Bernt-Erik Rosssavik - Laerdal

Nyheten Erna Solberg presenterte for halvannen uke siden var «en historie om hva som er mulig å få til når det virkelig gjelder». «Gladnyheten» fra Statsministeren ble fort skutt ned i norsk offentlighet, men anestesilege Mads Gilbert mener nødrespiratoren kan fylle en viktig funksjon i områder der koronakrisen treffer hardt. Foto: Bernt-Erik Rossavik og UNN

Overlege Mads Gilbert om Laerdal-respiratoren: En kjærkommen og viktig nødløsning

Nødrespiratoren regjeringen har bestilt er selvsagt ingen erstatning for de superavanserte apparatene på norske sykehus. Men en slik enklere pustemaskin vil bli en viktig nødløsning under pandemien – og i framtiden, fastslår overlege og anestesi-spesialist Mads Gilbert.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 07.04.2020 13.16.02

– Nødrespiratoren adresserer noe som kan bli en enorm utfordring når koronapandemien treffer flyktningleirer og slumområder, sier Mads Gilbert, overlege ved Akuttmedisinsk klinikk ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

Anestesispesialisten var selv med i den tidligste idédugnaden som ledet fram til at regjeringen bestilte 1000 nødrespiratorer fra Servi AS og Laerdal Medical.

Pustemaskinen har de to selskapene utviklet i samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), men etter at statsminister Erna Solberg presenterte «gladnyheten» for halvannen uke siden, har både en overlege ved Rikshospitalet og Sykepleierforbundets leder uttrykt at de mener apparatet er for dårlig:

«Dette er en maskin som kunne ha blitt funnet opp i 1950», skrev Lill Sverresdatter Larsen i en uttalelse etter at nød-respiratoren ble presentert.

Mads Gilbert er ikke enig:

– Nødventilatoren, som den kanskje mer korrekt bør kalles, er selvsagt ingen erstatning for de superavanserte, computerstyrte respiratorene og de dyktige intensivsykepleierne i norske intensivavdelinger.

Nødventilatoren er mer sofistikert enn enkelte kritikere har påstått i sin første, arrogante kritikk

Mads Gilbert, overlege ved Akuttmedisinsk klinikk ved Universitetssykehuset Nord-Norge

Gilbert mener vi nå må forvente titusener av covid19-smittede pasienter også i lav- og mellominntektsland, og må handle i forhold til det:

– De vil komme i alle aldre, også med alvorlig lungebetennelse og pusteproblemer, og fort overbelaste hardt pressede lokale helsesystemer. Da må vi tenke kreativt.

 

Ingen avanserte traumemottak

Han trekker en parallell, til en alvorlig trafikkulykke på landsbygda i Somalia:

– Det ville selvfølgelig være det beste for den hardt trafikkskadde somalieren å bli tatt til et topp utstyrt sykehus med avansert traumemottak og høyspesialisert fagpersonell som på Ullevål Universitetssykehus, sier Gilbert.

Anestesilegen sier «den virkelige verden er dessverre ikke slik».

Flertallet av de afrikanske landene har færre enn en anestesilege pr 100 000 innbyggere. Til sammenligning er det 20-30 i vår del av verden:

– I Somalia, Etiopia, Indonesia eller andre utviklingsland vil nok verken den trafikkskadde – eller covid19-pasienten med alvorlig lungebetennelse – få behandling i nærheten av det vi tar for gitt her hjemme.

Gilbert har jobbet i en rekke utviklingsland og er kanskje mest kjent for innsatsen i Midtøsten, særlig ved Shifa-sykehuset i Gaza.

– En av mine første opplevelser med masse-skader var i Vest-Beirut i 1982: Anestesisjefen på American University Hospital, professor Baraka, lærte meg hvordan vi kunne bruke lekfolk som nyttige hjelpere i krisesituasjoner. Renholderne på operasjonsstuen ble raskt opplært slik at de kunne ventilere de krigsskadde traumepasientene etter at vi hadde lagt dem i nød-narkose.

 

– livreddende behandlingsmulighet

Han sier den nye nødventilatoren regjeringen har bestilt frigjør minst to faglærte hender som kan brukes til annet livsnødvendig arbeid i en katastrofesituasjon.

– Den er også mer sofistikert enn enkelte kritikere har påstått.

Mads Gilbert har skrevet tre bøker om katastrofemedisin, blant annet en lærebok i livreddende akuttmedisin ved krigs- og mineskader – og har gjentatte ganger jobbet i Midtøsten, som her ved Shifa-sykehuset i Gaza sommeren 2014. Foto: Privat

Gilbert sier Laerdal-ventilatoren kan bli viktig, hvis pågangen av alvorlig syke covid19-pasienter blir katastrofalt mye større enn behandlingskapasiteten.

– Vi vet at de fleste koronasmittede kommer gjennom sykdommen uten sykehusinnleggelse. Men for de som blir alvorlig syke, kan kortvarig pustehjelp tilby en livreddende behandlingsmulighet. Det kan også være en «bro» til mer avansert behandling, slik vi ofte bruker en selvekspanderende bag til pustehjelp for pasienter før de kommer til sykehus, også i Norge.

Gilbert mener noen covid19-pasienter trolig også vil kunne klare seg med en enkel intubasjon i en kortere periode.

– I et område der det kanskje finnes marginalt med anestesi- og intensivpersonell og utstyr, vil en slik enklere pustemaskin – som ikke legger beslag på mange hender og krever omfattende spesialopplæring – være en kjærkommen nødløsning, både under pandemien – og i framtiden.

  • Les noe av kritikken av nødrespiratoren her.

I denne situasjonen må man ta i bruk det utstyret man har

©2012 Sandra Aslaksen

Paul Fife, direktør i Norads Avdeling for helse, utdanning og menneskerettigheter.

Norad: – Kan treffe feil

– Kampen om utstyr på det globale markedet har aktualisert spørsmål knyttet til rettferdig fordeling av helseressurser, sier Paul Fife.

Direktøren ved Norads avdeling for helse, utdanning og menneskerettigheter viser til at mange land nå er i gang med å hastebestille nødutstyr.

– Utviklingsland havner bakerst i køen dersom man ikke er seg problemet bevisst, sier Fife.

Han mener nødrespiratorene regjeringen har bestilt vil kunne bli et nyttig supplement i flere norske samarbeidsland for bistand.

– Dersom de møter visse kvalitetskrav, er i samsvar med WHOs retningslinjer for bruk av medisinsk utstyr, samt at eventuelle mottaksland ønsker å ta de i bruk, kan de vise seg nyttige, sier Fife men understreker at han ikke kjenner nødrespiratorene fra annet enn media.

– Helsevesen med kompetanse

Global helse-spesialisten presiserer – på generelt grunnlag – at enkeltstående donasjon av utstyr ofte viser seg å ikke være bærekraftig over tid.

– Det kan treffe feil, og dette er noe man i stor grad har gått bort fra i bistandssammenheng, sier Fife.

– Men i denne situasjonen, der liv og helse står i fare i en lang rekke land, må man likevel ta i bruk det utstyret man har. Fra Norads side er det viktig å påpeke at slikt utstyr må ivareta pasientsikkerhet. Ingen er tjent med at uegnet utstyr havner i fattige land.

Fife påpeker at det er helt essensielt at nød-respiratorene, dersom de skal til utviklingsland, må følges av rett kompetanse og et støtteapparat.

– Slikt utstyr må vurderes fra land til land. Men oppstår det behov fordi kapasiteten på en intensivavdeling er sprengt, er det klart at slike nødrespiratorer kan ha sin funksjon i en akuttfase eller i påvente av ledig respiratorkapasitet.

Fife vektlegger at mange afrikanske land nå har fått på plass et helsevesen med kompetanse – og at de har systemer som gjør at de kan fatte gode beslutninger på selvstendig grunnlag.

– Dersom afrikanske land ønsker slikt utstyr, må de selv be om det. Og de må påse at utstyret brukes på sykehus med kompetent helsepersonell. Koronapandemien er en akutt krise, men det er viktig å tenke på hvordan beredskapsevne og behandlingssystemer også på lengre sikt kan styrkes.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 07.04.2020 13.16.02 Sist oppdatert: 07.04.2020 13.16.02