BNC, POL

Statsminister Erna Solberg før finansminister Jan Tore Sanner legger fram Revidert Nasjonalbudsjett i Stortinget tirsdag. Solberg har tidligere profilert arbeidet for bærekraftig hav. Nå settes deler av dette arbeidet på vent, mens arbeidet med en koronavaksine oppskaleres. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Krafttak for helse, mens andre profilerte programmer kuttes

Rammen for bistandsbudsjettet for 2020 opprettholdes. Korona-pandemien gjør at regjeringen prioriterer helsebistand, samt utviklingsarbeid gjennom IMF og Verdensbanken. Over en halv milliard kroner ekstra går til helsebistand . Flere av regjeringens bistandspolitiske flaggskip, som Kunnskapsbanken, Utdanning, Ren energi og Bærekraftig hav, må tåle kutt.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 12.05.2020 13.44.46

Bistandsbudsjettet for 2020 på 39,4 milliarder kroner, vedtatt i desember, opprettholdes, uten kutt. Det går fram av forslaget til Revidert nasjonalbudsjett som ble lagt fram i dag. 

I 2019 var bistandsbudsjettet på 37,8 milliarder kroner.

Forslaget om å opprettholde kronenivået fra Stortingets vedtak skjer til tross for at brutto nasjonalinntekt trolig vil gå ned i år. Dermed kan det skje at bistandsforbruket i år vil overstige det politiske målet om et bistandsnivå på 1 prosent av BNI. 

Fremskrittspartiet har nylig tatt til orde for at bistanden burde kuttes betydelig til fordel for krisestøtte i Norge.

 

Positive reaksjoner fra bransjen

Redd Barna er svært fornøyd med at regjeringen har klart å beskytte bistanden i en tid hvor landet står i en utfordrende økonomisk situasjon. 

- Vi står midt i en global krise og solidariteten kan ikke stoppe ved Norges grenser. Vi håper andre giverland ser til Norge og prioriterer innsatsen på bistand, sier Gunvor Knag Fylkesnes, leder i avdelingen for Politikk og Samfunn i Redd Barna.

Kirkens Nødhjelp er glade for at regjeringen opprettholder bistandsnivået.

- Dette er livsviktig i en tid der verdens fattige er rammet av flere kriser på en gang. Nå er det viktig å bruke pengene der de trengs mest, og der det er mulig å bruke de, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp.

 

Redusert gjennomføringsevne

Forsinkelser og redusert evne til å gjennomføre prosjekter gjør at penger overføres fra noen bistandsområder til covid-19-bekjempelse, heter det i begrunnelsen i revidert nasjonalbudsjett.

Under omtalen av Utenriksdepartementets avsvarsområde i revidert nasjonalbudsjett heter det:

"Covid-19 vil føre til endrede rammebetingelser for norsk og internasjonal bistand. Regjeringen foreslår justeringer i bevilgningene som respons på dette. Det foreslås også økt fleksibilitet innenfor den enkelte posts gjeldende bevilgning. Omprioriteringer mellom langsiktige mål på den ene siden og prioriteringer og håndtering av Covid-19 på kort og mellomlang sikt på den andre, kan bli nødvendig."

 

Dette er noen av kuttene:

  • Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec) får 59,5 millioner kroner mindre grunnet færre reiser og mindre utveksling.
  • Kutt i støtten til utdanning, primært støtten til Det globale partnerskap for utdanning og Norhed – 165 millioner kroner. Grunnen er lavere framdrift i prosjekter grunnet pandemien.
  • Forskningsstøtten kuttes med 27 millioner kroner. Det forventes at pandemien vil føre til noe lavere aktivitet knyttet til samarbeid med forskningsinstitusjoner i Afrika i år.
  • Kunnskapsbankens budsjettet reduseres med 200 millioner kroner. Dette rammer programmer som regjeringen tidligere har profilert: Fisk for utvikling, Skatt for utvikling, Olje for utvikling og Likestilling for utvikling.
  • Næringsutvikling reduseres med 45 millioner kroner
  • Fornybar energi reduseres med 165 millioner kroner
  • Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC) får 30 millioner kroner mindre. 
  • Bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling reduseres med 135 millioner
  • Gjeldsslette. I Saldert budsjett 2020 ble det bevilget 326,5 mill. kroner til gjeldslette, mens det oppdaterte behovet i 2020 er 280,5 mill. kroner. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 46 mill. kroner
  • Flyktningtiltak i Norges reduseres med 143,2 mill. kroner.

 

Her blir det mer penger:

  • Helsebistanden økes med 541 millioner kroner, som da blir på totalt 4,15 milliarder kroner i år.
  • I tillegg kommer 200 millioner til Den globale koalisjonen for forebygging av epidemier og pandemier (CEPI). Allerede i slutten av mars vedtok Stortinget denne økningen, men varslet at det skulle dekkes inn i forbindelse med RNB. Norge har lovet Cepi to milliarder kroner i støtte fram til 2030. 
  • Verdensbankens utviklingsfond for de 76 fattigste landene i verden styrkes med 102 millioner kroner.
  • IMFs katastrofefond for gjeldsslette til fattige land, økes med 180 millioner.
  • Nødhjelp og humanitær bistand økes med 38,3 millioner. Det forventes økt behov for humanitær bistand i land med stor spredning av viruset.  FN og Røde Kors-bevegelsen vil bli brukt for å få ut hjelpen. 
  • Stabilisering av land i krise og konflikt økes med 7 millioner. Dette går primært til Sudan.
  • Regionalbevilgningen til Afrika økes med 30 millioner.

 

Blandede reaksjoner

Redd Barna påpeker at norske myndigheter var tidlig ute med tydelige signaler om at de deltar i den internasjonale dugnaden for å bekjempe pandemien.  
- Vi er glade for at dette også gjenspeiler seg i det reviderte budsjettet med en betydelig økning til global helse. Tydelig støtte til WHO er viktig for å sikre en så god og koordinert global respons som mulig. Samtidig er den økte støtten til helsesystemene i våre partnerland helt sentralt for å støtte dem, ikke bare i koronaresponsen, men også for å opprettholde livsviktige helsetjenester som barnevaksinasjonsprogrammer og svangerskapsoppfølging, sier Knag Fylkesnes.

Også Kirkens Nødhjelp mener det er viktige å ikke miste det langsiktige arbeidet av syne.

- Vi har alle opplevd hvor viktig det er at staten kan steppe inn når krisen melder seg. Det er derfor viktig å fortsette arbeidet med skatt og få fart på investeringer i fornybar energi. Vi vil ikke nå våre globale klimamål uten en skikkelig satsning på fornybar energi. Regjeringen bør så snart det er mulig skalere opp dette arbeidet igjen, sier KN-sjef Høybråten.

 

Fornøyd med humanitær-vekst

Røde Kors er glade for at regjeringen øker bevilgningen den humanitære bistanden i det reviderte nasjonalbudsjettet.

– Koronakrisen er global og må også løses globalt, sier generalsekretær Bernt G. Apeland i Røde Kors

Røde Kors er bekymret over at flere andre land vrir internasjonal bistand til nasjonal respons mot korona.

– Jeg er glad regjeringen klarer å ha to tanker i hodet på samme tid. Selv om vi i Norge står midt i store utfordringer, vil pandemien ha enda større konsekvenser i mer sårbare områder i verden, sier Apeland

Miljøorganisasjonen Zero er skuffet over at Regjeringen foreslår et ytterligere kutt i bistanden til fornybar energi. Etter et kutt på 275 millioner i statsbudsjettet, kuttes bevilgningen nå med 165 millioner, og ender dermed hele 38 prosent lavere enn i 2019, mener organisasjonen.

- Vi har forståelse for at det er akutte behov på flere områder nå som følge av koronakrisen. Tilgang på energi er imidlertid helt sentralt for helsevesenet og vannforsyning i helsekrisen, og ikke minst avgjørende for næringslivet som må kickstartes etter krisen, sier Marius Holm, leder i Zero.

Zero forventer at kuttene rettes opp og at regjeringen leverer på den lovede satsning på å gi fattige land fornybare alternativer til kull i statsbudsjettet for 2021.

Sosialistisk Venstreparti er glade for at bistandsnivået forblir det samme. Men mener det er likevel feil tidspunkt å ta pengene fra fornybar energi og viktige prosjekter under Kunnskapsbanken som Skatt for utvikling.

- Vi må ikke miste synet av de langsiktige utfordringene på grunn av den akutte krisa. Klima- og ulikhetskrisa forsvinner ikke med korona, og kan i verste fall forsterkes, sier SV-leder Audun Lysbakken.

 

Les også:

 

Tar fra Oljefondet

I sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett bryter regjeringen den såkalte handlingsregelen, og vil ta hele 419,6 milliarder kroner fra Oljefondet – Statens Pensjonfond Utland. Beløpet tilsvarende 4,2 prosent av fondets verdi.

Regjeringen vil bruke 174,4 milliarder oljekroner mer enn i fjor, framgår det av forslaget til revidert nasjonalbudsjett. Årsaken til den dramatisk økte pengebruken er de økonomiske skadevirkningene koronakrisen har påført norsk økonomi, begrunner regjeringen.

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 12.05.2020 11.19.42 Sist oppdatert: 12.05.2020 13.44.46