Copyright 2020 The Associated Press. All rights reserved

Tallet på døde i demonstrasjonene mot politivold i Colombias hovedstad Bogota stiger, og det er ventet flere voldelige sammenstøt torsdag kveld lokal tid. Foto: Ivan Valencia / AP / NTB scanpix

Foto: Ivan Valencia

SISTE NYTT: Ropstad vil ikke stille ultimatum om flyktninger eller bistand

Militærjuntaen i Mali foreslår to års overgangsstyre * Nye voldelige opptøyer i Colombia * Kina og India enige om å trappe ned grensekonflikt * Taliban og afghanske myndigheter starter fredsforhandlinger lørdag * WHO-sjefen ber verdens ledere forene seg i kampen mot pandemien * FN ber om milliarder til kamp mot covid-19 * Donald Trump nominert til Nobels fredspris* FN frykter økt barnedødelighet * India gjenåpner skoler, tross høye smittetall * Ekspertgruppe vil ha etterforskning av krigsforbrytelser i Jemen

Av Espen Røst (red.) Sist oppdatert: 11.09.2020 07.49.47

14:30 11.september

Ropstad vil ikke stille ultimatum om flyktninger eller bistand

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad vil ikke stille ultimatum om at bistandsprosenten og flyktningkvoten må bestå når regjeringen forhandler budsjett med Frp.

Fremskrittspartiet har krevd kutt i bistanden og en reduksjon i antall kvoteflyktninger for å kunne støtte regjeringens statsbudsjett i høst og rettet dermed skytset mot noen av Kristelig Folkepartis hjertebarn.

Ropstad, som også er barne- og familieminister, talte til KrFs landsstyre fredag. Han gjorde det klart at Granavolden-avtalen er forutsetningen for forhandlingene.

– På Granavolden i fjor fikk vi gjennomslag for at 1 prosent av BNI skal gå til bistand. Det vil være en forutsetning for KrF også i neste års budsjett, sa han til applaus fra salen.

I avtalen fra 2019 heter det at antall kvoteflyktninger skal videreføres. Det betyr 3.000, bekrefter Ropstad.

– Betyr det absolutte krav?

– Vi stiller ikke ultimatum og forhandler heller ikke gjennom mediene, men alle vet hvor viktig disse spørsmålene er for KrF, sier han til NTB. (NTB)

------------------------------------

14:00  11.september

Militærjuntaen i Mali foreslår to års overgangsstyre

Militærjuntaen i Mali, som grep makten i et kupp 18. august, foreslår en overgangsperiode på to år før det holdes nyvalg i landet.

Forslaget om en to år lang overgangsperiode kommer fra en såkalt ekspertgruppe, utpekt av militærjuntaen.

Dersom forslaget blir tatt til følge, skal militærjuntaen selv utpeke en midlertidig president og regjering.

Presidenten vil enten være «en sivil eller militær personlighet», viser dokumenter AFP har fått tilgang til.

Forslaget er nå lagt fram for flere hundre representanter for landets politiske partier, tidligere opprørere og representanter for sivilsamfunnet. (NTB)

---------------------------------------
07:30 11.september

Nye voldelige opptøyer i Colombia

Tallet på døde i demonstrasjonene mot politivold i Colombias hovedstad Bogota stiger. Torsdag lokal tid var det nye voldelige sammenstøt i flere byer i landet.

Minst ti personer har mistet livet i sammenstøtene mellom demonstranter og politi i Bogota siden onsdag. Mer enn 390 er skadd, om lag halvparten av de skadde er politifolk.

Borgermester Claudia López Hernández i hovedstaden oppfordret torsdag folk om å holde seg hjemme på kvelden og natta. Hun anklager også politiet for å vilkårlig og ulovlig våpenbruk mot demonstrantene.

Torsdag var det likevel nye opptøyer og sammenstøt mellom demonstranter og politiet. I Bogota angrep demonstranter politistasjoner og banker, kastet steiner og brennende gjenstander, satt fyr på dekk og avfallsdunker og stengte veier.

Det var også opptøyer i Medellin, Cali og flere andre byer. Flere personer er skadd og mange er pågrepet.

Opptøyene brøt ut etter at den 46 år gamle flyingeniøren Javier Ordonez døde etter en pågripelse i Bogota tirsdag. Han skal ha blitt påført støt med elektrosjokkvåpen en rekke ganger. (NTB)

-------------------------------
07:00. 11. september

Kina og India enige om å trappe ned grensekonflikt

Kina og India har blitt enige om å fortsette dialogen og trappe ned konflikten langs det omstridte grenseområdet mellom landene i Himalaya.

På et møte mellom landenes utenriksministre i Russland ble landene enige om å «holde tilstrekkelig avstand og dempe spenningen» i området, melder det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua.

Mandag beskyldte landene hverandre for å ha løsnet skudd i det omstridte grenseområdet. Forrige gang det ble bekreftet at det var løsnet skudd ved den omstridte grensa i Ladakh-regionen, var for flere tiår siden.

For å unngå dødelige sammenstøt, har Kina og India i mange år forholdt seg til en avtale om ikke å bruke skytevåpen i Ladakh. Men de siste månedene har forholdet mellom de to naboenes styrker vært svært spent, og minst 20 soldater ble drept i et sammenstøt i juni.

Kina og India har ikke satt en tidsfrist for når de flere tusen soldatene skal trappe ned konfrontasjonen som har pågått siden mai, men de er enige om å «opprettholde fred og ro i grenseområdet og unngå handlinger som kan tilspisse situasjonen». (NTB)

-----------------------------
23:00. 10. september

Taliban og afghanske myndigheter starter fredsforhandlinger lørdag

Etter flere utsettelser, starter fredsforhandlingene mellom Afghanistans regjering og Taliban lørdag. Det bekrefter begge parter.

Torsdagens kunngjøring kommer etter at de siste Taliban-fangene er løslatt fra afghansk fengsel.

Fredag reiser delegasjoner fra regjeringen i Kabul og fra Taliban til Qatar, der forhandlingene skal foregå. Også qatarske myndigheter bekrefter at forhandlingene starter lørdag.

USAs utenriksminister Mike Pompeo sier partene nå har en historisk mulighet til å få en slutt på en blodig konflikt som har vart i årtier.

Fredsforhandlingene mellom Taliban og den afghanske regjeringen skulle opprinnelig ha startet i mars, men har blitt utsatt flere ganger fordi de partene har vært uenige om fangeutveksling. (NTB)

---------------------------

21:00. 10. september

WHO-sjefen ber verdens ledere forene seg i kampen mot pandemien

Et halvt år etter at Verdens helseorganisasjon erklærte koronautbruddet for en pandemi, bekymrer WHO-sjefen seg over mangel på samkjøring blant verdens ledere.

Generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus påpeker at koronaviruset fortsetter å spre seg over hele verden, og han mener at mye av årsaken er det store gapet mellom hvordan mange land kjemper mot viruset.

– Det som bekymrer meg mest, er mangel på solidaritet, sa han på en pressekonferanse torsdag. Han sa videre at splittelse og mangel på samkjøring skaper gode forhold for fortsatt virusspredning. (NTB)

------------------------------
17:15. 10.september

FN ber om milliarder til kamp mot covid-19

FNs generalsekretær António Guterres ber verdenssamfunnet om å bidra med ytterligere 35 milliarder dollar til WHOs arbeid med å bekjempe koronapandemien.

Beløpet, som tilsvarer om lag 315 milliarder kroner, skal støtte opp om utvikling av vaksiner, behandling og diagnostisering av covid-19.

Foreløpig er det kun kommet inn 3 milliarder dollar til Verdens helseorganisasjons (WHO) prosjekt, som har fått navnet ATC-Accelerator.

Guterres sier WHO bare de neste tre månedene alene trenger å få 15 milliarder dollar i bidrag.

– Men vi trenger ytterligere 35 milliarder dollar til å gå videre fra «oppstart» til «oppskalering og virkning», sier han. (NTB)

----------------------------

14:10, 9. september

FN: Krigsforbrytelsene i Jemen må etterforskes

De krigførende partene har ingen respekt for folkeretten, og Den internasjonale straffedomstolen (ICC) bør innlede etterforskning, mener FN-eksperter.

I en rapport til FNs menneskerettsråd i Genève legger en ekspertgruppe fram det de kaller beviser for at både Houthi-bevegelsen som har makten i hovedstaden Sana, separatistene i Det sørlige overgangsrådet og Emiratene som støtter dem, samt Saudi-Arabia som har ført en massiv bombekrig mot houthiene siden våren 2015, har mye å svare for. Ekspertene slår fast at det er gode grunner til å anta at de alle har gjort seg skyldige i vilkårlige drap, seksuelle overgrep, tortur, rekruttering av barnesoldater og andre brudd på folkeretten.

(NTB)

------------------------------

Represented by ZUMA Press, Inc.  zselect, trump, zlast24, flag, japan, zcontractphotographer, flags, banquet, america, zwire, central, Tokyo, reiwa, hotel, donal, state, us, palace, rv_Trump4thB-13.jpg, suporters, limo, people, ginza, 2019, Asia, culture, 20190527_zap_t55_003.jpg, imperial, president

Har USAs sittende president gjort mer for å skape fred mellom nasjoner enn de fleste andre fredsprisvinnere? Ja, mener stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp) som nå har nominert Donald Trump til den prestisjefylte prisen. Foto: Ramiro Agustin Vargas Tabares / Zuma / NTB scanpix

12:11, 9.september

Trump nominert til fredsprisen

Frps Christian Tybring-Gjedde mener Donald Trump må få fredsprisen for avgjørende bidrag til fredsavtalen mellom Israel og De forente arabiske emirater. Tybring-Gjedde har nå formelt nominert USAs omstridte president til fredsprisen neste år for hans bidrag til å få på plass fredsavtalen mellom Israel og Emiratene, bekrefter den norske stortingsrepresentanten overfor Fox News.

– Han har gjort mer for å skape fred mellom nasjoner enn de fleste andre fredsprisvinnere, sier Tybring-Gjedde i et intervju med den amerikanske nyhetskanalen.

Han framholder i nominasjonsbrevet til Nobelkomiteen at Trump-administrasjonen har spilt en nøkkelrolle i arbeidet med å få på plass relasjoner mellom Israel og De forente arabiske emirater, og skriver at fredsavtalen trolig får positive ringvirkninger i hele Midtøsten.

– Siden det er ventet at andre land i Midtøsten vil følge i Emiratenes fotspor, kan denne avtalen bli et vendepunkt som gjør Midtøsten til en region for samarbeid og fremgang, skriver Tybring-Gjedde.

Det er andre gangen Christian Tybring-Gjedde nominerer Donald Trump til fredsprisen. Sammen med partifelle og stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen ba han i 2018 om at den amerikanske presidenten fikk prisen for sin tilnærming til Nord-Korea og landets leder Kim Jong-un.

Også denne gangen trekker han fram den fornyede kontakten med Nord-Korea, samt Trumps rolle i å tilrettelegge for kontakt mellom partene i andre, langvarige konflikter. Dessuten har Trump klart det ingen annen amerikansk president siden Jimmy Carter har klart – å ikke starte en krig eller trekke USA inn i en internasjonal væpnet konflikt – påpeker han.

– Trump har brutt en 39 år lang rekke av amerikanske presidenter … den siste presidenten som klarte å unngå å gjøre det, var fredsprisvinner Jimmy Carter, poengterer han.

(NTB)

------------------------------

11:06, 9. september

FN frykter økt barnedødelighet

Barnedødeligheten i verden er mer enn halvert de siste 30 årene, men FNs barnefond (Unicef) frykter at koronapandemien skal true den positive utviklingen.

Rundt 5,2 millioner barn døde før de fylte fem år i 2019, og de aller fleste av dem av sykdom som lett kunne ha vært unngått ved forebygging eller behandling. Selv om tallet er uhyggelig høyt, er det langt lavere enn for få tiår siden. I 1990 døde 12,5 millioner barn under fem år, over 34.000 daglig.

Mens det i 1990 var 93 barnedødsfall per 1.000 fødsler i verden, var tallet falt til 76 ti år senere og i fjor nede i 38. Det er en nedgang på nesten 60 prosent, men fortsatt dør det et nyfødt barn hvert 13. sekund.

Over halvparten av alle barnedødsfall i fjor fant sted i Afrika sør for Sahara, mens 28 prosent skjedde i sentrale og sørlige Asia, viser en rapport utarbeidet av Unicef, WHO, Verdensbanken og FNs befolkningsfond.

I land som Nigeria, Somalia, Tsjad og Den sentralafrikanske republikk dør mer enn hvert tiende barn før de fyller fem år, og situasjonen er nesten like ille i land som Sør-Sudan, Mali og Burkina Faso.

I Afghanistan og Pakistan døde hvert 17. barn før fylte fem år i fjor, og også der frykter FN nå at koronapandemien vil forverre situasjonen kraftig.

Johns Hopkins University i USA anslo i mai at pandemien ville kreve nærmere 6000 flere barneliv daglig, og smittespredningen har siden skutt fart både i Afrika, Latin-Amerika og Asia.

(NTB)

------------------------------

09:55, 9. september

India gjenåpner skoler tross høye smittetall

India vil gjenåpne landets skoler for elever i de øverste klassetrinnene, til tross for at det er registrert nesten 90 000 nye smittede siste døgn.

Skolene har vært stengt i fem måneder, men regjeringen kunngjorde tirsdag at de vil starte gjenåpningen 21. september. I første omgang er det elever i 9. til 12. klassetrinn som skal tilbake til skolen.

Det er ikke sagt noe om når yngre elever kan vende tilbake til skolen.
India, med sine drøyt 1,3 milliarder innbyggere, har snaut 4,4 millioner smittede, flere enn noe annet land bortsett fra USA.

Så langt er det bekreftet 73 890 koronadødsfall i landet.

(NTB)

------------------------------

09:24, 9. september

Ti drept i bombeangrep mot afghansk visepresident

En bombe rettet mot en bilkolonne med Afghanistans visepresident har drept ti personer og såret et titall andre, opplyser landets innenriksdepartement.
Første visepresident Amrullah Saleh slapp fra angrepet med mindre brannskader.

Flere av livvaktene hans er blant de sårede.

Innenriksdepartementet sier bomben gikk av da Salehs kortesje kjørte gjennom et område i den afghanske hovedstaden der det selges gassflasker. Eksplosjonen startet en brann som rammet flere butikker.
Ingen har så langt tatt på seg ansvaret for angrepet, men Taliban var raskt ute med å si at de ikke sto bak.

(NTB)

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 09.09.2020 14.18.07 Sist oppdatert: 11.09.2020 07.49.47