AFP or licensors  RUINED BUILDING, VILLAGE, VIOLENCE, AFRICA, Horizontal, POLITICAL CRISIS, ATTACK

En kvinne står foran et utbrent hus i en landsby som ble angrepet av opprørsgrupper helt nord i Mosambik. Foto: AFP /NTB scanpix

Mosambik: Terror i gass-provins, bakholdsangrep sentralt i landet

Terrorister herjer i hjemprovinsen til Mosambiks president, i et område der landets gassindustri bygges. Hus blir nedbrent og folk halshugd. Et norsk-støttet jordbrukssenter ble angrepet for få dager siden. Neste uke besøker kronprins Haakon landet.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 05.02.2020 11.56.07

Kronprinsen skal blant annet holde innlegg på et mosambikisk-norsk næringslivsseminar om gass- og energisektoren. Ansatte i gass- og energisektoren er samtidig et sannsynlig mål for terroristenes om herjer i den nordlige Cabo Delgado-provinsen. Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein skal ha en rekke møter om utviklingspolitikk under det offisielle besøket.

- Stabilitet og fred er en viktig forutsetning for utvikling. Situasjonen i Cabo Delgado er bekymringsfull. Cabo Delgado er også blant de fattigste områdene i landet, med stort behov for bistand. Mosambik er et av Norges partnerland for langsiktig utvikling og sammen med andre givere ser vi på hvordan vi best kan støtte myndighetenes innsats for å fremme fred, stabilitet og utvikling i regionen, sier Ulstein til Bistandsaktuelt.

 

Lite kjent

Det fryktes at grupper med tilknytning til terrororganisasjonen Islamsk stat (IS) står bak en rekke grusomme angrep og drap i denne regionen de siste to årene.

Angrepene skjer i president Filipe Nyusis hjemprovins. Det gjør saken ekstra betent og pinlig for presidenten. Over 90 000 mennesker har flyktet fra sine hjem.

Lite er kjent om terrorgruppen. De har ikke et formelt navn, men blir ofte omtalt som Ahlu Sunnah Wal Jammah (ASWJ). Det er uvisst hvor gruppen får penger og våpen fra, eller hva som er dens mål.

Det er kanskje mellom sju og ti ulike grupper som herjer i Cabo Delgado-provinsen.

 

UD fraråder reise

Sikkerhetsselskaper mener at «sikkerhetssituasjonen neppe vil forbedre seg i overskuelig framtid».

- En jordbruksskole i Cabo Delgado, Bilibiza Agricultural Institute, er ble nylig angrepet av en terrorgruppe. Norge har gjennom Aga Khan Foundation støttet senteret. Hva er Norges vurdering av sikkerhetssituasjonen nord i Mosambik?

- De fleste reiser til Mosambik gjennomføres uten spesielle problemer, men situasjonen i Cabo Delgado i det nordlige Mosambik preges av flere voldelige angrep og konflikter. Utenriksdepartementet fraråder derfor reiser som ikke er strengt nødvendige til provinsen Cabo Delgado, sier pressetalsperson i UD, Ingrid Kvammen Ekker til Bistandsaktuelt . 

De to store energiselskapene Total og Exxon har, ifølge kilder Reuters har snakket med, bedt regjeringen sende flere tropper til området for å beskytte deres virksomhet.

Exxon skal etter det African Intelligence erfarer ha krevd å ha et ord med i laget når private sikkerhetsselskaper velges. De drøyer med å investere inntil sikkerhetssituasjonen er avklart. Mosambiks regjering innrømmer at sikkerhetssituasjonen vil føre til ekstrakostnader for næringslivet, men at det er utgifter som kan trekkes fra på skatten.

 

To år med terror

Det hele startet i oktober 2017 med koordinerte angrep mot politi- og militærbaser i byen Mocimboa da Praia. Etter hvert utviklet det seg til en terrorkampanje også mot sivile.

Bare i desember i fjor var det 17 angrep. 600 mennesker skal ha blitt drept i løpet av fjoråret, i over 140 angrep. Ofrene, både menn, kvinner og barn, er ofte blitt halshugd og mishandlet med macheter. I ett angrep ble 16 regjeringssoldater drept.

Bilder av ødeleggelser og ofre blir lagt ut på sosiale medier.

Terrorgruppen ASWJ har aldri påtatt seg ansvar for angrep. I rundt 30 av angrepene har IS påtatt seg ansvaret. Likevel er det uvisst hva forbindelsene er til IS. Noen tror det er bånd til Alliance of Democratic Forces, en islamsk gruppe som herjer i det østlige DR Kongo, eller til al-Shabaab i Somalia.

I løpet av januar har det vært flere angrep, blant annet mot jordbruksinstituttet Bilibiza, et av de eldste sentrene for yrkesopplæring i landet. Flere soldater ble drept i nærheten, ifølge lokale medier.

Norge har støttet jordbruksskolen gjennom organisasjonen Aga Khan Foundation med 45 millioner kroner de siste fem årene.

 

Brutale mottiltak

Myndighetene har forsøkt å hindre at informasjon om det som skjer i nord lekker ut. Sikkerhetsstyrkene har arrestert og torturert journalister som forsøkte å dekke angrepene i nord.

- Myndigheten forsøker å begrense tilgangen på informasjon, på samme måte som de gjorde på 80-tallet, under krigen med Renamo, sier journalistveteran Paul Fouvet i Det mosambikiske pressebyrået AIM.

Det kommer stadig anklager om at regjeringssoldatenes brutale og lovløse framferd bare forverrer situasjonen.

Nylig ble en lokal sjeik, Kada Sualeh arrestert  av sikkerhetsstyrker da han var på vei hjem fra moskeen. Familien frykter at de aldri vil se han igjen.

For ett år siden ble en sørafrikansk forretningsmann, Andre Hanekom, arrestert av politiet og senere overlevert til militæret. Han døde på sykehuset i Pemba, etter å ha vært i sikkerhetsstyrkenes varetekt i strid med loven. Kona mente han ble forgiftet.

Human Rights Watch ba om en uavhengig granskning. Det er ikke blitt gjennomført. Sikkerhetsstyrkene påsto at Hanekom var blant lederne for islamist-gruppene.

 

Hjelp fra leiesoldater

Det mosambikiske militæret har vist seg å være ute av stand til å takle situasjon. De hyrte inn russiske leiesoldater fra selskapet Wagner. Flere av dem skal være drept. Wagner har vært aktiv i Ukraina, Syria og Den sentralafrikanske republikken og har nære bånd til russiske sikkerhetstjenester.

Den sørafrikanske forsvarsanalytikeren Johann Smit sier til nettstedet News24 at Wagner-soldatene var dårlig forberedt og at deres høyteknologiske utstyr var ubrukelig i varmen. De er blitt trukket sørover til byen Nacala, ifølge Smit.

Noen observatører mener terrorangrepene økte i omfang kort tid etter at russerne ble satt inn. De første angrepene skjedde nær kysten, men har nå flyttet seg innover i landet og mot sør.

– Regjeringen i Maputo fortsetter å presentere overgrepene som ren kriminalitet. Og de andre medlemmer av South African Development Community SADC (en regional samarbeidsorgan. red.anm) ser ut til å slutte seg til den likegyldige holdningen, skriver Peter Fabricius i det norsk-støttede Institute for Security Studies (ISS) i Pretoria. Dette til tross for at det har forekommet angrep også på Tanzanias side av grensen.

Regjeringen omtaler angriperne som «kriminelle gjenger». Det samme begrepet brukte de under borgerkrigen 1975-1990 om Renamo-opprørerne.

 

Fattig og rik provins

Cabo Delgado er blant de fattigste provinsene i Mosambik. Her er det stor skepsis og forakt for den politiske eliten som styrer fra hovedstaden.

Folk i provinsen er frustrert over at de store off-shore-gassreservene ikke har kommet i produksjon. De frykter at den forventede pengestrømmen fra gassen ikke vil komme lokalbefolkningene til gode. Naturgassen er verdt rundt 500 milliarder kroner.

Lokalbefolkningen ser at internasjonale eksperter og arbeidere bor på fine hoteller, mens hundrevis av lokale fiskere og småbønder er blitt flyttet fra sine hjem. Stedene der de bodde skal nå gi plass til de nye gassanleggene.

Smugling av narkotika og varer skjer i stort omfang langs nordkysten av Mosambik. Dette bidrar trolig til å finansiere terrorgruppen, samtidig som det også er mange offentlig ansatte involvert i smuglingen, ifølge sørafrikanske forskere.

 

Norsk kronprinsbesøk

Neste uke gjester kronprins Haakon Mosambik, i spissen for en norsk næringslivsdelegasjon. Blant annet skal han holde innlegg på et mosambikisk-norsk næringslivsseminar om gass- og energisektoren.

Møtet finner sted i Maputo, rundt 2000 kilometer unna områdene der terrorangrepene finner sted og der landets gasseventyr er på beddingen.

(c) JanSpeed
Terrorangrepene preger byene Pemba og Palma helt nord i Mosambik. Foto: Jan Speed

Renamo-utbrytere og nye angrep

Frelimo-regjeringen i Maputo har ikke bare en, men to væpnede opprør å forholde seg til. I sentrale deler av landet har det vært sporadiske bakholdsangrep på biler, busser og lastebiler utført av væpnede utbrytere fra opposisjonspartiet Renamo.

Frelimo-presidenten Filipe Nyusi og Renamos nye leder Ossufo Momade undertegnet en «endelig» fredsavtale i august i fjor, etter forhandlinger som pågikk siden desember 2016.

Men noen av soldatveteranene til Renamo er misfornøyde med fredsavtalen. De etablerte da sin egen gruppe; «Renamo Military Junta». Militæret jakter nå på lederen for gruppen, Mariano Nhongo, som trolig holder stand i de gamle baseområdene til Renamo i Gorongosa-fjellene.

 

Krig i flere omganger

Regjeringspartiet Frelimo og opprørsgruppen Renamo hadde utkjempet et blodig borgerkrig på 1970- og 80-tallet. Renamo var støttet av apartheid-regimet i Sør-Afrika. En fredsavtale ble undertegnet i 1992. Norge var blant landene som da finansierte Renamos overgang fra en militærbevegelse til et politisk parti.

Renamo beholdt likevel store våpenlagre rundt om i landet og hadde rett til å beholde en væpnet vaktstyrke for å beskytte partiledelsen. Ut fra baser i Gorongosa-fjellene valgte Renamo i 2013 igjen å gripe til våpen. De var misfornøyd med politisk uttelling ved valg, forfordeling av pensjon til gamle Frelimo-soldater og et underliggende frustrasjon med Frelimo-elitens kontroll over landets økonomiske goder.

Norge har bidratt til en internasjonal kontaktgruppe (Norge, Botswana, EU, Kina, Storbritannia, Sveits og USA) for å støtte opp om fredsarbeidet, blant annet med en norsk ekspert i arbeidsgruppen for demobilisering av avvæpning. I 2019 bidro Norge med 6 millioner kroner til et fond for å sikre fredsprosessen.

 

Lite framgang

Hittil har det har vært lite framgang i arbeidet for å avvæpne og demobilisere de væpnede Renamo-enhetene som fortsatt er lojale til partiledelsen. De har hittil bare gitt fra seg en brøkdel av sine våpen. Noen rapporter går ut på at demobiliseringen vil begynne i Gorongosa i Sofala-provinsen om kort tid.

Fredsarbeidet ble ikke hjulpet av at Frelimo drev med ganske åpenlyst valgfusk under valget i oktober i fjor. Nyusi skal ha vunnet 73 prosent av stemmene, ifølge de offisielle tallene. Fusk skal, ifølge noen observatører, ha kostet Renamo minst fem plasser i parlamentet.

Bladet Africa Confidential mener at omfanget av valgmanipuleringen er blitt «pinlig for mange i Frelimo». Flere høystående partimedlemmer skal også være sjokkert over maktbruken mot kritikere av regimet. Motstand innad i partiet gjorde at Nyusi heller ikke fikk utpeke sitt førstevalg, Celso Correia, som ny statsminister.

Omrokkeringene i regjeringen tolkes samtidig som at Nyusi vil ha større personlig innflytelse og kontroll i nasjonale sikkerhetsspørsmål.

 

Publisert: 05.02.2020 07.55.27 Sist oppdatert: 05.02.2020 11.56.07