Brasils høyrepopulistiske president Jair Bolsonaro har åpnet for økt næringsvirksomhet og hogst i Amazonas, noe som må få følger for Norges handelssamarbeid med landet, krever MDG. I løpet av de tre første månedene i år økte avskogingen av Amazonas med 50 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Foto: Andre Borges / AP / NTB scanpix

MDG: Amazonas-hogst må få følger for handelssamarbeidet

Avskogingen i Amazonas øker dramatisk. Det må få følger for Norges handelssamarbeid med Brasil, mener Miljøpartiet De Grønne (MDG). – Regjeringen må slutte å late som om handel og klimapolitikk ikke henger sammen, sier MDGs talsperson Sigrid Heiberg.

Av Nils-Inge Kruhaug, NTB Sist oppdatert: 16.04.2020 12.38.31

Ferske tall fra Brasils romforskningsinstitutt INPE viser at avskogingen i verdens største regnskog i årets tre første måneder økte med 50 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.

I løpet av fjorårets tre første måneder ble et 526 kvadratkilometer stort område brent og hogd ned i Amazonas. I år ble det ryddet et område på hele 796 kvadratkilometer.

 

– Må stille krav om bevaring

– De Grønne mener Norge må stille krav om bevaring av regnskog i de pågående forhandlingene om en frihandelsavtale med Brasil. Før det er på plass, bør ikke Norge underskrive noen frihandelsavtale. Stortinget bør si nei, sier MDGs utenrikspolitiske talsperson Sigrid Heiberg.

Hun viser til at Tyskland, som lenge har vært frihandelsavtalens fremste forsvarer, nå varsler at de vil si nei til en slik avtale med mindre Brasil får kontroll på avskogingen.

– Penger er det eneste språket president Jair Bolsonaro forstår, sier Heiberg.

Norge har bidratt med hele 8,3 milliarder kroner for å bremse hogsten i Amazonas og på den måten redusere utslipp av skadelige klimagasser.

Etter at Bolsonaro kom til makten og åpnet opp for økt landbruk, gruvedrift og vannkraftutbygging i regnskogen, ble det slutt på de norske utbetalingene.

 

Det finnes løsninger

Bolsonaros politikk bør også få følger for handelssamarbeidet med landet, mener MDG.

– Regjeringen må slutte å late som om handel og klimapolitikk ikke henger sammen, sier Heiberg. Hun vil ha slutt på oppdrettsnæringens og landbrukets store import av soya fra Brasil.

– Ingen nordmenn ønsker å støtte næringer som bidrar til rasering av Amazonas. Hvis oppdrettsnæringen og landbruket fortsetter å kjøpe råvarer fra Bolsonaros Brasil, er det nettopp det vi gjør når vi spiser kylling eller laks fra norske fjøs og merder (not som brukes ved fiskeoppdrett, red. anm.). Felleskjøpet har nylig lansert soyafritt kraftfôr, så løsningene finnes, sier hun.

– Regjeringen bør også bruke eierskapet i Equinor og Hydro til å stille krav til den brasilianske regjeringen om en ansvarlig regnskogspolitikk som forutsetning for videre investeringer i landet, mener Heiberg.

Klima- og skoginitiativet:

Det norske klima- og skoginitiativet ble etablert i 2008.

Initiativet er Norges største enkeltstående bistandssatsing, der Norge samarbeider med en rekke utviklingsland om å stanse ødeleggelsen av verdens regnskoger.

Målet er å bidra til reduserte klimautslipp fra avskoging eller forringelse av skoger. Samtidig skal hensynet til biologisk mangfolk og lokalbefolkning ivaretas. Dette er anerkjent som et effektivt virkemiddel mot klimaendringer i den internasjonale klimaavtalen som ble vedtatt i Paris i 2015. Prinsippet kalles REDD+ – Reducing emissions from deforestation and forest degradation, som handler om å redusere klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse. Ideen med REDD+ er at utviklingsland kan få betalt for klimagassutslippene som unngås ved at de bevarer skogen sin. På den måten vil blir det også mer lønnsomt for utviklingslandene å bevare skogen. Samtidig skal hensynet til biologisk mangfolk og lokalbefolkning ivaretas. Dette er anerkjent som et effektivt virkemiddel mot klimaendringer i den internasjonale klimaavtalen, vedtatt i Paris i 2015. 

Siden 2008 utbetalt er det utbetalt om lag 23 milliarder kroner til tiltak som skal redusere utslipp fra avskoging og skogforringelse. Pengene har dels gått direkte til samarbeidslandene, dels til regioner og dels til globale initiativer og fond i regi av store institusjoner som FN eller Verdensbanken.

Det klart viktigste samarbedslandet er Brasil. Landet er er verdens største regnskogland, og Brasils reduserte avskoging i Amazonas er antakelig verdens største enkeltstående klimatiltak.

8,3 milliarder norske bistandskroner har gått til å bevare brasiliansk Amazonas, hovedakelig gjennom Amazonasfondet.

Publisert: 16.04.2020 12.38.31 Sist oppdatert: 16.04.2020 12.38.31