En kvinne i Herat i Afghanistan får kontantbistand fra en tysk hjelpeorganisasjon. Familien som deltak i en opplæringsprosjekt får rundt 600 kroner i måneder i bistand. Foto: NTB scanpix

 

Politikere og bistandsorganisasjoner vil gi mer rett i hånda

Under koronakrisen har stadig flere utviklingsland innført kontantoverføringer til fattige innbyggere. Norske politikere og bistandsaktører vil utvide bruken av kontantstøtte.

Av Elida Høeg Sist oppdatert: 15.06.2020 12.03.00

I slutten av mai inngikk UNICEF et samarbeid med telekommunikasjonsselskapet Airtel Africa. Målet var å gi 133 millioner barn i 13 land sør for Sahara enklere tilgang til internett under koronakrisen, slik at de kunne lære hjemmefra – men også for at foreldrene deres kunne motta penger over mobiltelefonen. Bistandsaktuelt har den siste tiden skrevet om hvordan en rekke land i Afrika og Latin-Amerika har innført kontantoverføringer til de mest sårbare delene av befolkningen sin. Norske politikere og bistandsaktører vil satse mer på disse ordningene fremover.

– Vi ser at det kan ha positive effekter, og har som målsetning å bruke det mer i humanitære kriser. Overføringene kan ha en direkte og rask effekt, og ofte en lavere administrasjonskostnad, sier Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan International Norge. Hun understreker samtidig at det er nytt for mange av i organisasjonen, og at de jobber med å se på hvilke sammenhenger det kan brukes i, og hvor det fører til resultater.

– Vi er opptatt av å finne ut av hvordan overføringene virker inn på kjønn og ungdom. Vi vil være med og bidra til at vi skaffer oss mer kunnskap om hvordan det påvirker barn og særlig jenter, sier hun.

 

Kan styrke jenter og kvinners stilling

På bakgrunn av erfaringer fra før koronakrisen, har Partapuoli sett at kontantoverføringer kan forsterke barn og unges mulighet til å gå på skole i en krisesituasjon, siden foreldrene kan slippe å sende barna ut for å jobbe. Overføringene kan også ha en utjevnende for kvinner og jenters situasjon, forteller hun, fordi kvinnen i familien kan få en sterkere forhandlingsposisjon om pengene går til henne. I tillegg kan overføringene være med å motvirke barneekteskap, sier Plan-sjefen:

– Skadelige skikker som barneekteskap øker under kriser, og fattigdom er også en av driverne for denne skikken. Det å sette inn penger i en familie kan bli et insentiv for å ikke gifte bort en datter. Det ligger også en verdighet i det, å bestemme selv hva pengene skal gå til. Men vi ønsker at det skal gå til noe som gagner barn og særlig jenter, sier hun.

Hva tror du er mest hensiktsmessig, direkte, betingelsesløse pengeoverføringer eller overføringer der det forventes noe tilbake?

– Det kommer veldig an på situasjonen. I akutte krisesituasjoner kan direkte overføringer være riktig fordi det dekker behovet som finnes, litt som matutdeling, som er livsnødvendig men som ikke løser problemer på sikt. I et lengre tidsperspektiv vil jeg tror at det har mest for seg å stille betingelser om man vil få til varige endringer, sier hun.

 

Gir folk flere valgmuligheter

Utenlandssjef i Care Norge, Kjersti Dale, ser kontantoverføringer som en del av framtiden. Hun tror at denne typen ordninger vil øke framover, og at det vil gjøre at folk i større grad kan bestemme selv hva de bruker pengene på.

–  Jeg har jobbet med matvareutlevering tidligere, og da får jo folk den risen, de linsene, den olja. Kontantoverføringer gir muligheten til å velge det som passer best for den enkelte. På samme måte som at hvis jeg hadde blitt trygda, så hadde jeg foretrukket å få penger i stedet for å måtte stå i en kø for å få mat, og jeg ville helst ha valgt selv hvor jeg skulle bo. Sånn er det for de fleste i verden, sier hun. 

Dale påpeker at det er utfordringer med disse overføringene, som at de kan havne i feil hender eller forstyrre lokale markeder, men at de også finnes i andre fattigdomsbekjempende tiltak.

– Det gjelder å følge nøye med på hvordan utdelingene fungerer, og tilpasse dem etter den lokale konteksten, sier hun. 

Dale mener også at kontantoverføringer kan virke særlig positivt i et likestillingsperspektiv.

– Vi jobber med at kvinner skal få tilgang til formelle banktjenester. Det er et stort problem verden over at det er så mange som er utenfor disse systemene. Kontantoverføringer kan kanskje være med å åpne dørene inn dit, ved at kvinner får erfaring med å disponere penger selv. Da kan det bli enklere å få lån, om de har noe å vise til.

Hun mener at kontantoverføringene kan bli særlig effektive om de kobles opp mot spare- og lånegrupper, der kvinner går sammen og lager små bankfellesskap, og på den måten finansierer sin egen arbeidsplass.

– I Uganda har vi et prosjekt hvor vi kobler disse tingene sammen, altså kontantoverføringer med spare- og lånegrupper, og det har vært vellykket. Jeg tror det å kombinere enkeltoverføringer med mer langsiktige prosjekter kan være veien å gå.

 

Grønt lys fra stortingspolitikere

Også fra politisk hold, både på høyre- og venstresiden, er det entusiasme for økt bruk av kontantoverføringer i utviklingsland.

– Vi trenger å tenke nytt i humanitære kriser, og disse ordningene er innovative. Å gi penger direkte er kostnadseffektivt, i tillegg kan man unngå korrupte myndigheter om man kutter veien innom dem, og heller gir rett til mottakeren, sier Ingjerd Schou, som sitter i utenrikskomiteen på Stortinget for Høyre.

– En del av tenkningen er at man kan få de små markedene til å vokse, det gir arbeidsplasser og aktivitet i lokalsamfunn. Det kan legge til rette for at flere bønder produserer mat og selger varer videre, og på den måten øke matproduksjonen.

Tidligere ambassadør og evalueringsdirektør i Norad, Asbjørn Eidhammer, skriver i en kronikk at for lite av norsk bistand når fram til de fattige folkeflertallet i samarbeidslandene: «I vårt evigvarande slit med å bidra til demokrati, nasjonsbygging og kapasitetsutvikling kjem resultata oftast først på lang sikt», og at kontantoverføringer bør få en mer sentral plass. Schou mener at det ene ikke utelukker det andre.

– Vi må gjøre begge deler. Landene som får pengene må også bidra med sitt, de kan ikke bare passivt motta men også stille opp og sørge for at folk blir mette. Det er jo det mest grunnleggende, at folk for mat, det er vanskelig å bygge demokrati når folks unger sulter. Vi må forplikte mottakslandene, og samtidig gi kontantstøtte til enkeltmennesker, familier og bønder, sier Schou.

Hun tror overføringene kan være med å sikre norsk utviklingshjelp politisk støtte.

– Skal en ha oppslutning om å gi utviklingshjelp i Norge, fordrer det at en kan vise til resultater. Og med disse ordningene kan vi få rask effekt.

 

– Kan ikke skje i et vakuum

Audun Lysbakken, leder og utenrikspolitisk talsperson i SV, mener også det er positivt at kontantoverføringer i større grad brukes i humanitært arbeid og i krisetider.

– Dette har vist seg å være en treffsikker måte å hjelpe folk i en akutt situasjon, siden folk stort sett veit best selv hva de trenger, skriver han i en e-post til Bistandsaktuelt.

SV har programfestet at partiet vil styrke og utvikle tiltak som innebærer direkte overføringer, og ser på dem som et sentralt verktøy for å sikre omfordeling og bekjempe ulikhet. Det er imidlertid viktig at dette ikke skjer i et vakuum, skriver Lysbakken:

– Slike ordninger må i størst mulig grad er universelle: Det er ubyråkratisk, og det forsvinner lite penger til administrasjon. Universelle ordninger blir ofte bedre velferdsordninger fordi det sikrer oppslutning og støtte i hele befolkningen. Her det er klare paralleller til den hjemlige debatten.

SV mener også at ordningene må komme i en sammenheng der en satser på å bygge opp skattegrunnlaget og skatteinngangen i utviklingsland.

– Det er ikke et mål at bistand skal gi direkte støtte til kontantoverføringer i mange år, men det er et mål å bygge velferdssamfunn som kan opprettholde seg selv både med skatteinntekter og velferdsordninger til egen befolkning, skriver Lysbakken.  

– Derfor er det viktig å se dette i sammenheng med Skatt for Utvikling, innsats mot korrupsjon og skatteflukt, hindre privatisering og å støtte opp om sivilt samfunn.

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 15.06.2020 12.03.00 Sist oppdatert: 15.06.2020 12.03.00