Papayaene er pakket og gjøres klar til eksport til Sør-Afrika. Foto: Jan Speed

Norfund-støttet bedrift: 600 ansatte jakter på den perfekte papayaen

På plantasjen til Neofresh i Mosambik jaktes det på den perfekte papaya for eksport. Det gir arbeid til 600 personer. Et annet sted i landet driver Marcos de Socoia en liten gård med ender og kyllinger. Han har to – tre ansatte og noen slektninger i arbeid. Begge er delfinansiert av norske bistandsinvesteringer.

Av Jan Speed, i Mosambik Sist oppdatert: 27.02.2020 14.11.58

Kjøper du papaya på en av de store butikk-kjedene i Sør-Afrika er sjansene stor for at de kommer fra en plantasje som ligger langs en humpete vei, 20 kilometer fra hovedveien mellom grensen til Sør-Afrika og Mosambiks hovedstad, Maputo. Firmaet Neofresh, der Norfund er investor med 61 millioner kroner i aksjer og lån (34 prosent eierandel), driver en gård på 400 hektar.

Plantasjen, som ble etablert for fem år siden da bushen ble ryddet har lange rekker med papaya-trær, ingefær-åkre og litchi-trær. En nabogård er under oppkjøp og nye områder skal ryddes for å kunne tas i bruk. Eierselskapet, Neofresh, har flere gårder i Sør-Afrika. De flytter etter hvert all produksjon av papaya fra Sør-Afrika til Mosambik der vekstforholdene er bedre.

Et anlegg for å pakke og oppbevare frukten kjølig blir nå utvidet. 85 prosent av det som plukkes sendes i to eller tre store lastebiler til Sør-Afrika, hver dag. Noe går også til hjemmemarkedet.

– Norfund har investert i Neofresh fordi det passer fint med det oppdraget vi har. Det viktigste vi bidrar med er å skape jobber. Ved å investere i Neofresh så gjør vi nettopp det. Her jobber det rundt 600 personer. I dette området er det få andre muligheter for å få seg jobb og skape seg et bedre liv, sier Ylva Lindblad, leder for kommunikasjon og strategi i Norfund.

 

Bygger nytt

Arbeiderne bor for det meste i småbyen Moamba, som ligger en halvtimes reisetid fra plantasjen.

– Jeg har jobbet her i tre år. Jeg reiser hjemmefra ved fire-tiden for å komme på jobb, sier Lishamo, som holder oppsyn med ingefær-produksjonen. Han kommer fra en sentral del av Mosambik, men fant ikke jobb der.

Arbeiderne på gården er organisert i "syndicater" en form for fagforening med krav for regelmessige møter med ledelsen. Noen er på den statlige minstelønnen, mens andre får bedre betalt. Alle får lønn utbetalt elektronisk på mobilen. Kvinnene får barselspermisjon med lønn i fire måneder, og det er etablert en pensjons- og forsikringsordning.

Azaria Masingo samarbeider med forskningslederen Gerrit Nieuwoudt om å dyrke fram de mest smakfulle papayaene og produktive trær. Han holder orden på all statistikk.

– Det var ganske annerledes her da vi kom for første gang. Da var det bare busker og gress. Etter hvert har vi fått sving på plantasjen og jeg har lært mye om å dyrke ulike sorter papaya. Vi tester ut ulike kombinasjoner, forteller Masingo, som leder gårdens små forskningsavdeling.

Inntektene han har fått fra jobben har han brukt til å bygge et skikkelig hus.

Plantasjen har etter samtaler med lokalsamfunn strukket 13 kilometer med vannledninger og satt opp  vanntanker slik at alle de lokale skolene får rent drikkevann – og lokalbefolkningen slipper å hente vann fra Nkomati-elven der det er krokodiller.

 

Utfordringer

Transport er en utfordring, spesielt når det regner. Grusveien ble skrapt og utbedret før president Filipe Nyusi besøkte plantasjen i 2017. Den ble raskt ødelagt av regn og tunge lastebiler som henter ut sand fra Nkomati for eksport til Dubai og Kina.

Gavin Mileham, som  har det tekniske ansvaret på gården forteller at det er under høysesongen kan det være opp mot 1000 personer som arbeider på kontrakt.

– Da er vi nødt til å bevege oss gjennom hele plantasjen to ganger i løpet av uken for å få med oss alle de modne fruktene. Alt vi gjør her er for hånd. Papaya blir lett skadet, så nesten ingenting kan gjøres maskinelt, sier Mileham.

Norfund har måttet innse at den økonomiske krisen i Sør-Afrika nå også påvirker kjøpelysten i landet. Neofresh merker at det er vanskeligere tiden i bedriftens hovedmarked.

Marcos Jo de Socoia har igjen begynt å tjene penger på slag av kyllinger og ender. Foto: Jan Speed

En storfarm i nærheten dyrker søtpoteter og avler storfe. Den får frukten som er skadet og må kastes.

Litt nærmere hovedveien blafrer remser med plast i vinden fra fordreide aluminiumsbøyer. Det er  restene etter et mislykket forsøk på å dyrke roser satt i gang av en person fra landets elite med en godtroende utenlandsk investor med på kjøpet. Enhver med litt kunnskap vet at roser ikke kan dyrkes i tropisk lavland. Det er mange jordbruksprosjekter i Mosambik som sliter. Det krever utholdenhet og kunnskap.

 

Fra katastrofe til gjenoppbygging

Marcos Jo de Socoia, mistet både huset sitt og 600 kyllinger og ender da syklonen «Idai» slo til for fullt mot Beira i det sentrale Mosambik i mars i fjor.

– Tre ender var alt jeg satt igjen med. Bedriften var konkurs.  Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Men så lenge vi har liv, så kan vil selv skapr liv, sier de Socoia.

Da katastrofen skjedde hadde han fortsatt 13 000 MT  (1900 kroner) i utestående gjeld til mikrofinansinstitusjonen Socremo.

– De var villige til å gi meg et nytt lån. Det har gjort at jeg kan bygge meg opp igjen. Nå har jeg 400 fugler.

Kyllingene og endene selges på lokale markeder.

Han forsørger kona og fire egne barn og søsterens tre barn.

Huset som han nå bygger på tomta er en drøm som går i oppfyllelse.

– Før «Idai» hadde jeg tenkt å kjøpe en liten lastebil. Det har jeg nå utsatt til 2022. Før det skal jeg bygge huset med tre innganger. To av rommene skal jeg leie ut, sier bonden og forretningsmannen.

Fisk som han oppdretter i en dam i nærheten skal han selge på slutten av året.

– Jeg har snakket med andre småbønder som er i samme situasjon som meg. Det største problemet de har er å få tilgang på lån. Der har jeg vært heldig, sier de Socoia.

Finansinstitusjonen Socremo, som har gitt ham lån, var i utgangspunkt en del av arbeidskontoret i Mosambik. Det ble etter hvert skilt ut som en mikrofinansinstitusjon for å gi små lån til entreprenører og små og mellomstore bedrifter.  Allerede i 2009 investerte Norfund i Socremo. Bedriften har nå 300 ansatte og 12 000 lånekunder, hvorav halvparten av lånekundene er kvinner. En tredjedel av kundene er i samme situasjon som de Socoia, og ble hardt rammet av syklonen «Idai» i 2019, og har måttet få refinansiering for å kunne bygge seg opp på nytt.

 

Se video med Ylva Lindblad, leder for kommunikasjon og strategi i Norfund:

Neofresh sysselsetter rundt 600 personer - over halvparten er kvinner. Her vaskes papayaene før de pakkes.

Debatt om jobbskaping

De siste ukene har det vært en debatt om bistand og jobbskaping etter at NHO-sjefen Ole Erik Amlid sa til Vårt Land at han ville vri norsk bistand og ta en milliard kroner fra klassisk bistand og gi pengene til norsk næringsliv som ønsker å satse i Afrika.

Ifølge Vårt Land mener Amlid at bistandsbudsjettet for 2020 svikter når det kommer til jobbskaping og utdanning i utviklingsland. Derfor vil han at regjeringen satser på såkalte strategiske partnerskap. Partnerskapene skal økonomisk støtte opp om verdikjeder, utvikling av lokale næringskjeder, leverandørutvikling, tjenester og fagopplæring.

Forslaget ble ikke godt mottatt av generalsekretær Dagfinn Høybråten  i Kirkens Nødhjelp som mente at det vil være å ta penger fra de svakeste. Samtidig påpekte Høybråten at norske bedrifter som vil inn i Afrika allerede i dag kan samarbeide med Norfund eller få hjelp fra Innovasjon Norge og fondet for grønn omstilling som kan gi garantier om det er stor risiko knyttet til etableringen.

Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan International,  støtter på sin side forslaget om en økning til næringslivsutvikling og jobbskaping i norsk utviklingspolitikk – men med premisset om at fattigdomsreduksjon er målet for denne satsningen.

– Nylig lanserte Norad en evaluering av norsk næringslivsbistand som viser til at støtte til småskalajordbruk trolig har den største fattigdomsreduserende effekten av alle tiltak. Vi mener en eventuell økning til næringsutvikling og jobbskaping over bistandsbudsjettet også bør reflektere dette, og bidra til sårbare grupper og småbønders tilgang til lokale eller internasjonale markeder, skriver Partapuoli i Natonen.

 

 

Azania Masingo og Gerrit Nieuwooudt i Neofresh viser fram ulike typer papayafrø som de har avlet fram. Foto: Jan Speed

Publisert: 27.02.2020 14.11.58 Sist oppdatert: 27.02.2020 14.11.58