I år kan verdens samlede CO2-utslipp falle med mer enn fem prosent som følge av redusert økonomisk aktivitet og færre reiser i forbindelse med koronakrisen, ifølge Global Carbon Project. Foto: NTB scanpix

Slik påvirker koronakrisen miljøet

Korona-pandemi og økonomisk krise får fram både lyspunkter og mørke krefter.

Av Elida Høeg Sist oppdatert: 14.04.2020 13.17.49

I år kan verdens samlede CO2-utslipp falle med mer enn fem prosent som følge av koronakrisen, ifølge Global Carbon Project. Det vil i så fall være den første nedgangen i utslipp siden finanskrisen i 2008.

Foreløpig er det for tidlig å si om pandemien vil stagge klimagassutslippene på sikt: Etter hvert som økonomien kom seg på beina etter finanskrisen for drøye ti år siden, økte også utslippene kraftig. Om nedgangen skal vare denne gangen, samtidig som arbeidsplasser sikres, må det komme strukturelle endringer på plass.

– Vi har et ansvar for å komme tilbake på en bedre måte, sa FNs generalsekretær António Guterres i mars. Han oppfordret verdens nasjoner til å sette Paris-avtalen og bærekraftmålene i sentrum av krisepakkene som nå rulles ut.

Direktøren for Det internasjonale energibyrået (IEA), kalte koronakrisen en «historisk mulighet» til å redusere fossil-investeringer og satse på fornybar energi.

Klimaorganisasjoner presser nå på for at myndigheter skal sette betingelser for krisehjelpen: En bilprodusent som vil reddes, må forplikte seg til å produsere flere el-biler. Flyselskap må gå med på høyere klimaavgifter. Om landene tar utfordringen, i stedet for å ty til billig olje og kull, gjenstår å se.

I mellomtiden påvirker koronakrisen miljøsituasjonen på bakkeplan.

 

Gjør regnskogen mer utsatt

– Det som gjør oss bekymret, er at myndigheter og organisasjoner som oss mister evnen til å beskytte skogen. Myndighetene blir forhindret i å håndheve lovene, og vi som jobber tett med folk i regnskogen må holde avstand, sier Øyvind Eggen, generalsekretær i Regnskogfondet.

Situasjonen er særlig kritisk i Brasil. Jair Bolsonaros administrasjon forsøker å svekke miljølovgivningen, begrunnet med at man vil hjelpe næringslivet gjennom en vanskelig periode. Myndighetenes kontor for miljøbeskyttelse, Ibama, varslet at koronautbruddet gjør at de er nødt til å begrense antallet inspektører som drar ut i felt, ettersom om lag en tredjedel av personellet er eldre eller er i risikosonen på grunn av medisinske årsaker. I tillegg må organisasjoner trekke seg ut for å hindre koronasmitte til urfolkssamfunnene, samtidig som noen urfolk drar dypere inn i skogen og isolerer seg for å unngå sykdommen.

– Kriminelle aktører bruker vakuumet som er etablert til å ta seg til rette, sier Eggen.

– Vi hører om flere gullgravere som tar for seg i Amazonas, det henger også sammen med at finanskrisen gjør at prisen på gull stiger. Det blir altså mer attraktivt å grave etter gull, samtidig som myndighetenes muligheter til å håndheve lovene nesten er borte.

Denne situasjonen setter regnskogvokterne i førstelinjen, altså urfolk i regnskogen, i en svært sårbar posisjon. Forrige uke ble det første tilfellet av koronasmitte bekreftet i et urfolkssamfunn i den brasilianske delstaten Amazonas. Samtidig som urfolkssamfunnene skal beskytte seg mot koronaviruset, må de forsvare territoriene sine uten forsterkninger.

– De er både helter og ofre i denne historien, og de vil bli enormt mye viktigere i tiden som kommer. Når de jobber hjemmefra, er de akkurat der de skal være i kampen for regnskogen. Men det gjør også at de blir mer utsatt for trusler, sier Eggen.

For to uker siden ble Zezico Guajajara, medlem av Guajajara-stammen, funnet drept i nærheten av et urfolksreservat i delstaten Maranhao. Det er det femte drapet på gauajajara-folk i Brasil de siste seks månedene.

– Når myndigheter og aktører som oss er fraværende, gjør det at de mørke kreftene får bre seg ut, sier Eggen.

 

Luftforurensningen går ned, enn så lenge

En av de gode nyhetene under koronakrisen, er utslippsreduksjonene.

Kinas klimagassutslipp gikk ned med 25 prosent i løpet av fire uker under karanteneperioden, ifølge en studie fra Carbon Brief.

Når verdens største utslippsnasjon kutter utslippene sine med en fjerdedel, gir det utslag: Atmosfæren ble spart for 250 millioner tonn CO2, over halvparten av Storbritannias årlige utslipp. Innad i Kina var også effekten stor: Fra begynnelsen av februar gikk luftforurensningen ned med mellom 20 og 30 prosent, ifølge satellittmålinger fra det europeiske Copernikus-programmet.

Den synkende luftforurensningen kan spare mellom 50.000 til 100.000 liv i året, ifølge beregninger gjort av Kristin Aunan, forsker på luftforurensning og klimaendringer ved CICERO. 50 000 liv ved 20 prosents reduksjon, og 100 000 ved 30 prosents reduksjon.

– Beregningene tar utgangspunkt i at reduksjonene blir relativt langvarige, altså rundt ett år, sier Aunan.

 – Vi ser allerede nå at disse lavene forurensningsnivåene ikke kommer til å holde seg så lenge. Det er likevel grunn til å tro at den midlertidige reduksjonen har spart liv, sier hun.

Kinas industri er på vei tilbake til normalen. President Xi Jinping har antydet at kinesiske myndigheter vil sørge for ekstra innsprøytninger i industrien for at økonomien skal komme seg på beina igjen, og det har kommet signaler om at miljøreguleringer av bilsektoren vil bli myket opp. Aunan sier kinesiske myndigheter har ganske strenge tiltak mot luftforurensning fra før, men at det ventes at utslippene vil øke igjen.

– Kina erklærte krig mot luftforurensning for noen år siden. Dette er relativt høyt oppe på agendaen, selv om det ikke alltid ser sånn ut på bilder av himmelen i Beijing. Forurensningsnivåene har gått ned når det gjelder noen komponenter, men de er fortsatt langt over grenseverdiene. Det kan hende de kommer tilbake til samme utslippsnivå de hadde før koronautbruddet, og det er også mulig at det blir høyere, sier Aunan.

 

Flere land vil svekke miljøreguleringer

Det er ikke bare Kina som vil myke opp miljøreguleringer under koronakrisen. I USA har byrået for miljøbeskyttelse besluttet at fabrikker, kraftverk og andre industrier selv kan bestemme om de vil rapportere sin egen vann- og luftforurensning. Om de lar være å rapportere, vil de ikke få bot for det. I tillegg til Brasil, har også myndighetene i regnskogslandet Indonesia prøvd å svekke miljølovgivningen under koronakrisen. I begge tilfeller var dette reguleringer som deler av myndighetene lenge hadde ønsket å fjerne, forteller Eggen.

–  Nå bruker de krisen som en anledning til å gjøre det. Den innebærer en direkte og nesten akutt trussel mot regnskogen. Hvor lenge krisen varer er det jo ingen som vet, men jeg er bekymret for at hvis den varer lenge, så vil vi etablere et helt nytt bevaringsmodus i de store regnskogslandene, hvor andre spørsmål vil prege dagsorden i så stor grad at det vil være vanskelig å komme tilbake til der vi var.

Mange store regnskogsland - med unntak av Brasil - har beveget seg i riktig retning de siste årene, sier Eggen. Han refererer til framskritt i Indonesia, oppløftende politiske endringer i Colombia på tross av at avskogingen har økt i kjølvannet av fredsavtalen, og vilje til dialog i den nye kongolesiske regjeringen.

–  Det har skjedd små bevegelser i riktig retning som har vært veldig lovende. Det vi frykter nå, er at den politiske oppmerksomheten vil være andre steder. Vi er redde for å miste framdriften, sier han.

 

FNs klimaforhandlinger utsatt 

FNs årlige klimatoppmøte, som skulle finne sted i Glasgow i desember, har blitt utsatt på ubestemt tid. Det er mulig at store utslippsland som Kina og India kommer til å bli forsinket med å melde inn nye, oppdaterte klimamål i løpet av året. I tillegg har naturtoppmøtet for verdens land, som skulle avholdes i kinesiske Kunming i oktober, blitt flyttet til våren 2021.

Eggen mener det er for tidlig å si om utsettelsen av klimatoppmøtet vil ha negative konsekvenser for det internasjonale klimasamarbeidet.

– Dette er et tog som omtrent sto stille ved inngangen til koronakrisen. Jeg tror at om det hadde fortsatt som vanlig i år, så hadde det ikke sett så lyst ut uansett. De internasjonale klimaforhandlingene handler jo mest om nasjonal mobilisering, og der har det ikke vært mye bevegelse.

 Nå under koronakrisen ser vi hvordan omfattende politiske tiltak kan virke raskt. Kan det gi motivasjon til klimapolitikken?

– Ja, jeg tror det. Kanskje vil vi komme ut på andre siden av denne krisen med en annen forståelse av politisk handlekraft. Politikk er ofte preget av handlingslammelse i store spørsmål, men koronakrisen har styrket oppslutningen om de tøffe politiske grepene. Forståelsen for at slike grep trengs på klima- og miljøfeltet er etterhvert ganske stor, og koronakrisen viser at det faktisk er politisk mulig. Det vokser fram et rom for handlekraft som demokratier ikke har hatt på lenge, sier Eggen. 

Kristin Aunan, forsker på luftforurensning og klimaendringer ved CICERO

Øyvind Eggen i Regnskogsfondet.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 14.04.2020 13.17.49 Sist oppdatert: 14.04.2020 13.17.49