Lavmælt og vennlig holder WHOs direktør Tedros Adhanom Ghebreyesus sine daglige pressekonferanser om korona-epidemien. 

Hvem er mannen som leder verdens kamp mot korona-viruset?

En yngre bror døde av meslinger da han bare var fire år gammel. Hadde han vært født et annet sted enn i Etiopia kunne sykdommen lett vært unngått. Dette ble skjellsettende for Tedros Adhanom Ghebreyesus, som senere ble Afrikas første sjef for Verdens helseorganisasjon WHO. 

Av Ester Nordland og Gunnar Zachrisen Sist oppdatert: 13.03.2020 11.00.00

Verden er i alarmberedskap. Verdens helseorganisasjon (WHO) erklærte sist uke korona-utbruddet som en pandemi. En pandemi betyr at sykdomsutbruddet har spredd seg raskt til mange mennesker over store deler av verden.

Med pandemien som et alvorlig bakteppe følger nå verden spent med hver gang Tedros Adhanom Ghebreyesus holder sine daglige pressekonferanser fra hovedkvarteret i Geneve.

Da han for to og et halvt år siden tok over sjefsstolen i Verdens helseorganisasjon, lovet han å gå hardt til verks mot sykdommer som dreper millioner hvert år: Malaria, meslinger, lungebetennelse hos barn og hiv/aids.  

Men andre alvorlige sykdommer har vist seg å fange enda mer av verdens oppmerksomhet. Først ebola-utbruddet i DR Kongo, og nå covid-19. 

  

Sjarmerende 

«Sjarmerende» og «upretensiøs» er ord de som kjenner ham bruker for å beskrive 55-åringen.  

På hans første pressekonferanse som WHO-direktør ble journalistene ganske forvirret over hans opptreden, skriver BBC News. Journalistene var vant til mer formelle og avmålte FN-ledere.

Den etiopiske legen slentret smilende inn, satte seg ned og pratet på en avslappet måte, med en stemme som noen ganger var så lav at det var vanskelig å høre ham. Han framsto som svært ulik sin mer formelle forgjenger, kinesiske Margaret Chan.  

Men bak den stille fasaden må det være en veldig bestemt mann. Før han ble WHO-sjef steg han i gradene i Etiopias regjering, først som helseminister og så som utenriksminister. Han hadde ikke kommet så langt om han hadde vært selvutslettende.   

Slik møter han pressen daglig til pressebriefinger, omgitt av sine to nære medarbeidere; WHOs programdirektør for helsekriser Michael Ryan og WHOs fagsjef Maria Van Kerkhove. Foto: Fabrice Coffrini / AFP / NTB scanpix

Født i Asmara 

Tedros Adhanom Ghebreyesus ble født i 1965 i Asmara. Byen ble Eritreas hovedstad etter uavhengigheten fra Etiopia i 1991, men han vokste opp i Tigray i det nordlige Etiopia. 

Da Tedros var barn opplevde han noe som ble skjellsettende for ham. Hans lillebror på bare fire år, døde av det Tedros senere forsto var meslinger. «Jeg aksepterte det ikke. Og aksepterer det ikke selv nå», har Tedros sagt om sin brors død. 

Da han som 23-åring tilbrakte fire måneder som legestudent i Danmark, så han hvordan et godt offentlig helsevesen kunne fungere. Han kjempet med å forsone seg med urettferdigheten i en verden: Broren hadde dødd av en sykdom som kunne vært forhindret hvis han tilfeldigvis var født et annet sted 

Denne følelsen vokste seg bare sterkere. Han ble kjent med Storbritannias nasjonale helsesystem mens hans arbeidet med sin master i smittsomme sykdommer og immunologi i London tidlig på 90-tallet, og i 1997 fikk han førstehånds kjennskap til Sveriges folketrygdsystem.

Hvorfor dør folk, selv om vi har midlene?» sa han til Time Magazine nylig. Og la til: «Det motiverer meg». 

I en tale til WHO kort tid etter at han ble FN-organisasjonens direktør sa han at alle lands innbyggere burde få universelle helsetjenester. 

 

Styrtet diktator 

Doktor Tedros var medlem av Tigray People's Liberation Front (TPLF), som sto først i kampen da Etiopias marxistiske diktator Mengistu Haile Mariam ble styrtet i 1991. 

I 2001 ble Tedros utnevnt til leder for Tigrays regionale helsebyrå. Under hans tid som leder greide man å redusere forekomsten av aids i regionen med 22 prosent, mens forekomsten av hjernehinnebetennelse gikk ned med 68,5 prosent. Vaksinasjonsraten mot meslinger ble økt til 98 prosent av alle barn.  

Som helseminister fra 2005, ble han ansett som mer tilgjengelig og vennlig enn flere av sine strenge partikamerater i TPLF.  

Han er blitt hyllet for å ha reformert helsesektoren og forbedret tilgangen til helsehjelp i Etiopia. Etiopia er Afrikas mest folkerike stat etter Nigeria. Framgangen i landets helsevesen er blitt karakterisert som imponerende. 

Da han overtok hadde mange av landets helsearbeidere flyktet fra landet. På denne tida hevdet enkelte at det var "flere etiopiske leger i Chicago enn i hele Etiopia".

  

Bedre helsesystem 

Som helseminister bygget han opp landets helsesystem og utdannet nye leger, farmasøyter, sykepleiere og laboratoriearbeidere.  

Et av tiltakene han iverksatte var å lære opp 40 000 kvinnelige helsearbeidere, noe som anses som et viktig bidrag til at barnedødeligheten gikk ned med 30 prosent mellom 2005 og 2011. Andelen nysmittede av hiv gikk også drastisk ned.  

- Opplæringen av helsearbeidere har også bidratt til å øke tilgang til prevensjonsmidler, veiledning om prevensjonsmidler og henvisning av gravide kvinner til fødsel på institusjon. På den måten har det også bidratt til å redusere mødredødelighetsratene i Etiopia, sier seniorrådgiver i Norad Nina Strøm. 

Doktor Tedros har sittet i ledelsen i mange internasjonale organisasjoner, programmer og fond; som Roll Back Malaria Partnership, FNs aidsprogram (UNAIDS), Det globale fondet mot aids, tuberkulose og malariaPartnership for MaternalNewborn and Child Health, Den globale vaksinealliansen (GAVI) og Stop TB Partnership.

 

Prøvde å skjule kolera-utbrudd? 

Men ikke alt var bra da han satt ved makten i Etiopia. Hans departement var kjent for å prøve å hindre journalister i å skrive om mistenkte kolera-tilfeller i landet. 

Da han forsøkte å bli WHOs leder, avviste Doktor Tedros sine støttespilleres anklager om at han hadde dekket over kolera-utbrudd. 

Fra 2012 til 2016 var Tedros utenriksminister i Etiopia. Han var en del av Hailemariam Desalegn sin regjering. I denne perioden ledet han arbeidet med the Addis Ababa Action Agenda, som bidro til at FNs 193 medlemsstater forpliktet seg til FNs bærekraftsmål 

Han spilte også en avgjørende rolle da Den afrikanske unionen skulle møte ebola-epidemien. Blant annet satte han søkelys på hvor viktig det er å styrke det nasjonale helsevesenet i møte med ebola.  

 

«Overbevisende og politisk» 

«Overbevisende» og «politisk» er ord som dukker opp når man diskuterer Tedros sin ledelse av WHO. Han vet at WHOs suksess i å håndtere globale helsekriser avhenger av samarbeid mellom de 194 medlemsstatene.  

Under ebola-utbruddet i DR Kongo reiste han dit flere ganger, ikke bare for å studere situasjonen men for å snakke med regjeringsmedlemmer. Og han dro raskt på besøk til Beijing da nyheten om det nye korona-virus utbruddet kom.  

«Hans strategi er å påvirke Kina til åpenhet og internasjonalt samarbeid framfor å kritisere regjeringen,» sier Lawrence Gostinsom er professor i global helse ved Georgetown University i Washington. 

Men mange har spurt seg om dette har virket. 

 

Lovprising av Kina 

Noen har kritisert den overstrømmende lovprising av Kinas arbeid med å stoppe utbruddet.  

Etter sin reise til Beijing sa Doktor Tedros at Kina hadde satt «en nye standard for kontroll på utbruddene.»  

Noen dager senere, sa han til verdensledere som var samlet på sikkerhetskonferansen i München, at Kinas opptreden hadde «kjøpt verden mer tid.» 

Slike kommentarer skapte uro, da man samtidig visste at Kina hadde arrestert helsearbeidere som først varslet om utbruddet. Doktor Tedros ble også kritisert for å vente for lenge med å erklære epidemien for en internasjonal folkehelsekrise.  

 

Har jobbet overfor autoritære regimer 

WHO-direktøren har investert mye innsats i å få autoritære regimer til å jobbe sammen med FN-organisasjonen for å takle sykdommer som truer verdens helsesituasjon. 

Rett etter han ble direktør foreslo han at Robert Mugabe, som da var president i Zimbabwe, skulle bli goodwillambassadør for WHO. Begrunnelsen var at han hadde arbeidet for å gjøre Zimbabwe «til et land har gjort universell helsedekning til et sentralt punkt i sin politikk.» 

Bare etter noen dager med sinne, ikke bare fra regjeringer men også fra menneskerettighetsgrupper som pekte på all undertrykkingen Mugabes regime hadde påført sitt folk, trakk Doktor Tedros tilbake forslaget sitt.  

 

Stiller spørsmål ved vurderingsevnen 

, midt i det globale utbruddet av et helt nytt virus, blir det på nytt stilt spørsmål ved hans vurderingsevne.  

Noen ville at han skulle ha erklært en pandemi tidligere, andre deriblant senior-tjenestemenn i WHO, peker på at dette uansett bare er et ord, og at å komme med en slik erklæring ikke vil forandre WHOs strategi for å få kontroll på sykdommen.  

Så er det noen virologer og epidemiologer som sier at WHOs råd til medlemsstatene om å vedta «robuste og aggressive» kontrollmetoder er for svake, mens andre mener WHO overreagerer.  

BBC News peker på at dette har skjedd også før, da daværende WHO-direktør Margaret Chan ble kritisert for å overreagere på svineinfluensa-utbruddet i 2010. Da erklærte hun pandemi og rådet landene til å bruke millioner på medisiner de fleste ikke trengte.  

Så ble hun kritisert for å reagere for sent på det katastrofale utbruddet av ebola i Vest-Afrika som kostet minst 11 000 mennesker livet.  

 

Grunnleggende svakheter 

Georgetown University-professor Gostin i Washington mener Doktor Tedros har blitt «et symbol på lederskap» i møtet med korona-krisen. Men han advarer om at WHOs «grunnleggende svakheter fremdeles er der, inkludert svak finansiering.» 

Dommen over doktor Tedros' og WHOs eventuelle suksess, i hvordan de håndterte korona-viruset, vil ikke felles før krisen er over, og det kan ta mange måneder.   

I mellomtida vil den etiopiske legen fortsette å gi landene råd om hvordan de skal forberede seg på, diagnostisere, spore opp og få kontroll på virus-utbruddet. 

Hver dag gir han en pressekonferanse og hver dag blir hans ord spredt rundt i verden. Og på tross av presset om å svare og at han konstant er i medias søkelys, fortsetter han å være lavmælt og vennlig.  

Hver pressekonferanse slutter alltid på samme måte. Han samler sine papirer, smiler og sier: «Ser dere i morgen.» 

Den etiopiske legen Tedros Adhanom Ghebreyesus etterfølger en rekke profilerte ledere av FN-organisasjonen WHO, blant dem Norges tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland. Norge er blant organisasjonens viktigste bidragsytere. Foto: Helge Mikalsen / VG / NTB scanpix 

Andersen, Cicilie  ENT

Høybråten: - Han nyter stor respekt

Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Dagfinn Høybråten har samarbeidet med Tedros og gir en svært rosende omtale av den etiopiske legens lederegenskaper. 

- Tedros var styreleder i Global Fund i en del av tiden jeg var styreleder i Gavi. Han var da samtidig helseminister i Etiopia. Han nyter stor respekt i det globale helsemiljøet, og har høstet bred anerkjennelse for måten han har grepet an oppgaven som generaldirektør for WHO på, sier Høybråten.

KN-sjefen karakteriserer WHO-sjefen som en vennlig og åpen leder, samtidig også resolutt og resultatorientert. Oppgaven han nå skal hanskes med er imidlertid større og vanskeligere enn noen av de tidligere han har stått overfor.

- I disse dager er han oppe til sitt livs viktigste eksamen, sier Høybråten. 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 13.03.2020 11.00.00 Sist oppdatert: 13.03.2020 11.00.00