Imelda Hicoombolwa, bonde i Zambia foran maisåkeren

Mindre enn 10 prosent av Norges klimabistand går til tiltak for klimatilpasning i fattige land. Norge lover å gi mer. Bildet viser bonde Imelda Hicoombolwa i Zambia, som deltar i et program for klimasmart landbruk i regi av Verdens matvareprogram. Foto: Guillem Sartorio / AFP / NTB scanpix 

Norge vil gi mer til klimatilpasning i fattige land

Norge vil at bistand til utviklingsland skal bidra til en grønnere verden etter covid-19. Samtidig viser ny rapport at bare en liten andel av norsk klimabistand går klimatilpasning.

Av Asle Olav Rønning Sist oppdatert: 29.04.2020 16.24.11

– Krisepakkene som kommer nå må være sjekket av for at de er klimatilpasset, mener utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.

Han legger vekt på at krisetiltakene som skal møte covid-19 må være i tråd med verdens klimaforpliktelser, og at dette gjelder alle typer aktører i bistandsfeltet. Investeringer som skal møte dagens krise må også være tilpasset hva som skaper bærekraft på sikt.

Ulstein frykter omfattende konsekvenser for blant annet tilgang til mat i mange utviklingsland i kjølvannet av koronapandemien. Han ser klimaendringer og koronakrise i sammenheng.

– Dette handler om de mest sårbare. De som allerede var rammet av klimaendringene, får nå dette på toppen, sa utviklingsministeren på et nettmøte i regi av Norges Naturvernforbund tidligere denne uka.

Ulstein medga at Norge i dag bruker for lite penger på tiltak for å møte klimaendringer i fattige land.

 

Bruker for lite på klimatilpasning

Bakgrunnen er klimaavtalen fra Paris, der de rike landene lovet å stille opp med 100 milliarder dollar i året til klimatiltak i utviklingsland. Pengene skal gå både til tiltak for reduksjon i utslipp av klimagasser og til tilpasning for å møte klimaendringene. I Paris-avtalen heter det at det skal være balanse mellom utslippskutt og klimatilpasning.

Norge har ligget i tet når det gjelder finansiering av globale tiltak for å kutte klimagassutslipp, ikke minst gjennom milliardene som er brukt på vern av regnskog. Men Norge er samtidig en sinke når det gjelder klimatilpasning – tiltak som skal hjelpe fattige land her og nå til å møte klimaendringer.

Siden 2010 har mindre enn 10 prosent av Norges klimabistand til utviklingsland gått til klimatilpasning mot nesten 80 prosent til kutt i utslipp av klimagasser, viser en ny rapport utført av det danske konsulentfirmaet INKA Consult på oppdrag fra norske frivillige organisasjoner.

Rapporten anbefaler at mer av norsk støtte bør gå til klimatilpasning, og mer til de aller fattigste landene. Mellom 2010 og 2017 har bare 29 prosent av klimabistanden gått til lavinntektsland, mens 71 prosent har gått til mellominntektsland.

Ulstein sa at anbefalingene i rapporten er på linje med det norske myndigheter ønsker å prioritere.

 

Vil ikke etablere nye fond

Rapporten anbefaler en miks av ulike kanaler for å gi norsk klimabistand, og foreslår også økt satsing på frivillige organisasjoner som vil arbeide i de fattigste landene.

Ulstein er imidlertid skeptisk til å opprette nye fond eller ordninger for utbetalinger. Han understreker i stedet behovet for å sette alle krefter inn på å arbeide tett med de organisasjonene som Norge allerede gir mye klimapenger gjennom.

De største multinasjonale mottagerne av norsk klimabistand i 2018 var ifølge rapporten FNs utviklingsprogram (UNDP), Verdensbankens Forest Carbon Partnership Facility (FCPF) og Det grønne klimafondet. Norge undertegnet tidligere i år en avtale om å doble støtten til Det grønne klimafondet.

Det har også tidligere vært pekt på at Norge gir mindre til klimatilpasning enn utslippskutt. Kirkens Nødhjelp ba tidligere i år Norge prioritere klimatilpasning i fattige land høyere.

 

Advarer mot økt låneopptak

Globalt gis mye av klimafinansieringen til utviklingsland som lån. Blant annet spiller Verdensbanken en viktig rolle her. Thea Sofie Rusten Grastveit, politisk rådgiver i SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk, deltok på møtet mandag.

Hun advarte mot å finansiere klimatiltak gjennom økt låneopptak i fattige land. SLUG påpeker at mange land allerede før covid-19 hadde nådd grensene for hva de kan ta opp av lån uten fare for å havne i en gjeldskrise.

– Det er et stort paradoks å tilby lån til land med skjør gjeldsbærekraft, sa Grastveit.

Hun mente dette spesielt gjelder klimatilpasning, siden dette ofte er tiltak som ikke gir noen avkastning.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 29.04.2020 16.24.11 Sist oppdatert: 29.04.2020 16.24.11