda
  • Tanzania
  • Uganda

En overordnet målsetning for ordningen er å skape arbeidsplasser og fremme eksport av varer og tjenester fra utviklingsland.

Den største gruppen søkere var internasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner samt en rekke norske organisasjoner. Norad skal nå diskutere med Næringslivets Hovedorganisasjon og Norwegian-African Business Association hvordan også norske bedrifter kan bli mer engasjert.

– Det var ikke så mange norske bedrifter som var hovedsøkere. Vi skal i neste omgang rådslå med NHO og NABA for å få norsk næringsliv mer på banen. Vi vil gjerne ha flere norske bedrifter med på laget. For selv om norsk bistand er ubundet, ønsker vi også at norsk næringsliv skal bidra med sin kompetanse, sier Rafat.

 

Stor variasjon

120 av søknadene gjaldt jordbruk, 25 fiske og 20 IKT. Uganda var landet som toppet listen over prosjektland, etterfulgt av regionale prosjekter og Etiopia.

– Det var stor variasjon i typen prosjekter. Typisk er at en organisasjon samarbeider med en lokal landbruksorganisasjon om opplæring av småbønder. Dette skjer i samarbeid med en bedrift i verdikjeden, sier Rafat. Innenfor IKT har det vært stor interesse for inkubasjons- og akselerasjonsprosjekter rettet mot start-ups og unge entreprenører.

– De private aktørene skal være i business. De skal kunne tjene penger, og tiltakene skal komme hele sektoren til gode, sier Rafat.

De 10 – 12 prosjektene som nå blir valgt vil kunne starte fra årsskiftet, og vil gå over tre eller fire år. Det skal være nye utlysninger hvert år framover.

Rafat mener en grunn til at det kom inn så mange søkere var at Norad tok i bruk den nye digitale tilskuddsportalen, slik at alle kunne søke online. Noe som også har lettet saksbehandlingen.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 27.08.2020 13.31.34 Sist oppdatert: 27.08.2020 13.31.34