Kvinnen bærer mais som FN har utdelt tilbake til hennes nye hjemme. Det forrige bostedet ble tatt av flom i fjor. Men nye stormer er i vente. Foto: Jan Speed

Behov for krafttak før neste syklon treffer Mosambik

Uvær har ofte rammet det østafrikanske landet Mosambik. Med klimaendringer har frekvensen av naturkatastrofer bare økt. Deler av landet sliter med å komme seg på beina etter to tropiske sykloner i fjor. Frykten for nye sykloner er påtagelig.

Av Jan Speed, i Mosambik Sist oppdatert: 20.02.2020 10.35.16

–  Klart jeg frykter nye sykloner. Jeg har allerede lidd mye. Jeg håper det ikke skjer igjen, sier Doca Pedro. Hun lever sammen med fem barn i et lite stråhytte i Mandruzi - et område satt av for 1850 mennesker som mistet sine hjem under syklonen og flommen i mars i fjor. Det er ett av 17 nye leir/boområder satt av for folk rammet av flom.

–  Etter at huset ble vasket bort bodde jeg først i et telt sammen med ti andre mennesker. Så flyttet jeg hit. Vi fikk tildelt jord som vi nå eier. Teltet vi fikk lekket da det regnet, så nå har jeg bygget en hytte. Jeg vil bli her. Jeg har ikke nå annet sted å dra, sier Doca Pedro.

Hun syr dørmatter som hun selger for å få litt ekstra penger til mat og skolebøker til barna.

 

Syklonene Idai og Kenneth

Kraftig vind og piskende regn skyldte over havnebyen Beira og innover i landet da syklon Idai traff Mosambik i mars 2019. Over 100 000 hjem ble ødelagt eller skadet. 500 mennesker omkom. Det var de fattigste områdene av Beira som ble uforholdsmessig hardt rammet. I jordbruksområdene langs elvene mistet småbøndene alt de eide.

Måneden etter traff syklonen Kenneth nord i landet, ved kystbyen Pemba. 

Sykloner er ikke ukjent i Mosambik.

AFP or licensors  Horizontal

Slik så det ut i det sentrale Mosambik etter syklonene Idai i mars i fjor. Foto: NTB scanpic

Klimaet uten støtdempere

Mosambiks uavhengighet ble innledet med store oversvømmelser (1977/78). De viktigste jordbruksområdene havnet under vann. Så fulgte fire år med tørke.

Dette århundre ble innledet med syklon Leon-Eline, uker med regn i innlandet og storflom da elevene Limpopo og Zambezi gikk over sine bredder. 700 mennesker døde og 500 00 ble hjemløse. I 2007, 2008, 2012, 2013  og 2017 ble landet igjen hardt rammet.

En bonde sier dette om den økte frekvensen av alvorlige stormer: «Klimaet har ikke lenger noen støtdempere.»

–  Vi merker klimaendringer. Vi er i ferd med å miste våre strender. Sykloner og stormer bidrar til dette. Men det hjelper heller ikke at folk hogger ned mangroveskogene og bygger nær strandsonen, sier Carlos Serra, lederen for CEAR - en norskstøttet organisasjon som jobber med forskning og undervisningsprogrammer for barn om miljø.

 

Alle ble rammet

I byen Beira mistet rundt 85 prosent av bygningene sine tak. Men i selve byen var oversvømmelsene noe mindre enn fryktet - takket være byens dreneringssystem og at det var lavvann da syklonen traff.

–  Hadde det vært høyvann hadde vannet steget ikke bare en meter slik det gjorde, men tre til fem meter, sier borgermester Daviz Simango - som også er en ledende opposisjonspolitiker i landet.

–  Noen steder må vi gjenoppbygge helt fra bånn. Denne gangen må vi sørge for at det vi bygger eller reparerer tåler mer vind og regn. Det er fortsatt elever som må undervises ute fordi skolen er ødelagt, sier Simango. I dagene etter syklonene merket han bedre samhold i byen.

–  Syklonen forente folk i byen. Vi tok et tak sammen.

Han er ikke imponert over de sentrale myndigheter. De var uforberedt selv om alle visste i flere dager at Idai trolig ville treffe.

–  Sentralregjeringen var ikke på bakken for å hjelpe folk. Det skjedde ikke.

En annen kommunal leder, Jose Manuel Moises er enig og mer kritisk.

–  Det var ingen i byen som slapp unna syklonene. Mange steder venter fortsatt på rehabilitering. Det er fortsatt kritisk for mang mennesker. Vi i kommunene har ikke nok penger til å sette av til dette. Mange bedrifter ble rammet. Noen måtte stenges. Det gjør at vi har mistet inntekter, sier Moises.

–  Vi venter fortsatt på støtte fra det sentrale gjennoppbyggingskontoret. Det er en stor skuffelse.

 

Venter flere sykloner

Simango vet at en ny sykloner vil før eller siden treffe det sentrale Mosambik.

–  Jeg er mer optimistisk nå. Vi er bedre forberedt. Folk har lært at de må sette mer solide tak på husene sine, sier han til Bistandsaktuelt. Den store kanalen som regulerer vannhøyden er ryddet for søppel og blir oppgradert

Den nye regnsesongen i Mosambik har begynt. Før vi ankom Beira hadde det vært tre dager med styrtregn. Lenger inn i landet og i nord har mange titalls tusener mennesker måtte flytte på nytt.

–  Faren er at hus og infrastruktur som ikke er blitt reparert vil bli enda mer ødelagt.

–  Regjeringen var ikke forberedt på katastrofen i fjor. Nå må de gjøre hjemmeleksene sine, sier Moises.

 

Trenger mer bistand

FN har bedt om ytterligere midler fra det internasjonale samfunnet. De strategisk plasserte nødhjelpslagerene ble tømt i fjor, og må fylles på nytt. Over en millioner mennesker vil være avhengig av matvarehjelp i månedene som kommer.

Helt nord i landet, der det også pågår terrorvirksomhet, er noen lokalsamfunn vanskelig å nå for nødhjelpsarbeidere.

I områder vest for Beira mobiliserte ulike FN-organisasjoner for nødhjelp- og langsiktig gjenoppbygging. Dette blir koordinert med sentrale og lokale myndigheter. 

–  Vi kom inn noen dager før syklonen da vi visste at det kom til å bli et behov, og i ukene etter bisto vi helsevesenet med hjelp for kvinner som var gravide, og så inn i de nye boområdene for å støtte opp om sikkerhet for jenter og kvinner. Noen områder kunne vi bare nå med helikopter de første dagene og ukene, forteller Jenny Karlsen. Hun er assisterende stedlig representant for FNs befolkningsfond UNFPA i Mosambik.

Over to millioner mennesker ble etterhvert hjulpet med mat, telt eller redskaper.

Store områder er satt av for å gi nye boplasser til husholdninger i mer flomutsatte områder.

I to av de nye bo-områdene er det lange køer utenfor hallen den Verdens matvareprogram holder til. Innbyggerne registrerer seg for å få utdelt matkuponger. På det ene stedet velger de selv hvem de kjøper fra, mens i den andre læren deles det ut sekker med mais og flasker med olje fra en stor lastebil.

 

Bedre opplæring

FN-organisasjonene forsøker samtidig å styrke befolkningen gjennom opplæring og bedre konstruerte skoler og hus.

–  Det er viktig at nødhjelpen tar spesielt hensyn til behovene for kvinner og jenter. De er spesielt utsatt for vold og usikkerhet. Vi ser at de ofte blir glemt blant andre behov, som også er veldig viktig, sier Kalrsen.

UNFPA har satt opp «Kvinne vennlige plasser»  i 12 ulike leirer. Dette er med norsk støtte. Der får kvinner og jenter mulighet til å snakke om seksuelle og reproduktive rettigheter og om mer tabubelagte temaer som familieplanlegging, jenter som giftes bort før de fyller 18 år og vold.

–  De finner løsninger sammen. Det er ofte første gang de snakker om disse tingene, sier Karlsen som kommer fra Nord-Norge.

Doca Pedro er en av kvinnene som kommer til kvinnesenteret i leiren for å snakke og jobbe med andre kvinner, samt få opplæring om ernæring for barn, og andre helsespørsmål.

–  Jeg føler med trygg her, men vi har ikke strøm så vi går ikke ut om natten. Det vi savner er et marked i nærheten og et helsesenter. Det tar oss to timer til fots å komme på et sykehus. Fire-fem barn er blitt født underveis. Heldigvis overlevde de alle, sier Pedro.

 

Se video om Kvinnevennlige plasser:

 

Doca Pedro fikk huset ødelagt av syklonen i fjor. Hun trives bedre på det nye stedet.

Norsk støtte etter syklonene

Myndighetene iMosambik mener at skadene etter de to syklonene har kostet landet 3,2 milliarder dollar. Givere har lovet rundt 38 prosent av dette, men det er uvisst hvor mye som er utbetalt.

Norge stilte med 16 millioner kroner i nødhjelp kanalisert gjennom Verdens matvareprogram og Røde kors. I tillegg gikk 25 millioner av Norges bidrag til FNs nødhjelpsfond CERF til Mosambik.

I desember i fjor undertegnet den norske ambassaden i Mosambik en avtale med FNs utviklingsprogram UNDP i Mosambik om 30 millioner kroner i støtte slik at de kan bistå mosambikiske myndigheters arbeid for gjenoppbygging etter uværet.

Beiras borgermester Daviz Simango viser utviklingminister Dag-Inge Ulstein rehabiliteringen av byens kanalsystem som gjør det lettere å håndtere flom. Foto: Jan Speed

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 20.02.2020 10.35.16 Sist oppdatert: 20.02.2020 10.35.16