Fredag demonstrerte aktivister i Oslo mot volden i Colombia. Bildet er fra en demonstrasjon i Bogota 10. september. Demonstrasjonen ble utløst av at to politimenn banket opp advokaten Javier Ordonez så kraftig at han senere døde av skadene. På plakaten står det: Hvem beskytter oss mot politiet?". Dagen før denne demonstrasjonen i Bogota ble 10 drept i sammenstøt mellom politiet og demonstranter. Foto: EPA/Mauricio Duenas Castaneda/NTB scanpix

Colombia: Over 200 sosiale ledere drept hittil i år

Bare i år er over 200 sosiale ledere myrdet, ifølge en colombiansk fredsorganisasjon.

Av Anne Håskoll-Haugen Sist oppdatert: 11.09.2020 12.31.20

– Det siste året har det blitt flere drap på miljø- og menneskerettighetsforkjempere, advokater, tillitsvalgte og journalister. Så langt i år har mer enn 200 sosiale ledere blitt myrdet og over 50 massakrer er utført, sier Diego Marin Rios i Latin-Amerikagruppene i Norge, én av arrangørene bak en demonstrasjon i Oslo fredag mot volden i Colombia.

Dreper ledere og sivile

På nettstedet til organisasjonen Indepaz, en organisasjon som jobber for dialog og ikkevold, finner man navn på 205 sosiale ledere som er drept hittil i år og beskrivelse av 55 angrep og voldshendelser fra i år hvor totalt 218 mennesker er blitt drept. Mange er unge aktivister.

– Hvem står bak volden?

– Det er sammensatt. Noen ganger er det militæret eller politiet som dreper, og det er flere bekreftede tilfeller hvor myndighetene står bak drap. Blant annet måtte forsvarsministeren gå av etter militært bombeangrep hvor åtte barn ble drept. Men den største grunnen til drapene er at regjeringen har mislykkes i å ta kontroll over områder som tidligere ble kontrollert av opprørerne i Farc. Mange blir drept av kriminelle som driver med ulovlig utvinning av naturressurser og narkotika. Men det er ikke slik at myndighetene ikke er tilstede i disse områdene, tvert imot, dette er områder med stor tilstedeværelse av militære styrker. Det store spørsmålet er derfor hvorfor de ikke greier å beskytte befolkningen, sier Rios.

Den britiske organisasjonen Global Witness har tidligere, i sin rapport «Defending tomorrow” rapportert at Colombia var landet med flest drap på miljøforkjempere i 2019. Colombias forsvarsminister måtte på sin side gå av i fjor på grunn av et bombeangrep utført av hæren som drepte åtte barn.

– Målet med demonstrasjonen er å kreve en stopper for massakrene i Colombia og sørge for økt internasjonalt press så vi får en reell implementering av fredsavtalen, sier arrangøren til Bistandsaktuelt.

 

– Norge har et ansvar

Norge spilte en betydelig rolle i å tilrettelegge for fredsforhandlingene i Colombia (se faktaboks).

Demonstrantene i Oslo mener Norges engasjement gir et ekstra ansvar:

– Norge har brukt store summer av norske skattepenger for å få til fredsavtalen, og er dypt forpliktet til fredsbyggingen i Colombia, sier Marin Rios.

Latinamerikagruppen mener Norge, med sin nye plass i FNs sikkerhetsråd, bør lede en internasjonal innsats rettet mot landets president for å gi tydelig beskjed om at situasjonen i landet er uakseptabel.

– Hovedproblemet er at den Colombianske regjeringen aktivt saboterer implementeringen av fredsavtalen, særlig tiltakene i fredsavtalen som er rettet mot narkotikahandel, som sikrer en bedre jordfordeling og som innebærer utviklingsplaner til områder som er mest preget av konflikten, sier organisasjonen.

Latin-Amerikagruppen mener etterlevelse av fredsavtalen må være en betingelse for finansiering og/eller utenlandske investeringer og handelsavtaler med Colombia.

 

Pandemien øker volden

Den britiske avisen The Guardian skriver om hvordan pandemien har ført til økning i voldsbruken fordi myndighetene setter inn bevæpnede styrker for å håndheve de svært strenge koronatiltakene befolkningen har levd under i mange måneder.

Ifølge et lokalt universitet skal allerede over 50 personer ha blitt drept for å ha brutt karantenekravene, skriver avisa The Guardian.

Martha Rubiano Skretteberg leder Caritas Norge og er selv colombianer:

– Allerede før koronautbruddet var det mange protester mot politivold – men de var stort sett fredelige. Men i kombinasjon med frustrasjonen over tiltakene mot koronasmitten har dette eskalert voldsomt. Mange har mistet alt de har å leve av fordi de ikke kan gå på jobb, sier hun

Skretteberg understreker at Colombia er hardt rammet økonomisk under pandemien og viser til at den colombianske regjeringen anslår at den colombianske økonomien sank med 17 prosent i andre kvartal 2020 og IMF anslår at totalt i løpet av året kan økonomien falle med nesten åtte prosent.

Hun frykter at økonomien i landet kan fortsette å falle.

– Jeg vurderer denne situasjonen som veldig alvorlig. Vårt håp om fred settes langt tilbake nå, sier hun.

Skretteberg mener Norge kan spille en viktig rolle for å presse colombianske myndigheter til å ta ansvar.

 

Levd lenge med vold

Meldinger om massiv vold mot aktivister, demonstranter og urfolk i Colombia er ikke noe nytt. Og fredsavtalen fra 2016 (se faktaboks) ga ingen umiddelbar løsning på problemet.

Allerede mens Colombias president Juan Manuel Santos mottok Nobels fredspris for arbeidet med fredsavtalen i Oslo, fortsatte volden i hjemlandet, skrev Bistandsaktuelt i forbindelse med utdeling av fredsprisen i desember 2016.

Skretteberg forteller at Black Lives Matter-bevegelsen også nå spiller en rolle for protestene mot volden vi nå ser i Colombias gater.

Under hashtagen #sosColombia på sosiale medier legger colombianske ungdommer ut bilder og slagord koblet til Black Lives Matter-bevegelsen:

«Colombian lives matter» – og «no podemos respirar» som på spansk betyr «vi kan ikke puste», en henvisning til politidrapet på amerikaneren George Floyd i mai i år og den nå svært kjente videoen hvor vi hører Floyd hvisker «I can´t breathe» mens politimannen Derek Chauvin holder ham nede.

Arrangørene av demonstrasjonen i Oslo i dag er: Organisasjonen Fred i Colombia, nettstedet Colombia på norsk, Latin-Amerikagruppa i Stavanger og Foro Internacional Tynset Noruega.

Fredsavtalen i Colombia

Konflikten i Colombia har først og fremst stått mellom den colombianske staten og den venstreorienterte geriljagruppen FARC. Etter over 50 år med borgerkrig ble FARC og regjeringen enige om en fredsavtale i 2016. Krigen har kostet over 220 000 mennesker livet og millioner har mistet sine hjem. Fredssamtalene mellom FARC og regjeringen foregikk i Norge og på Cuba. Viktige temaer i forhandlingene var jordfordeling, hvordan få slutt på krigen i praksis, FARCs fremtidige politiske deltakelse, utvikling på landsbygda og hvordan få bukt med narkotikaproduksjonen.

 

Kilde: www.fn.no

Publisert: 11.09.2020 12.31.20 Sist oppdatert: 11.09.2020 12.31.20