Den palestinske kvinnen Alà smiler fornøyd med sin nyfødte baby. Foto: Berit Mortensen

 

Palestina: Norskstøttet jordmorprosjekt ga økt trygghet

Gravide palestinske kvinner ble stoppet på israelske kontrollposter, noen av dem endte opp med å føde der, mens andre måtte legge seg i grøftekantene med døde barn i armene. For den norske jordmoren Berit Mortensen ble det en øyeåpner.    

Av Ester Nordland  Sist oppdatert: 11.03.2020 14.46.07

- I krig og konflikt er en av de mest sårbare gruppene fødende kvinner, sier den norske jordmoren Berit Mortensen. Okkupasjonsmaktens behandling av gravide og fødende kvinner på den okkuperte Vestbredden gjorde sterkt inntrykk på henne. 

Mortensen hadde siden 1987 drevet solidaritetsarbeid i Libanon og de palestinske områdene. I 2006 startet hun et jordmor-prosjekt i Ramallah på den palestinske Vestbredden med økonomisk støtte fra det norske utenriksdepartementet. 

Prosjektet, som var drevet av Palestinakomiteen fram til 2012 og av Norwegian Aid Committee (NORWAC) fram til 2017, gikk ut på at palestinske jordmødre fra offentlige sykehus reiste ut til landsbyer. Der var oppgaven å følge opp kvinner gjennom graviditet og i barseltiden, og på sykehus under og etter fødselen.  

Jordmor-modellen medvirket til færre akutte keisersnitt, langt færre kvinner hadde blodmangel etter fødsel. Det medvirket også til at færre barn ble født for tidlig, at det var færre syke og at færre trengte behandling på nyfødtavdeling. 

 

Doktorgrad om jordmorprosjekt

Dette framgår av doktoravhandlingen Making Midwifery Matter - Introduction of a Midwife-led Continuity Model of care in occupied Palestine. Jordmor Berit Mortensen avholder sin doktorgradsdisputas ved Universitetet i Oslo 12. mars. 

Fra 2000 til 2006 fødte 68 palestinske kvinner på israelske sjekkpunkt. For noen endte det i tragedie. 34 nyfødte spebarn og fire fødende døde, ifølge Amnesty International. 

Mortensen startet prosjektet som en respons på rapporter fra Amnesty om palestinske kvinner som ble stoppet sjekkpunkter når de skulle føde.  

- Mine tre barn var blitt store. Jeg bestemte meg for å dra ned til Vestbredden. Der møtte jeg palestinske jordmødre og snakket med dem om hva de trengte. Det viste seg at de var altfor få og hadde store begrensinger på arbeidet sitt.  

 

Jordmor-utdanningen var slått ut

- Jordmor-utdanningen lå nede for telling. Etter den andre intifadaen fra 2000 til 2006 hadde israelere vært inne og ødelagt mye av infrastrukturen. De hadde maltraktert øvingsavdelingen på jordmor-utdanningen, sier hun.

Dette skjedde samtidig som det var stor mangel på jordmødre, i tillegg til at det var store problemer med den palestinske økonomien, ifølge Mortensen. 

- Vi fikk prosjektmidler fra UD som også bidro til å styrke jordmor-utdanningen. Vi sørget for stipend til jordmor-utdanningen og hjalp dem med å bygge opp praksissalen. Hoveddelen av midlene gikk til å prøve ut en modell der jordmødre fikk større praksisfelt. De dro ut fra sykehusene og drev svangerskapsomsorg på landsbyklinikkene og hjemmebesøk etter fødsel. Kvinnene opplevde da å få en kontinuitet. De fikk en jordmor de kjente fra før som fulgte dem gjennom svangerskap, fødsel og barseltid.  

 

Fikk ideen på Helgeland 

Berit Mortensen har jobbet ved Helgelandsykehuset i Sandnessjøen. Her fikk hun ideen til omreisende jordmødre med ansvar for faste landsbyklinikker og områder. I Sandnessjøen jobbet de etter samme modellen. Sykehuset leide ut jordmortjenester til kommunene rundt. Jordmødrene fikk en relasjon til den enkelte gravide, som fikk en mye tettere og bedre oppfølging. 

Hun forteller at de først hadde et prøveprosjekt på den okkuperte Vestbredden fra 2007 til 2012. Så fikk de penger til jordmor-reformen i perioden 2013 til 2016.  

- Prosjektet omfattet jordmor-opplæring, men også kjøreopplæring og kjøp av biler som var plassert på sykehusene. På denne måten kunne de dra ut og følge opp sine gravide i landsbyene.  

Denne modellen ble innført den på seks offentlige sykehus, og jordmødrene dro ut til 37 landsbyer, ifølge Mortensen.

- Vi krevde at jordmødrene skulle få kjøre selv. Alt dette var forankret i de lokale jordmødrenes ønsker. Det ble en styrking av et lokalt kvinneyrke samtidig som vi hjalp og styrket sårbare kvinner på landsbygda, sier hun.  

Jordmorbilen besøker en beduinlandsby på Vestbredden. Foto: Berit Mortensen

Mer effektivt 

Kvinnene benyttet helsetjenestene mer effektivt etter at jordmortilbudet kom, konkluderer Mortensen i sin studie. Det ble et mer effektivt samarbeid mellom primærhelsetjenesten og sekundærhelsetjenesten. Jordmødrene avdekket i større grad kvinner med komplikasjoner som ble henvist til spesialist, og jordmor-modellen bidro til at flere fikk en bedre oppfølging etter fødselen.  

Mortensen fulgte en kohort fra landsbygda, og sammenliknet de som hadde et jordmortilbud med de som ikke hadde fått tilbudet.

- Vi fant at færre fikk akutt keisersnitt av de som hadde fått jordmor-modellen. Færre av dem hadde også blodmangel, færre fødte for tidlig, færre fikk for små barn og færre måtte ha behandling på intensiv-avdeling. Kvinner som fikk modellen benyttet i større grad tilbudet om svangerskapsomsorg, flere alvorlige komplikasjoner ble avdekket og henvist til spesialist og langt flere kvinner fikk tettere oppfølging etter fødsel, sier hun.

Mortensen ville gjerne også ha vurdert spebarnsdødelighet, men materialet hennes var likevel for lite til å konkludere vitenskapelig rundt dette. 

 

Jordmorkontakt ga økt tilfredshet

I 2015 fikk hun midler fra Forskningsrådets GLOBVAC-midler til sitt doktorgradsarbeid. To studier benyttet kvantitative data fra sentrale registre. 

I den tredje studien ble spørreskjemaer benyttet til å undersøke tilfredsheten med omsorgen gjennom svangerskap, barsel og fødsel og den totale tilfredsheten gjennom alle de periodene. Det var signifikant forskjell i tilfredshet mellom de som hadde fått jordmor-modellen og de som ikke hadde fått den. 

Mortensen spurte også hvor mange som ammet etter fødselen. Signifikant større andel ammet 16 uker etter fødselen i den gruppen som fikk tettere jordmor-oppfølging enn blant de øvrige.  

 

Selvstyremyndighetene videreførte

Mortensen forteller at da støtten opphørte videreførte palestinske myndigheter modellen, slik planen var.  

- Vi ansatte flere jordmødre og kjøpte inn biler, men de måtte overta utgiftene etter hvert som vi investerte, noe de også har gjort. Men å innføre jordmor-modellen koster penger, og håpet er at palestinske helsemyndigheter får støtte til slik at modellen kan utvides til alle palestinske områder. 

Mortensen sier at Norge og palestinske jordmødre har vært i internasjonal front i å utvikle og prøve ut en slik modell. Hun ønsker nå at denne modellen også skal prøves ut i andre lavinntektsland.  

Den norske jordmoren Berit Mortensen startet som solidaritetsaktivist. Senere ble det et større jordmorprosjekt for mor-barn-helse på den okkuperte Vestbredden. 12. mars avlegger hun sin doktordisputas om emnet.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 11.03.2020 14.46.07 Sist oppdatert: 11.03.2020 14.46.07