AFP or licensors  Horizontal, defence

Landene i G5-gruppen, Burkina Faso, Mali, Mauritania, Niger og Tsjad, har med støtte fra EU trappet opp sin kamp mot ulike islamistiske grupperinger i regionen. Human Rights Watch mener sikkerhetsstyrkens brutale framferd øker oppslutingen til jihadistene. På bildet står soldater fra Mauritania vakt ved en kommandopost sørvest i Mauretania, nær grensen til Mali. Foto: Thomas Samson/AFP/NTB scanpix. 

MR-overgrep gir økt støtte til islamistene i Sahel

Brutaliteten til statlige sikkerhetsstyrker i Sahel nærer rekruttering og støtte til jihadist-opprørerne, mener menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch. Norge har siden 2018 støttet et opplegg som gir sikkerhetsstyrkene i Sahel-landene opplæring i menneskerettigheter.

Av NTB og Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 06.07.2020 12.39.34

Lederne for Burkina Faso, Mali, Mauritania, Niger og Tsjad, den såkalte G5-gruppen, vedtok sammen med alliansepartner Frankrike i januar en mer offensiv strategi i kampen mot jihadistene i vestlige Sahel, som siden 2012 har stått bak omfattende og voldelige angrep.

Tirsdag 30. juni samlet lederne seg i Mauritanias hovedstad Nouakchott for å evaluere resultatene av strategien.

Til tross for at angrepene har vedvart, understreket Frankrikes president Emmanuel Macron at forsvarsalliansen har oppnådd «spektakulære resultat», meldte nyhetsbyrået AFP.

 

Alliansen anklages for krigsforbrytelser

 

Men menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW) er kritisk.

– Lokale ledere og militante islamister forteller meg at det er ønsket om hevn for utenomrettslige henrettelser og annen mishandling fra soldater og regimelojale militser som, i mer enn noen annen grad, driver rekruttering til de islamistiske bevegelsene, skriver HRWs regionleder for Sahel, Corinne Dufka, i den franske avisen  Le Monde.

Hun understreker at hundrevis av grove overgrep og menneskerettighetsbrudd utført av statlige og statsstøttede sikkerhetsstyrker er dokumentert siden 2015.

I april drepte blant annet sikkerhetsstyrker i Burkina Faso 31 menn i byen Djibo nord i landet. I juni ble maliske sikkerhetsstyrker anklagd for å ha drept 43 landsbyboere.

Dufka påpeker at slike hendelser er krigsforbrytelser og gjør at sinte og sørgende ofre og etterlatte slutter seg til opprøret, som risikerer å spre seg videre til andre land og områder.

 

Millioner drevet på flukt

 

Opprøret har allerede hatt katastrofale konsekvenser i de rammede landene. Krisen regnes som den raskest voksende flyktningkrisen, og millioner av mennesker har blitt drevet på flukt av militante islamistiske opprørere, ifølge  FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR.

– De pågående angrepene mot sivile i Sahel, som har lamslått livet i grensebyene og -områdene er ubegripelige, ufattelige. Folk blir fordrevet gjentatte ganger og trenger vår hjelp, understreket UNHCRs regionsleder for Vest- og Sentral-Afrika, Millicent Mutuli i juni.

De involverte jihadistgruppene kan både knyttes til IS og til al-Qaida. I tillegg til å stå bak direkte angrep på sivile nærer de også opp under konflikter mellom etniske grupper i regionen.

Frankrike planlegger nå ytterligere å tyrke tilstedeværelsen sin i regionen, hvor det allerede er utplassert 5.000 franske soldater. Den afrikanske union AU skal bidra med 3.000 soldater. Det skal også sendes 400 europeiske spesialstyrker, som en del av operasjon Takouba, opplyser HRW.

Mandag 29. juni vedtok FNs sikkerhetsråd også å forlenge FNs fredsbevarende operasjon MINUSMA i Mali i enda ett år. Operasjonen består av 13.000 soldater, ifølge AFP.

 

Voksende norsk engasjement

Norge har de siste årene økt sitt engasjement i Sahel-landene betraktelig, blant annet ved å etablerer ambassade i Mali i 2017. Norge har også  styrket det politiske og sikkerhetsmessige samarbeidet med
Frankrike og andre nærstående land om Sahel.

Den økte norske innsatsen i Sahel innebærer også norsk støtte til G5-gruppen, blant annet går den norske støtten til opplæring i menneskerettigheter for sikkerhetsstyrkene i området, de samme sikkerhetsstyrkene som nå  får kritikk av HRW. Støtten til MR-opplæringen støtte ansees som et sivilt bidrag og er på ca 15 millioner kroner årlig. Pengene hentes fra bistandsbudsjettet. 

I 2020 støtter Norge også  et regionalt akademi for kapasitetsbygging i Elfenbenskysten samt G5 Sahels politiinnsats mot narkotika og kriminalitet. 

Totalt har Norge i 2018 og 2019 gitt over en milliard kroner til Sahel-landene via ulike bilaterale og multilaterale kanaler. Den norske bistanden regionen vil vil være rundt 600 millioner kroner i 2020. Hovedområder for norsk bistand i Sahel er utdanning, humanitær innsats, klimatilpasset landbruk og fred og forsoning.

 

Sahel

Sahel er den biogeografiske og klimatiske overgangssonen som ligger mellom Sahara i nord og det sudanesiske savannebeltet i sør. Området har tørt klima og strekker seg over hele det afrikanske kontinentet fra Atlanterhavet i vest til Rødehavet i øst. 

Sahel strekker seg blant annet over følgende land:Senegal, Mauretania, Mali, Burkina Faso det aller sørligste Algerie, Niger, sentrale Tsjad, Kamerun, Nigeria og Sudan. 

Kilde: Wikipedia

Publisert: 06.07.2020 12.39.34 Sist oppdatert: 06.07.2020 12.39.34