Andreina Fumero (34) og sønnen Andrés Fernando García Fumero (11) er avhengig av pengene barnas far sender fra Colombia - men nå har han ikke jobb, og ingenting å sende. Foto: Raul Romero, Caracas

Når pengeoverføringene stanser rammes familien i hjemlandet

Mange mennesker i Latin-Amerika rammes av stor nedgang i pengeoverføringer som følge av korona-krisen. En massiv vekst i arbeidsledighet i USA som følge av krisen  etterlater familiemedlemmer i flere land i stor fattigdom.

Av Lise Josefsen Hermann, i Quito Sist oppdatert: 17.07.2020 08.05.37

Verdensbanken forventer at pengeoverførsler globalt vil falle med 20 prosent i av 2020. Nedgangen merkes allerede i Venezuela. Landet er de siste årene blitt stadig mer avhengig av penger som sendes hjem av migranter. Nesten fem millioner  venezuelanere bor og jobber utenfor hjemlandet, de aller fleste i Latin-Amerika.

Overføringene en viktig del i landets økonomi – og ikke minst en viktig del av mange familiers økonomi.  Det er gjort beregninger som anslår at over en tredjedel av alle husholdninger i Venezuela er avhengige av pengeoverføringer.

Fordi Latin-Amerika er hardt rammet av koronakrisen og de fleste land er underlagt strenge nedstengninger, går det særlig hardt utover venezuelanerne, som mister arbeidsplassene sine. Og da har de ikke lenger penger å sende hjem til familien i Venezuela.

 

Sender ikke lenger penger

34-årige Andreina Fumero tilhører én av nesten tre millioner husholdninger som er avhengige av disse pengeoverføringene. Hun bor i byen Los Teques, i nærheten av Venezuelas hovedstad Caracas, sammen med sine to barn på henholdsvis 10 og 11 år.

Barnas far, Boris Garcia, har de fire siste årene bodd og jobbet i Riohacha, i det nordlige Colombia. Her jobbet han på en fastfoodrestaurant som selger hamburgere og pølser. Men så kom koronaviruset også til Colombia og siden mars har landet vært stengt ned.

Det har betydd at pengevekslerne har holdt stengt slik at man ikke kan sende penger hjem. Men enda verre er det at Boris ikke har kunnet jobbe i den perioden. Så det har uansett ikke vært penger å sende.

Før koronanedstengningen lammet Latin-Amerika, sendte Boris tilsvarende 20 amerikanske dollar hjem hver torsdag eller fredag til kona Andreina og barna i Venezuela.

– For de pengene kunne jeg handle en gang i uka. Kjøpe basisvarer som ris, pasta, bønner, ost og egg. Og betale for strøm og internett, samt et bidrag til barnas skole, forteller Fumero.

Den forventede nedgangen i pengeoverføringer på 20 prosent i år er den største tilbakegangen som noensinne er registrert.

–I mange utviklingsland er pengeoverføringer en livline, og særlig nå, uttalte FNs generalsekretær Antonio Guterres i forbindelse med den internasjonale pengeoverføringsdagen nylig.

Mennesker i El Salvadors hovedstad venter utenfor en bank for å ta ut penger de håper slektninger har sendt fra utlandet. Foto: Vladimir Giron, San Salvador

Rammer hele regionen

Mellom-Amerika har også blitt hardt rammet av denne situasjonen, en stor andel av befolkningen bor i utlandet som migranter. Det for eksempel 2.5 millioner salvadoranere, 2.7 millioner guatemalanere og en million honduranere i USA. De sender normalt penger hjem til familiene sine hver måned.

I El Salvador sto pengeoverføringer for eksempel for 16 prosent av bruttonasjonalproduktet  i 2019.

Koronakrisen i USA har ført til en arbeidsledighet på over 13 prosent i mai. Og migrantarbeiderne har vært enda hardere rammet – ifølge offisielle tall var arbeidsledigheten blant befolkningen av latinamerikansk opprinnelse i USA på 17.2 prosent i mai.

Og det har hatt en direkte innvirkning på pengestrømmen til hjemlandene.

Ifølge rapporter for banken BBVA falt det samlede beløpet overføringer sendt hjem til El Salvador med 40 prosent i april og til Guatemala med rundt 20 prosent i samme periode.

Et latinamerikansk land som bryter dette mønsteret, er Mexico, der man har sett en økning på omlag 10 prosent i pengeoverføringer til Mexico – og de aller fleste av de omtrent to millionene meksikanere som bor i utlandet, bor i USA. Analytikerne kan ikke oppgi årsaken til denne økningen, annet enn en fordelaktig valutakurs for dollaren i forhold til den meksikanske pesoen, så familiemedlemmene får rett og slett mer for pengene.

 

Globalt fenomen

Og tendensen med pengeoverføringer sees over hele verden. I Afrika sør for Sahara og i Asia forventes det at pengeoverføringer vil falle med henholdsvis 23  og 22 prosent. Det vil få store konsekvenser for millioner av familier.

– Pengeoverføringer er en veldig viktig inntektskilde i utviklingslandene. Den pågående økonomiske tilbakegangen som følge av koronaviruset setter en alvorlig brems på folks mulighet til å sende penger hjem, har David Malpass. presidenten i Verdensbanken, sagt.

 

Holder motet oppe

Tilbake til Los Teques i Venezuela. Uten pengeoverføringer har situasjonen blir enda vanskeligere for tobarnsmoren:

–Det har alltid vært vanskelig. Jeg har blitt nødt til å selge ulike ting fra huset vårt, som for eksempel verktøy. Jeg har alltid vært på jakt etter nye inntektskilder, som for eksempel å lage kakepynt. Men alt er kjempevanskelig her nå på grunn av covid-19. Jeg blir stort sett betalt for arbeidet i matvarer, sier hun og prøver samtidig å holde motet oppe:

– Jeg har blitt nødt til å venne meg til at situasjonen er sånn som dette nå. Han (Boris) forteller at situasjonen i Colombia også blir vanskeligere og vanskeligere for hver dag som går, forteller Andreina.

 

Ifølge FN-byrået IFAD (International Fund for Agricultural Development) regner man med at det er 200 millioner arbeidsmigranter på verdensbasis som sender penger hjem til sine rundt 800 millioner familiemedlemmer.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 17.07.2020 08.05.37 Sist oppdatert: 17.07.2020 08.05.37