– Jeg savner skolen og foreldrene mine har sagt at jeg ikke får lov til å leke ute, sier tolv år gamle Abdul. Foto: Fabeha Monir

Sist uke krydde det av folk i verdens største flyktningleir. Nå er gatene nesten helt tomme

– Jeg har hørt om viruset som dreper. Hvis én får det, vil det spre seg til alle, sier Abdul (12). Koronaviruset er ennå ikke påvist i verdens største flyktningleir, men frykten for at det skal ramme har allerede endret livene til mer enn en million rohingya-flyktninger.

Av Fabeha Monir, i Cox´s Bazar, Bangladesh Sist oppdatert: 23.03.2020 12.49.07

Tomme åkerlapper, tomme gater. Så langt øyet rekker, er det bare noen få barn som skynder seg forbi på den støvete veien.

Hvor har alle blitt av?

Gatene som vanligvis kryr av folk og biler, handelsfolk og barn på vei til skolen, ligger nå nesten helt øde.

Rohingya-flyktningene, i det som omtales som verdens største flyktningleir, har fått beskjed av myndighetene i Bangladesh om å holde seg hjemme. Og de eneste utlendingene som får lov til å besøke leirene nå er hjelpearbeidere.

Bare på markedet i Camp 11 er det selgere igjen. De sitter nesten urørlige, har nesten ingen kunder. Men Nur Jahan (40) har kommet for å kjøpe en iskrem til sønnen:

– Noen av oss har kjøpt munnbind, men det koster 200 taka (nesten 3 dollar; red.anm) for ett, sier hun.

– Alle er redde. Vi har blitt fortalt at vi ikke må gå ut av skurene våre, at vi kanskje vil overleve om vi gjør som vi blir fortalt.

Hun tar en pause, peker ut over leirområdet, som vokste kraftig i løpet av få uker i 2016-2017. Årsaken var at den muslimske rohingya-minoriteten i nabolandet Myanmar ble utsatt for etnisk rensing og grove overgrep, noe som ledet til en gigantisk flyktningstrøm inn i Bangladesh:

– De siste årene har vært helt forferdelige. Med koronaviruset har livet stoppet helt opp. Hvis vi ikke får matforsyninger og helsetjenester, kommer vi til å dø. Hvis én person i leiren får viruset, vil vi alle dø. Det føles som om Gud vil ødelegge verden. Og det veldig snart …

40 år gamle Nur Jahan er bekymret for hvordan koronaviruset kan ramme rohingyaene i Cox ´s Bazar. Selv har kun kjøpt munnbind. Foto: Fabeha Monir

Mer enn en million rohingya-flyktninger bor i 34 leirer i Cox’s Bazar-distriktet i det sørøstlige Bangladesh. De fleste av dem flyktet fra nabolandet Myanmar etter at det burmesiske militæret aksjonerte i august 2017.

Viruset, som har tatt livet av titusener av mennesker i hele verden, ble påvist i Bangladesh forrige uke. Og beredskapstiltak ble satt i gang i Cox’s Bazar allerede for flere uker siden. Selv om leirene er overfylte og med begrenset tilgang til rent vann, har det ikke blitt rapportert om koronasmitte blant flyktninger eller bistandsarbeidere, og ingen har ennå blitt satt i karantene, ifølge Bangladesh´ statlige flyktningadministrasjon Office of the Refugee Relief & Repatriation Commissioner (RRRC).

17. mars stengte myndighetene i Bangladesh alle skolene ut måneden, dette inkluderer også skolene i flyktningleirene. Shamsud Douza ved flyktningadministrasjonen i Cox’s Bazar utdyper:

– Vi er godt forberedt for å møte denne katastrofen. I forrige uke sluttet vi å dele ut adgangsbevis til utlendinger, og vi har oppfordret folk på utsiden til å ikke besøke leirene. Inne i leirene har vi forbudt alle slags sosiale sammenkomster og anbefalt alle å bli hjemme. Ideelle organisasjoner som jobber på innsiden av leirene har blitt instruert om å unngå gruppemøter eller andre samlinger av flyktninger. Vi ligger i forkant og kjemper for å redde millioner av liv.

– Jeg savner skolen. Den er stengt, og foreldrene mine har sagt at jeg ikke får lov til å leke ute. Jeg har hørt om viruset som dreper alle. Hvis det kommer inn i kroppen på noen, vil det spre seg til alle. Jeg kommer til å dø og foreldrene mine også. Ja, alle kommer til å dø, sier tolv år gamle Abdul, som bor med elleve familiemedlemmer under samme tak.

Hjelpeorganisasjonen Hope Foundation har tilbudt helsetjenester til rohingyaene helt siden de første flyktningene ankom Bangladesh.

– Det har ikke vært noen tilfeller av koronasmitte i leirene så langt, men situasjonen er svært spent. Utenlandske hjelpearbeidere har begrenset adgang, og de fleste utlendingene har forlatt byen, sier stiftelsens president Iftekhar Mahmud.

12 år gamle Mohammad Ayas vandrer i tomme gater i Rohingya-leiren etter at myndighetene i Bangladesh har forbudt mennesker å samles offentlig i leiren. Sist uke ble også alle skole stengt. Foto: Fabeha Monir

President Mahmud påpeker at rohingyaene bor tett på hverandre, og at mange allerede lider av luftveissykdommer som resultat av overbefolkningen.

– Dessuten har sykdommer og feilernæring også ført til at folk generelt har dårlig immunsystem. I tillegg er det et stort antall gravide og gamle i leirene, og de er spesielt sårbare. Jeg tror det vil bli mangel på helsearbeidere, sykepleiere og leger. De har en arbeidsvei på flere timer daglig for å komme ut og inn av leirene. Det er tungt, og mange av dem risikerer jo også å bli syke, som alle andre. Det er også mangel på personlig smittevernutstyr, så vi har store utfordringer i vente.

Hope Foundation startet opp en informasjonskampanje svært tidlig. De har jobbet fra innsiden av flyktningsamfunnet med opplysningsarbeid om hvordan man skal beskytte seg selv: om håndvask, å holde avstand til andre mennesker og helsetjenester.

– På feltsykehuset har vi avsatt fire senger til koronapasienter. Vi har satt opp håndvaskestasjoner, og forbereder nå et korona-senter ved siden av. I dialog med bistandsgivere skal vi få opp fasiliteter for diagnose, karantene og behandling. Takket være amerikanske partnere venter vi nå på at utstyr til bekjempelse av covid-19 vil ankomme snart. Så vi er forberedt på å hjelpe både flyktningene og den generelle befolkningen i Cox’s Bazar når behovet oppstår, sier Iftekhar Mahmud.

Ikke alle butikker har stengt i leir 11 i Cox´s Bazar, men kundegrunnlaget har forsvunnet - nærmest over natten. Foto: Fabeha Monir

Cox’s Bazar ble nærmest liggende øde da regjeringen utstedte forbud mot sosiale sammenkomster og begrenset mulighetene for ferier og reiser.

Hoteller, restauranter, strender – alle ligger de forlatt og gjenspeiler folks frykt. Flere enn 20 tilfeller av koronaviruset er registrert i Bangladesh' hovedstad Dhaka, noe som har ført til at folk har fått panikk og har begynt å isolere seg. Men frykten i rohingya-leirene er annerledes – her er isolasjon en umulighet.

Kysar Hamid, direktøren av Youth Alliance for Sustainable International Development, mener at det i denne sammenhengen haster med å få unge frivillige i rohingya-leirene engasjert:

– De unge blir jo ofte regnet som landets største ressurs, så de kan spille en avgjørende rolle i informasjonsarbeidet som er nødvendig for å beskytte folket mot viruset. Myndighetene og FN kan motivere ungdommen vår, lære dem opp og mobilisere dem nå som verden opplever denne krisen.

Livet og alle aktivitetene i leiren har plutselig bremset opp.

Ismat Ara, ei tretten år gammel rohingya-jente, hjelper moren sin i butikken på markedet. Hun tar på seg munnbindet og sier:

– Vi er redde for å dø, og vi ber til Gud. Ingen utenfra kommer hit lenger. Vi lever som om vi er helt alene i verden.

Publisert: 23.03.2020 12.49.07 Sist oppdatert: 23.03.2020 12.49.07