Tre generasjoner flyktninger i Cox's Bazar

Antall mennesker som er drevet på flukt har økt til én prosent av verdens befolkning, ifølge tall fra UNHCR. En av de store flyktningkrisene er de 700 000 rohingyaene som i 2017 ble drevet på flukt fra Myanmar, og fortsatt ikke har kunnet vende tilbake. Bildet viser tre generasjoner av samme rohingyafamilie i en flyktningleir i Bangladesh: Oli Ahmed (53), Gul Zahar (90) og Mohammad Siddiq (25). Bildet er tatt i 2018. Foto: Roger Arnold / UNHCR

Rekordmange flykter fra krig og konflikter

Antall flyktninger i verden er rekordhøyt og tilsvarer nå nesten 1 prosent av verdens befolkning, ifølge ny rapport fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

Av Asle Olav Rønning Sist oppdatert: 18.06.2020 07.18.00

Nesten 80 millioner mennesker var drevet på flukt ved utgangen av 2019, ifølge den nye rapporten som ble publisert i dag. Det omfatter 46 millioner internt fordrevne på flukt i eget land, 30 millioner flyktninger som har krysset en landegrense og 4 millioner asylsøkere. Tallene omfatter ikke migranter.

UNHCR har aldri tidligere rapportert så høye tall. Tallene på antall mennesker på flukt ved årsskiftet er ni millioner høyere enn ett år tidligere. Den negative utviklingen skyldes delvis nye flyktningstrømmer fra land som DR Kongo, Jemen og Syria.

Samtidig er det færre av verdens flyktninger som kan ha håp om å vende hjem raskt. Mens trenden på 1990-tallet var at 1,5 millioner flyktninger kunne returnere hvert år, har dette tallet falt til 385 000 det siste tiåret.

 

Færre kan vende hjem

Det betyr at ikke bare er det mange flere flyktninger enn tidligere, det å være på flukt er dessuten sjeldnere en kortvarig tilstand. FNs høykommissær for flyktninger, Filippo Grandi, sier i en pressemelding at man ikke kan forvente at folk skal fortsette å leve på flukt i år etter år uten mulighet til å reise hjem eller bygge nye liv der de er.

─ Vi trenger en ny og mer aksepterende holdning overfor alle som er på flukt, kombinert med en mye mer bestemt innsats for å løse konfliktene som fortsetter i årevis og som er den grunnleggende årsaken til så mye lidelse, sier Grandi i pressemeldingen.

Krig og konflikt er den viktigste årsaken til at mennesker tvinges til å forlate sine hjem. Syria, Venezuela, Afghanistan, Sør-Sudan og Myanmar står til sammen for to tredeler av alle flyktninger i verden.

Bininga Asiya i Kasai DR Kongo UNHCR.JPG

Færre flyktninger enn før kan vende hjem, men det finnes lyspunkter. Binianga Asiya, hennes mann Moualimu Moussa Mulumba og deres tre barn vendte i fjor hjem til Kasai-provinsen i DR Kongo etter å ha flyktet over grensa til Angola under urolighetene i 2017. Hun sier at hun er glad for å være tilbake i hjemlandet. UNHCR har forhandlet fram en avtale med Angola og Kongo om retur av flyktninger. Bildet er tatt i november i fjor. Foto: John Wessels / UNHCR

 

Rike land mottar få flyktninger

De aller fleste av verdens flyktninger ender opp i nabolandene. Tyrkia, Colombia og Pakistan, alle mellominntektsland, er de tre landene som tar imot flest flyktninger.

Men også lavinntektsland som Uganda, Sudan, Bangladesh og Etiopia er blant de ti landene i verden tar imot flest flyktninger.

Tyskland er det eneste høyinntektslandet på denne lista. Til sammen mottar rike land mindre enn 20 prosent av verdens flyktninger. Mellominntekstland og lavinntektsland tar i mot resten.

 

Bare én av tjue sårbare blir kvoteflyktning

UNHCR anslår at 1,4 millioner av verdens flyktninger er spesielt sårbare og har behov for overføring til et annet land som kvoteflyktninger. I fjor var det imidlertid bare 81 000 som fikk denne muligheten. Det betyr at bare om lag én av tjue slapp igjennom nåløyet.

Det er mottagerlandene selv som bestemmer hvor mange kvoteflyktninger de vil ta imot.

─ Norge er et av landene som har en sjenerøs tradisjon med å ta imot kvoteflyktninger. Men om vi ser globalt er behovet slett ikke dekket, sier nordisk talsperson for UNHCR, Elisabeth Arnsdorf Haslund, til Bistandsaktuelt.

Norge skulle i år ta imot 3000 kvoteflyktninger, men det tallet vil ifølge norske myndigheter sannsynligvis bli lavere som følge av covid-19-viruset.

Dette er ikke særskilt for Norge. Haslund sier at transport av kvoteflyktninger i stor ble grad stanset da verdens flytrafikk stoppet opp. Hun legger til at overføring av kvoteflyktninger gjenopptas gradvis i takt med gjenåpning i mange land.

Millioner på flukt

79,5 millioner mennesker i verden var tvunget på flukt ved utgangen av 2019, ifølge rapporten Global Trends fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Tallene fordeler seg slik:

- 20,4 millioner var flyktninger under UNHCRs mandat.

- 5,6 millioner var palestinske flyktninger under mandatet til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (UNRWA).

- 45,7 millioner var internt fordrevne i eget land.

- 4,2 millioner var asylsøkere.

- 3,6 millioner var venezuelanere som har flyktet utenlands, med blant annet midlertidig opphold i nabolandene.

Disse tar i mot flest flyktninger

Disse ti landene har tatt imot flest flyktninger:

 

- Tyrkia 3,6 millioner

- Colombia 1,8 millioner

- Pakistan 1,4 millioner

- Uganda 1,4 millioner

- Tyskland 1,1 millioner

- Sudan 1,1 millioner

- Iran 979 400

- Libanon 916 200

- Bangladesh 854 800

- Etiopia 733 100

 

(Kilde: UNHCR Global Trends 2019)

Generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen.

Egeland: Mener politisk handlingslammelse er årsaken

Politisk og diplomatisk handlingslammelse er årsaken til økningen i antall flyktninger i verden, sier generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen. Han advarer mot å glemme de mange uløste konfliktene rundt om i verden.

– I en tid da hundretusener protesterer mot rasisme og politivold i USA og Europa, må vi ikke glemme de millionene som drives ut av sine hjem av væpnede ekstremister og rasister, uten at det skaper medieoppmerksomhet, sier Egeland i en pressemelding.

Han sier at de nye tallene representerer en «brutal» statistikk og kritiserer rike land for ikke å ta sin del av den globale byrden. Egeland viser til at Colombia, Syria og DR Kongo til sammen huser hele 20 millioner internt fordrevne.

– Vi kan ikke fortsette å akseptere at land på den nordlige halvkulen bygger stadig høyere murer, mens fattige og mellominntektsnasjoner er vertskap for det store flertallet av verdens fordrevne, sier Egeland.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 18.06.2020 07.18.00 Sist oppdatert: 18.06.2020 07.18.00