I likhet med Norge har flere internasjonale givere begynt å gi en større andel av bistanden til Afrika og verdens fattigste land.

Vekst i internasjonal bistand, Norge nest best i klassen

Internasjonal bistand økte med 1,4 prosent i fjor og var på totalt 152,8 milliarder dollar. Økningen kom Afrika og verdens fattigste land til gode. Norsk bistand utgjorde 1,02 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI). Norge var dermed nest best i OECD-klassen, bare slått av Luxembourg.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 16.04.2020 16.03.45

Dette går fram av foreløpige tall for medlemmer av Utviklingskomiteen til Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD-DAC) for året 2019.

Dersom man trekker fra bistanden som går til å hjelpe flyktninger i giverlandene, ble den reelle bistandsøkningen på 1,7 prosent. Bilateral bistand til Afrika og de minst-utviklede landene økte med henholdsvis 1,3 prosent og 2,6 prosent.

– Dette er en suksesshistorie. Det er ikke et stort hopp, men det er grunn til å feire at givere beveger seg i riktig retning, sier Jorge Moreira da Silva, direktør for OECD-DAC.

De nye tallene for bistanden i fjor ble presentert på en telekonferanse fra Paris på torsdag.

 

– Et viktig første steg

–  Denne økningen i global utviklingsinnsats er et viktig første steg, spesielt når vi nå har et ekstra ansvar for å trappe opp støtten til landene som møter de hardeste virkningene av korona-krisen, sier OECDs generalsekretær Angel Gurria, som sto for presentasjonen. 

– Responsen fra utviklingsaktørene de nærmeste ukene og månedene vil bli en avgjørende kraft i den globale kampen mot covid-19. Internasjonal bistand (ODA) har tidligere vist seg å være sikret mot økonomiske nedgangstider, inkludert under finanskrisen i 2008, og jeg tror det vil skje igjen, sier Gurria.

Den totale bistanden utgjorde likevel bare 0,3 prosent av DAC-landenes brutto nasjonalinntekt (BNI), langt under målet om at bistand skal utgjøre 0,7 prosent av BNI. Bare Danmark (0,71%) , Luxembourg (1,05 %), Norge (1,02 %), Sverige (0,99 %)  og Storbritannia (0,7 %) nådde målet eller leverte bedre. Tyrkia (som ikke er med i DAC) brukte 1,15 prosent av landets BNI på bistand.

–  Det er gode nyheter at internasjonal bistand øker og at mer havner i Afrika og i de fattigste landene, sier Susanna Moorehead, styreleder for OECDs utviklingskomite. Hun påpeker at medlemmer allerede bruker bistand til å svare på både den økonomiske krisen og helsekrisen som covid-19 har bidratt til.

– Vi kommer til å måtte fortsette med dette hele 2020 og videre fram, sier hun.

Landene som er medlemmer av OECDs utviklingskomité forpliktet seg i forrige uke til å «beskytte budsjettene for internasjonal bistand» i lys av korona-krisen.

 

Stor økning i bistandsutbetalinger

Norge var blant de fem landene med størst økning i bistand fra 2018 til 2019. Totalt lå det på 4,28 milliarder dollar eller 37,8 milliarder kroner. Økningen var ifølge OECD-tallene på 9,7 prosent og skyldtes «en økning i bilaterale bistandsprogrammer, spesielt i Afrika».

Flyktningutgifter i Norge utgjorde 1,4 prosent (524,8 millioner kroner) av den totale bistanden i 2019. Dette er en nedgang fra 2,4 prosent i 2018. Ser vi bort ifra flyktningutgifter i Norge, økte den norske bistanden med 10,8 prosent fra 2018 til 2019 justert for inflasjon og valutasvingninger.

Til sammenligning var norsk offisiell bistand i 2018 på 34,6 milliarder kroner. Det utgjorde 0,94 prosent av bruttonasjonalinntekt. Det året var det Syria og nabolandene, Afghanistan, Brasil, Palestina og Sør-Sudan som var de største mottakerne av norsk bistand. 56 prosent av norsk bistand gikk gjennom multilaterale organisasjoner som FN og Verdensbanken. 22 prosent gikk gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner. 

 

Økt behov

Énprosentmålet har lenge vært en viktig kampsak for Kristelig Folkeparti som fikk programfestet at bistanden skal utgjøre 1 prosent av BNI i Granavolden-plattformen da partiet gikk inn i regjering i fjor. Dette hadde de da allerede fått støtte for på Stortinget.

At målet er nådd, er svært gledelig, mener utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF).

– Men jeg er egentlig ikke så opptatt av desimaler. Resultatene er viktigere, sier han til NTB.

Han peker på at koronakrisen nå øker behovet for bistand. 

 

Verdens fem største bistandsgivere er:

  • USA: 34,6 milliarder dollar
  • Tyskland: 23,8 milliarder dollar
  • Storbritannia: 19,4 milliarder dollar
  • Japan: 15,5 milliarder dollar
  • Frankrike: 12,2 milliarder dollar

Polen, Portugal, Sverige og Nederland var de som kuttet mest i bistandsbudsjettene, men for flere av landene skyldes dette lavere utgifter til flyktninger i eget land.

 

Må ikke kuttes

Kirkens Nødhjelp mener det svært gledelig at mer av bistanden går til de fattigste og mest sårbare landene. Kirkens Nødhjelp advarer mot kutt fremover, og oppfordrer Regjeringen og alle partier til å sikre at Norge opprettholder den lederrollen vi har på bistand globalt. Dette blir ekstra viktig når de fattigste landene nå må håndtere koronapandemi og økonomisk krise, og Norge må opprettholde den ledende rollen vi har.

– I en svært krevende situasjon med koronapandemien, er det viktigere enn noensinne at verden jobber videre med å forbedre livet til de aller mest sårbare menneskene. Det er derfor svært gledelig at mer av norsk bistand går til verdens fattigste områder, slik at de aller mest sårbare menneskene kan nås, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp.

 

Detaljert statistikk 19. mai

Norad har ansvar for å samle og kvalitetssikre norsk bistandsstatistikk. Full oversikt over den norske bistandsstatistikken slippes i statistikkportalen på norad.no tirsdag 19.mai. Da planlegger Norad å presentere statistikken i et større digitalt arrangement.

OECDs generalsekretær Angel Gurria.

Foto: Herve Cortinat
Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 16.04.2020 16.03.45 Sist oppdatert: 16.04.2020 16.03.45