Ifjor besøkte fotballspilleren Mushaga Bakenga skolen i Øst-Kongo han er med på å finansiere. Rundt 1000 vanskeligstilte barn får et utdanningstilbud. En del ungdommer fra skolen har allerede gått videre til høgskoler. Foto: Jabez

Måltjuv med hjertet på rett sted - driver egen skole i Kongo

 Å være profesjonell fotballspiller er et tøft yrke, og Mushaga Bakenga har opplevd både oppturer og nedturer på banen. Men trønderen, med familie fra DR Kongo, føler seg privilegert og er opptatt av å hjelpe andre. 28-åringen bruker mye tid på hjelpeorganisasjonen han og familien har etablert.  

Av Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 05.10.2020 08.56.50

– Det har jo vist seg å være mye, mye vanskeligere enn jeg trodde da vi startet opp for 2-3 år siden. Men arbeidet med å gi barn i DR Kongo utdannelse er også utrolig givende og det er blitt en viktig del av livet mitt, sier Mushaga Bakenga til Bistandsaktuelt.

For alle som følger med i norsk fotball er Mushaga «Mush» Bakenga et velkjent navn. Allerede tidlig på 2000-tallet begynte det å gå rykter i Trondhem om et stortalent fra drabantbyen Hallset, en rask spiss som pøste inn mål både på klubblag og aldersbestemte landslag. Som 17-åring ble Bakenga tatt opp i Rosenborgs a-stall og han ble raskt en hit i Tippeligaen. Etter noen år i Rosenborg ble det proffspill i blant annet Belgia og Tyskland før  han returnerte til Norge. De siste årene har 28-åringen blant annet spilt for Molde, Rosenborg og Tromsø. Nå skårer han målene sine for Skiens-klubben Odd.

Fotballspillere har, trolig litt ufortjent, et rykte på seg for å ikke være de aller mest oppvakte og sosialt engasjerte. Bakenga, eller Mushagalusa Bakenga Joar Namugunga som er hans fulle navn, passer definitivt ikke inn i den klisjeen.

 

Bygd skole i Kongo

Utenfor banen bruker han mye tid på hjelpeorganisasjonen Jabez, en organisasjon han og familien startet våren 2018. De driver en skole for rundt 1000 vanskeligstilte barn i nærheten av byen Bukavu i DR Kongo.

Valg av land og tema er ikke tilfeldig. Bakenga ble født i Norge, men familien hans kommer opprinnelig fra DR Kongo. I 1995, da han var tre år gammel, dro familien på besøk til Kongo. Mens de var der brøt det ut krig i landet og flyplassene ble stengt. For familien Namugunga  ble den planlagte ferieturen på noen uker til tre år på flukt. Familien måtte blant annet flykte over til nabolandet Rwanda.  

Først i 1998 kunne familien vende tilbake til Trondheim. Bakenga sier han husker lite av de tøffe årene på flukt, men følelsen av å være heldig som vokste opp i Norge har han båret med seg hele livet.

– Jeg har følt et behov for å hjelpe, for å gi noe tilbake. Det er noe jeg har fått med meg hjemmefra. Så vi snakket en del om hvordan vi kunne gjøre noe i det området familien min kommer fra i Kongo. Jeg diskuterte det også med bestefaren min, som er pastor for flere menigheter i Kongo. Og da ble vi enige om at utdannelse for barn var det riktige, der kan det vi gjør ha størst effekt, sier Bakenga.

Til tross for at han bare er 28 år har Mushaga Bakenga vært proff i rundt 10 år. Nå spiller spissen for eliteserieklubben Odd. Foto: Jan Kåre Ness/NTB

Mange utfordringer

I 2017 kjøpte familien en tomt og etablerte en skole - Collage Namugunga. Det er en barne- og ungdomsskole, og de satser særlig på å gi et tilbud til vanskeligstilte barn, blant dem foreldreløse barn og barn fra fattige familier.

Odd-spissen forteller at han har hatt en veldig bratt læringskurve.  

– Jeg var litt naiv og tenkte at vi bare kunne starte en skole og ferdig med det. Sånn er det jo ikke. For eksempel: Da vi startet skolen i 2017 var det plass til 300 elever. Men første skoledag møtte det opp over 1000 barn. Så hva gjør man da? Vi ville jo ikke si nei til noen. Så da måtte vi bygge flere klasserom, ansette flere lærere og så videre.

Arbeidet i Kongo ble etter kort tid såpass omfattende at Bakenga og familien skjønte at de måtte få det over i mer ordnede former. Våren 2018 etablerte de organisasjonen Jabez hvor Bakenga er nestleder.

– Vi skjønte at for at dette skulle bli bærekraftig så måtte vi organisere oss skikkelig. Og vi håpet jo at mitt navn kunne gi oss et ekstra boost og bidra til innsamling. Men det har vist seg vanskeligere enn vi hadde trodd, sier Bakenga og ler litt.

– Hvordan har det vært vanskelig?

– Økonomi er den største utfordringen. Jeg og familien har bidratt en del fra egen lomme, men det går jo ikke i lengden. Jabez trenger faste inntekter. Jeg trodde det ville bli enkelt: hvis du betaler 39 kroner i måneden så betaler du for en elev hos oss. Det har mange råd til, tenkte jeg. Men det er hard konkurranse og vi sliter med å nå ut. Vi har utgifter på rundt 20 000 i måneden og det er i perioder vanskelig å få nok inntekter.

 

Sterke opplevelser

Trønderen har vært i DR Kongo mange ganger. Fredsprisvinner Denis Mukwege er onkelen hans og Bakenga har blant annet besøkt sykehuset hans flere ganger. I fjor var fotballspilleren på besøk til skolen de driver, som ligger i Sør-Kivu, øst i landet.

– Det er alltid veldig, veldig emosjonelt for meg å komme dit. Du ser barn som ikke får være barn, som ikke får noen av de mulighetene som jeg selv har fått. Det sitter i meg, og det er derfor jeg driver meg dette. Nå er vårt fokus å få skolen opp på et bra nivå, slik at vi kan gi barna et skikkelig opplegg. Når det er på plass, håper vi at vi kan starte en ny skole, sier han.

– Det er mye korrupsjon i Kongo. Er det en utfordring?

– Ja, det er en av mange utfordringer. Og jeg skjønner at en del folk er skeptiske til å gi penger. Jeg er skeptisk til en del organisasjoner selv. Men for oss er det en trygghet at det er vår egen familie som jobber med dette.  Det eneste motivet vårt er å hjelpe disse barn og bidra til utvikling i området.

Bakenga forteller at Jabez har fått tilbud fra større organisasjoner om at arbeidet de gjør kan innlemmes i de større organisasjonens arbeid. Men det er ikke aktuelt, forsikrer han.

– Våre folk kommer fra lokalsamfunnet der vi jobber, og de kjenner forholdene veldig godt. Jeg mener det er en styrke, og det skiller oss fra mange store organisasjoner. Vi har, i  motsetning til mange andre organisasjoner, omtrent ikke administrasjonskostnader. For oss er ikke arbeidet vi gjør bare nok et prosjekt i nok et fattig land. Det er mye mer enn en jobb for oss, sier han.

– Men er ikke opplegget veldig sårbart når dere er såpass få som drifter organisasjonen? Det er jo et stort ansvar du og de andre har tatt på dere.

– Ja, og jeg kan love at jeg kjenner på det ansvaret. Men vi har en stor familie og mange som er klare til å steppe inn hvis noen skulle falle fra.

– Hva sier fotballkollegaene dine om at du driver dette arbeidet?

– De er positive, og jeg får litt skryt av og til. Da jeg spilte i Tromsø, arrangerte klubben også en innsamling for oss. Det varmet veldig. Men generelt vil jeg nok si at norske fotballspillere godt kunne engasjert seg litt mer. Internasjonalt er det jo mange spillere som gjør mye bra. Didier Drogba, som blant annet har bygd et sykehus i Elfenbenskysten, har vært en viktig inspirasjon for meg.

 

– Som et slag i magen

Korona-krisen har fått store konsekvenser i Kongo, og har også rammet arbeidet til Jabez. Skolen har måttet stenge i perioder, noe som rammer de mest sårbare barna hardt. Lærerne fra Jabez har forsøkt å oppsøke en del av barna for å gi dem undervisning og støtte, men det er vanskelig å få til.

– Korona var som et slag i magen, altså. Skolen måtte stenges, og mange planlagte aktiviteter måtte utsettes. Vi har mista kontakten med mange elever. Vi vet blant annet at en del jenter er blitt gifta bort, og noen er blitt kidnappet også. Så det en enda en utfordring vi må takle.

– Hender det at du får lyst å gi opp hele greia?

– Nei. Det er klart – det er krevende arbeid og tar mye tid. Hadde jeg visst hvor vanskelig det kom til å bli, så hadde jeg kanskje aldri begynt med dette. Men samtidig er det enormt meningsfullt å se hvordan vi faktisk kan endre livene til mange barn og mange familier. Utdanning gir dem en mulighet og gir dem håp. Så dette kommer jeg til å fortsette å jobbe med i mange år til.  

Å komme dit er alltid veldig, veldig emosjonelt. Du ser barn som ikke får være barn, som ikke får noen av de mulighetene jeg selv har fått. Det sitter i meg, og det er derfor jeg driver med dette.

Mushaga Bakenga

Norsk fotballspiller (28).

Skåret sitt første a-lagsmål for Rosenborg som 18-åring og er blant annet norsk cup- og seriemester.

Har vært proff i blant annet belgiske Club Brugge og tyske Eintracht Braunscwheig.

Har også spilt for Molde og Tromsø. Spiller nå i Odd.

Bakenga er nevø av den kongolesiske legen Denis Mukwege som vant Nobels fredspris i 2018.

Siste nytt

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 05.10.2020 08.56.50 Sist oppdatert: 05.10.2020 08.56.50