Bernt-Erik Rosssavik - Laerdal

Kritikken mot nødrespiratorene regjeringen har bestilt er unyansert, mener Tore Lærdal, administrerende direktør i Lærdal Medical. Foto: Bernt-Erik Rosssavik

Slår tilbake mot kritikken – nå kan nødrespiratorene havne i Afrika

Karakteristikkene har haglet etter at Erna Solberg presenterte «gladnyheten» om at regjeringen bestiller 1000 nødrespiratorer. Nå svarer Tore Lærdal fra Laerdal Medical på kritikken.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 07.04.2020 13.16.21

– Vi må kanskje forstå at de lar seg provosere når dette kom ut som en «industridugnad», uten at tilstrekkelig informasjon om prosjektet hadde nådd ut til helseforetak og faginstanser. Det skyldtes ekstrem hast for å sikre kritiske komponenter i tide, og var beklagelig. Imidlertid baseres kritikken på rene antagelser og manglende innsikt, sier Tore Lærdal.

Han virker oppgitt.

Bistandsaktuelt snakker med Laerdal Medicals administrerende direktør på telefon til Stavanger. Tore Lærdal sier han har forsøkt å skjønne reaksjonene fra noen av de som står i førstelinja mot koronaviruset.

Budskapet fra Erna Solberg en uke tidligere hadde omhandlet «nasjonal dugnadsånd – og hva som er mulig å få til, når det virkelig gjelder».

Sammen med firmaet Servi AS hadde helseutstyrs-selskapet Laerdal Medical mottatt regjeringens bestilling på 1000 nødrespiratorer som de to selskapene har utviklet sammen med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Men «gladnyheten» fra Statsministeren ble raskt skutt ned:

Både Sykepleierforbundets leder og en overlege ved Rikshospitalet uttalte at apparatet ikke holder mål. Sist ut blant kritikerne er Styret i Norsk anestesiologisk forening, som også fraråder bruken av nødrespiratoren på covid19-syke pasienter.

Tore Lærdal er ikke enig.

 

Selvekspanderende pusteballonger?

– Dette vil bli et kvalitetsprodukt basert på britiske myndigheters retningslinjer for nødrespiratorer til Covid19-pasienter. Apparatet skal være en av mange komponenter i en katastrofeberedskap, sier Lærdal.

Han viser til at Oxford University og mer enn 60 andre universiteter og fagmiljøer over hele verden nå jobber for å presentere lignende nødrespiratorer:

– De fleste basert på mekanisk kompresjon av selvekspanderende pusteballonger.

– Selvekspanderende pusteballonger? I humorprogrammet Nytt på nytt på NRK ble nødrespiratoren omtalt som «en klump som dytter på en ballong som er festa til et rør». Hva er det egentlig dere har funnet opp?

– En respirator er en pustemaskin som hjelper pasienter med alvorlig lungesykdom til å puste i en fase av behandlingen, sier Lærdal og påpeker at mange Covid19-pasienter kan utvikle alvorlig lungesvikt.

Han vektlegger at en nødrespirator kan tas i bruk i en katastrofesituasjon for å komplettere ordinære respiratorer i visse behandlingsfaser, for noen pasienter.

– De må uansett benyttes under kontinuerlig overvåking av kompetent personell.

Han forteller at prosjektet er myntet på en eventuell situasjon hvor det vil være stor mangel på ordinære respiratorer.

– Vi snakker om å bygge beredskap mot «en krigsfiende» verden aldri før har sett.

Bare i New York oppgis det udekkede behovet nå å være 10 000 apparater for en befolkning på 20 millioner. Etiopia har til sammenligning 450 respiratorer til 100 millioner mennesker

Tore Lærdal, administrerende direktør i Lærdal Medical

Lærdal mener at kritikerne uttaler seg ut fra en normalsituasjon.

– Men de legger ikke fram noen alternativer for hvordan landet skal forholde seg til koronakrisen dersom den skulle eskalere.

 

– Pasient-tsunami i utviklingsland

– Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein har antydet at noen av nødrespiratorene kan bli videresendt til utviklingsland. Er dette apparatet egnet til å avhjelpe de minst utviklede landene i kampen mot koronaviruset?

– Utfordringene de fleste land nå står oppe i er krevende. Det er et stort gap mellom tilgjengelige ressurser og medisinske behov. Gapet gjelder ikke bare utstyr, sier Lærdal og påpeker at mange lavressursland mangler kvalifisert helsepersonell. 

– Situasjonen vil bli prekær om en pasient-tsunami skulle inntreffe. Da er det en fordel at nødrespiratoren er mindre komplisert å læres opp i enn det ordinære respiratorer er. Med videre industrialisering vil den i tillegg kunne tilbys til en brøkdel av kostnaden av ordinære respiratorer, sier Lærdal.

DagIngeUlsteinTweet.jpg

Lærdal Medical-direktøren forklarer at det vil være avgjørende at det fins et fungerende helsesystem rundt nødrespiratoren for at de kan benyttes, og påpeker at lokale myndigheter må ha eierskap til et eventuelt bistandsprosjekt.

– Det ville bli helt galt å sende nødrespiratorer til lavressursland uten nøye planlegging. Det trengs trent personale, en viss sykehusstandard og infrastruktur i helsesystemet. Det er dessverre lite realistisk å kunne møte disse forutsetningen mange steder, så det er nok ved de mer avanserte sykehusene at nødrespiratorer kan bli et supplement til eksisterende respiratorer.

 

– Bekjempes ikke med pustemaskiner

Lærdal sier verdensmarkedet for respiratorer nå nærmest er «støvsugd».

– Etablerte produsenter kunne i disse tider solgt ti-talls flere apparater enn de har kapasitet til. Bare i New York oppgis det udekkede behovet nå å være 10 000 apparater for en befolkning på 20 millioner. Etiopia har til sammenligning 450 respiratorer til en befolkning på rundt 100 millioner, under halvparten av det vi kan mobilisere i Norge, sier Lærdal.

– Er det en fare for at det nå blir for mye fokus på det kompliserte, som pustemaskiner, og for lite på det grunnleggende – å bygge gode helsesystemer?

– Ja. Kampen mot koronaviruset må åpenbart først og fremst kjempes gjennom forebygging. Alle tiltak som nå settes inn må ha mål om å forebygge en tsunami av pasienter, slik at pasientstrømmen blir en dønning som personell og utstyrsressurser kan håndtere. Løsningen er ikke å pøse på med respiratorer, verken av den ene eller andre typen, sier Lærdal

Lærdal fremhever at Helseminister Bent Høie nå har uttalt at det er «kontroll» på pandemien i Norge – etter at det såkalte smittetallet er under 1.

– Dette aktualiserer at noen av nødrespiratorene kan anvendes til bistandsformål. Det er viktig at vi har en opplyst samtale om hvordan dette best kan skje. Verden står overfor en katastrofe som krever samhandling om praktiske løsninger, ikke problemdyrking i forhold til en ideal-situasjon på norske sykehus, sier Lærdal.

 

Dette er (noe av) kritikken mot nød-respiratoren:

  • Kunnskapsløshet forkledd som handlingskraft, skrev lederen i Sykepleierforbundet da hun rettet sin kritikk mot regjeringen: «Dette er en maskin som kunne ha blitt funnet opp i 1950», skrev Lill Sverresdatter Larsen i en uttalelse.
  • Derfor er regjeringens nødrespirator ubrukelig, var tittelen på intensivsykepleier Knut Dybwiks og overlege Jon Henrik Laakes innlegg i Dagens Næringsliv: «En ubrukelig nødløsning er verre enn ingen nødløsning», skrev de to: «Her er pasientbehandlingen begrenset av de fysiske egenskapene til Lærdal-bagen, som er den sentrale enheten i dette apparatet. At denne nå er omgitt av en «mekanisk hånd» som styres av en computer, endrer ikke dette. En slik anretning vil ikke under noen omstendighet kunne erstatte funksjonaliteten til en moderne respirator, den vil trolig ikke kunne ventilere pasientene tilstrekkelig uten at det aksepteres svært høye trykk i luftveiene, og vil med stor sannsynlighet påføre pasientene skader vi nå trodde var et tilbakelagt stadium».
  • Også i en redegjørelse fra Styret i Norsk anestesiologisk forening påpekes det at nødrespiratoren ikke kan brukes til å behandle covid19-syke pasienter.

Dette er ikke en Tesla, men man kan nå fram til målet med en veteranbil også

Jannikhe Mellin-Olsen, president i World Federation of Societies of Anaesthesiologists (WFSA).

– Kan bli brukt i lavinntektsland

– Dette er en relativt enkel pustemaskin sammenlignet med de teknologiske vidundrene vi er vant til på norske sykehus, sier WFSA-president Jannikhe Mellin-Olsen.

– Men den er mer avansert enn det man får inntrykk av ved første øyekast.

Presidenten i Verdensføderasjonen for anestesileger (WFSA) mener nødrespiratorene regjeringen har bestilt kan være et viktig initiativ, spesielt for lavinntektsland.

– Som en kollega har uttalt seg: Denne nødrespiratoren er ikke en Tesla, men man kan nå fram til målet med en veteranbil også – selv om det er med høyere risiko. Jeg tror det er litt slik man må se på dette initiativet, sier Mellin-Olsen – som til daglig er anestesilege ved Bærum sykehus.

Om man velger å kjøpe en helt ny Tesla eller en gammel Opel med større ulykkesrisiko, avhenger av samfunnets ressurser og kapasitet, påpeker hun.



– Vil man buke ressursene på noe som er dyrt og som potensielt kan redde færre, eller vil man bruke pengene på noe som er enklere og billigere slik at man kan redde flere. For mange lavinntektsland er det spørsmålet mer aktuelt enn i Norge.

 

Til utviklingsland?



Mellin-Olsen sier det er lite trolig at nødrespiratorene vil bli brukt til koronapasienter i Norge.



– I et scenario der også vi opplever overfylte intensivavdelinger og mangel på respiratorer, kan de bli brukt i Norge. Men denne maskinen er ikke så finstemt at den er egnet til de aller sykeste lungepasientene. Om den skulle tas i bruk i Norge, ville det fortrinnsvis være til andre pasienter enn de som rammes av lungesvikt som følge av korona.

Mellin-Olsen mener det er mer sannsynlig at de 1000 nødrespiratorene regjeringen har bestilt kan komme til nytte i lavinntektsland, men fremholder at det i så fall må få følge av utdanningsopplegg.

– Mange land vil ikke ha tilgang på personell med forutsetninger til å kunne bruke denne pustemaskinen på en forsvarlig måte. Respiratorbehandling er krevende og krever inngående kjennskap til hvordan lungene virker. Også denne maskinen driver mer avansert pustehjelp enn man skulle tro.

Mellin-Olsen sier det er opp til helsemyndighetene i landene selv å prioritere hva de mener er viktigst for å bekjempe koronakrisen.

 

Ustabilt strømnett

– Det blir feil om «vi» skal belære dem om hva slags utstyr de trenger eller ikke trenger for å håndtere koronakrisen.

 Men det er ingen Quick-fix med denne maskinen, og mange av disse landene har kapasitetsutfordringer i sitt helsevesen. Det handler om alt fra et ustabilt strøm-nett til muligheter for å vedlikehold. Da kan det være lurt å ha utstyr som er stabilt ved strømvariasjoner og enkelt å vedlikeholde.



– Om du jobbet ved et sykehus i Mosambik, med knappe ressurser, ville du spurt landets helsemyndigheter om de kunne skaffe et parti av disse nødpustemaskinene?

– Ja, det ville jeg nok. Det finnes land som nå ikke har en eneste respirator i sitt offentlige helsevesen. Spørsmålet blir vel om dette er den mest effektive måten å bruke ressurser på i den situasjonen mange står i, for uansett ville jeg bare kunne hjulpet en brøkdel av alle de som kan komme til å trenge pustehjelp dersom koronapandemien rammer hardt.

Mellin-Olsen sier hun ikke er spesielt optimistisk med tanke på koronaviruset og Afrika.

– Jeg håper jeg tar feil, men det er ikke mangel på respiratorer som er Afrikas største utfordring nå. Dette initiativet er prisverdig, men det viktigste tiltaket for å redde der, er det samme her: God hygiene og å holde avstand.

Laerdal Medical:

  • Laerdal Medical er leverandør av opplærings- og behandlingsutstyr for livreddende førstehjelp og pasientsikkerhet. Selskapet ble stiftet i 1940, har jobbet med gjenopplivningsutstyr siden 1960 – og er kanskje mest kjent for «Annedukken», en treningsdukke for hjerte-lunge-redning.
  • Har hovedkontor i Stavanger, 1600 ansatte i 25 land, og en omsetning på 3,5 milliarder kroner i 2019.
  • Non-profit-selskapet Laerdal Global Health med bekjempelse av mødre-og barnedødelighet. Sammen med partnere har selskapet bidratt til opplæring av over 800 000 fødselshjelpere i 80 lavinnteks-land.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 07.04.2020 13.16.21 Sist oppdatert: 07.04.2020 13.16.21