Conflict, Cooking, Cooking Equipment, COVID-19, Food Shortage, IDP Camp, Internally Displaced Person, Malaria, Primary Healthcare, Temporary Shelter, Water and Sanitation

Konflikt og virkninger av klimaendringer har de siste årene sendt enormt mange mennesker på flukt i et av Afrikas mest folkerike land. Som følge av sammenstøt mellom bønder og kveg-gjetere er 30 000 internt fordrevet i delstaten Benue bare i 2020. Noen av disse får tilbud om plass i offisielle leirer, som her i Abagana. Foto: Scott Hamilton / MSF

Bønder på flukt etter ressurskamp i Nigerias «food-basket» – truer matsikkerheten

I skyggen av Boko Haram-konflikten er hundretusener nå på flukt sentralt i Nigeria. Nomadiske gjetere og «kveg-vakter» fortrenger fastboende bønder etter blodige sammenstøt, advarer Leger uten grenser. – En kamp om ekstremt knappe ressurser, sier Nupi-forsker Morten Bøås.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 24.09.2020 09.54.48

– Etter at de drepte mannen min, brente de ned hjemmet vårt. Nå har hverken jeg eller barna en matte å sove på. Å få tak i rent vann er ekstremt utfordrende.

Philomena Agbobo er bare én av mange fordrevne sentralt i Nigeria.

Til Leger uten grenser forteller enken hvordan hun og de fem barna måtte flykte da ektemannen ble drept i sammenstøt med kveg-gjetere.

Nå bor den lille familien i Naka-leiren, sør for hovedstaden Abuja.

Agriculture, Conflict, COVID-19, Health Education, IDP Camp, Internally Displaced Person, Malaria, Primary Healthcare, Temporary Shelter, Violence

Philomena Agbogbo har bodd i Naka-leiren for internt fordrevne siden ektemannen ble drept i et sammenstøt med kveg-gjetere hjemme på gården. Før levde familien av kornproduksjon, nå er hun og de fem barna avhengig av nødhjelp. Foto: Scott Hamilton / MSF

I skyggen av Boko Haram-konflikten nordøst i landet, har vold mellom omreisende gjetere og fastboende bønder sendt hundretusener på flukt i Nigerias «midt-belte».

Konflikten er ikke ny, men har tilspisset seg de siste årene. Hus er brent ned, og mange har mistet alt de eide i en kamp om beite- og jordbruksområder.

Bare i delstaten Benue er nær 200 000 mennesker tvunget fra gård og grunn.

 

«Religiøse undertoner»

Ifølge de nigerianske forskerne Oludayo Tade fra University of Ibadan og Yikwab Peter Yikwabs fra Federal University Lokoja er manglende nasjonal og regional politikkutforming en del av av problemet.

Også International Crisis Group mener konflikten er kompleks, og påpeker at sammenstøtene har fått farlige religiøse og etniske undertoner: «De fleste kveg-gjeterne er fra den tradisjonelt nomadiske og muslimske fulani-gruppen, mens brorparten av de fastboende bøndene er kristne», heter det fra tenketanken som påpeker at situasjonen hindrer matproduksjonen i landets «food basket».

Og når matforsyningen avtar, øker prisene.

Ifølge flere av de Leger uten grenser har snakket med i Abagana-leiren i Benue, kostet en sekk korn vanligvis rundt 5000 naira (ca. 100 kroner). Nå koster den nærmere tre ganger så mye. Mange som tidligere produserte mat i «Nigerias matkurv», har ikke lenger råd til å kjøpe mat til seg og sine.

– Før dyrket jeg korn. Nå har jeg ikke råd til å kjøpe én sekk, forteller Edward Nyam.

Agriculture, Conflict, COVID-19, Food Shortage, Health Education, Herding, IDP Camp, Internally Displaced Person, Malaria, Primary Healthcare, Temporary Shelter, Violence, Water and Sanitation

Edward Nyam har bodd i Mbawa-leiren for internt fordrevne siden han og familien ble tvunget på flukt 2018. På gården hjemme i Guma dyrket Nyam korn. Før de flyktet hjemmefra, ble en av Edwards sønner drept i et voldelig sammenstøt med kveg-gjetere. Foto: Scott Hamilton / MSF

Nyams nye situasjon er oppsiktsvekkende.

Benue, der den tidligere bonden bor, er spesielt kjent for et rikt jordsmonn og en matproduksjon som er viktig også utenfor delstatens grenser.

– Det er kamp om ressursene. Tidligere har de to gruppene «samarbeidet», der kveg-gjeterne tok i bruk jordbruksområder som beitemark i den tørre årstiden. I regntiden forlot de området, slik at bøndene kunne dyrke jorda, sier Lynn van Beek.

Bistandsaktuelt snakker med Leger uten grensers feltkoordinator på telefon til Nigeria. Van Beek forteller at vann- og matsituasjonen i nordlige Nigeria presser stadig flere kveg-gjetere sørover, at dette har bidratt til økt spenning:

– Miljøforringelse, for eksempel ved ørkendannelse, er del av årsaken til konflikten. Pågående vold i tradisjonelle beiteområder nord i landet spiller også inn.

 

– Behovene større enn innsatsen

En rekke ulike faktorer reduserer altså tilgjengelig fruktbart land. Det gjør at flere kveg-gjetere blir værende i midt-beltet også gjennom regntiden.

– Vi ser at det har vært flere sammenstøt den siste tiden.

Hun forklarer at en rekke bondegårder er ødelagt den siste tiden – at den spente situasjonen bidrar til Leger uten grensers økende bekymring for matsikkerheten i alle de seks midt-belte-statene.

– Vi har så langt ikke registrert mange underernærte, men svært få bønder har kunnet dyrke jorda i år. Dette rammer ikke bare lokalbefolkningen her, det kan påvirke matsikkerheten og matpriser i hele landet. Når pandemien i tillegg har redusert folks inntekt, vil dette ramme de mest sårbare hardt, sier van Beek.

Agriculture, Conflict, COVID-19, Food Shortage, Health Education, Herding, IDP Camp, Internally Displaced Person, Malaria, Primary Healthcare, Temporary Shelter, Water and Sanitation

30 000 mennesker har flyktet hjemmefra i delstaten Benue så langt i år. Brorparten bor i mer uformelle bosettinger rundt skolebygninger eller ved markeder, men noen får plass i offisielle leirer, som her i Mbawa. Foto: Foto: Scott Hamilton / MSF

Et fåtall av de internt fordrevne får tilbud om plass i offisielle leirer.

– I Benue, her jeg er, tilbyr vi husly, vann- og sanitærtjenester, samt en rekke ulike helsetjenester. Men behovene er store, vi klarer ikke hjelpe alle.

Van Beek – som har erfaring fra humanitære oppdrag fra land som Sierra Leone og Uganda – mener nigerianske myndigheter og «det internasjonale samfunnet» har oversett krisen i for lang tid. Hun omtaler konflikten som «glemt» og sier koronapandemien har gjort situasjonen prekær.

– Det mangler en humanitær respons, til tross for at antallet mennesker i nød bare øker. Et lite FN-fond fra 2018 er tomt og de fleste hjelpeaktører hadde reist allerede ved utgangen av 2019. Nå er det bare en håndfull FN-organisasjoner og hjelpeorganisasjonerer igjen, sier van Beek.

 

Overvåker korona-situasjonen

Covid-19-restriksjoner har gjort den humanitærhjelpen minimal, mener hun.

– De organisasjonene som fortsatt er her, bruker nå sine begrensede ressurser på korona-forebygging og har stanset andre aktiviteter på grunn av lav bemanning og reise-begrensninger. Behovene overgår innsatsen, sier van Beek.

Agriculture, Conflict, COVID-19, Food Shortage, IDP Camp, Internally Displaced Person, Malaria, MSF Logo, MSF Staff, Primary Healthcare, Temporary Shelter

I delstaten Benue bistår Leger uten grenser de internt fordrevne med grunnleggende helsetjenester, husly og vann- og sanitærtjenester. Men hjelpeorganisasjonen kan ikke hjelpe alle som trenger hjelp, fremholder feltkoordinator Lynn van Beek. Foto: Scott Hamilton / MSF

Delstaten Benue har omtrent 460 registrerte covid-19-syke, men Leger uten grenser antar at tallet bare en er liten del av de faktiske smittetallene.

Det jeg kan si er at vi ikke har sett noen tilfeller i de leirene vi jobber.

Van Beek forklarer at Leger uten grenser overvåker korona-situasjonen nøye, har satt opp isolasjonstelt, gjennomført informasjonskampanjer og fått på plass håndvask-punkter for de fordrevne.

– Men situasjonen er krevende og vi har nok ikke fullt ut forstått de sosiale og økonomiske implikasjoner fra covid-19 for denne regionen. Dersom viruset treffer en av disse tett befolkede leirene hardt, ville det være en tragedie, sier Van Beek.

På spørsmål om hva hennes budskap til europeiske – og norske – beslutningstakere er, svarer van Beek at de må vite at den pågående volden vil føre til enda flere internt fordrevne framover.

– Innsatsen for disse menneskene må økes. Et nytt støttesystem, både fysisk og økonomisk – fra den nigerianske regjeringen, FN og giverland – er avgjørende for å løse konflikten og unngå mer menneskelig lidelse, sier van Beek.

 

De nye kveg-investorene

Konflikter mellom omreisende pastoralister og fastboende er ikke er et nytt fenomen, påpeker Morten Bøås, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk institutt.

Han forteller at «kveg-økonomien» i Nigeria har endret seg mye de siste årene.

– Før var det oftest gjeterne selv som eide kveget. De hadde en egeninteresse i å opprettholde gode relasjoner til fastboende bønder, fordi de visste at de skulle tilbake til de samme beiteområdene neste år. Nå er det i større grad investorer som ikke selv bor i disse områdene, som eier dyra, sier Bøås.

Dét har vært en «gamechanger», mener Nupi-forskeren:

Nå får de som gjeter kveget betalt for jobben, og en betalt «vakt» må stå til ansvar overfor investoren. Disse vaktene er ofte bevæpnet og vi har sett at det oftere blir konfrontasjon med fastboende.

Bøås påpeker at de nye spillereglene kommer i tillegg til eksisterende utfordringer med knappe ressurser – og en stat som ikke evner, eller ikke vil, ta tak i problemene. Han forteller at konflikter mellom nomadiske pastoralister og fastboende er en utfordring i hele Sahel-beltet.

AFP or licensors  agriculture, Horizontal, unrest, animal, vote

Sammenstøt mellom omreisende Kveg-gjetere og fastboende bønder i Nigerias «midt-belte» har blitt både blodigere og mer politisert de siste årene, der president Muhamaddu Buhari bl.a er anklaget for å gi sin støtte til kveg-eierne. Foto: Luis Tato / AFP / NTB

– Dette er ikke unikt for Nigeria. Vi finner tilsvarende konflikter overalt hvor kveg-gjetere og bønder er avhengig av de samme knappe ressursene, fra Ghana i vest til Kenya i øst – gjennom hele Sahel, sier Bøås.

Det er enorme utilgjengelige jordbruks-og beiteområdene i nordøstre Nigeria: Skaper Boko Haram-konflikten en spill-over-effekt, der nomadiske pastoralister blir tvunget sørover for å finne beite?

– Det er klart at konflikten bidrar til at mange fordrives internt i Nigeria, og noen har helt sikkert søkt seg sørover. Men foreløpig finnes det ingen pålitelig statistikk på dette. Det vi med sikkerhet kan si, er at konfliktene i de seks «midt-belte-statene» har intensivert seg de siste årene. Det handler om en ressurs-kamp der klimatiske variasjoner drevet fram av klimaendringer spiller en viktig rolle.

Situasjonen viser at folk tar i bruk ekstreme virkemidler for å overleve, mener Bøås:

– Folk dreper hverandre ikke for moro skyld. Dette handler å sikre egen framtid. Situasjonen i Sahel – og i randsonen av Sahel – er lag på lag av ulike problemer som sammen skaper en desperat situasjon. Konflikten er et uttrykk for en ressursknapphet innenfor rammen av en stat som ikke evner å regulere forholdet mellom ulike grupper som konkurrerer om de samme ressursene.

Konflikten rammer ikke bare lokalt, den kan påvirke matsikkerheten i hele landet

Lynn van Beek, feltkoordinator i Leger uten grenser.

Vi finner tilsvarende konflikter overalt hvor kveg-gjetere og bønder er avhengig av de samme knappe ressursene

Morten Bøås, seniorforsker ved Nupi.

Siste nytt

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 24.09.2020 09.54.48 Sist oppdatert: 24.09.2020 09.54.48