Maliske soldater og sivile omringet residensen til landets president Ibrahim Boubacar Keita i Bamako på tirsdag. Presidenten og statsministeren ble tatt til fange kort tid etterpå. Foto: AP / NTB scanpix

Kuppmakerne i Mali lover valg «innen rimelig tid»

Malis president Ibrahim Boubacar Keita kunngjorde natt til onsdag sin avgang i en tale på statlig fjernsyn. Timer i forveien ble han tatt til fange av soldater. Kuppmakerne sier de vil holde nyvalg "innen rimelig tid".

Av NTB Sist oppdatert: 19.08.2020 07.08.53

 

Han sa at avgangen skjer med umiddelbar virkning.

–Jeg ønsker å bruke dette øyeblikket, mens jeg takker det maliske folket for støtten gjennom disse lange årene og for deres varme og hengivelse, og til å informere dere om min beslutning om å oppgi mine plikter, sa Keita.

Utviklingen kom få timer etter at soldater skjøt i lufta utenfor boligen hans før de tok ham til fange. Også statsminister Boubou Cisse ble omringet da de to hadde søkt tilflukt i presidentens residens i hovedstaden Bamako tidligere tirsdag.

 

Overgangsstyre

Lederne for militærkuppet i Mali sier de vil etablere et overgangsstyre og holde valg «innen rimelig tid».

De militære lederne som står bak kuppet, kaller seg Den nasjonale komiteen for folkets frelse.

Komiteen besluttet, stilt overfor nasjonen og historien, å ta ansvar, hevdet Ismael Wague, nestkommanderende for Malis luftforsvar, i en tale på statlig TV onsdag.

i Mali sier de vil etablere et overgangsstyre og holde valg «innen rimelig tid».

De militære lederne som står bak kuppet, kaller seg Den nasjonale komiteen for folkets frelse.

Komiteen besluttet, stilt overfor nasjonen og historien, å ta ansvar, hevdet Ismael Wague, nestkommanderende for Malis luftforsvar, i en tale på statlig TV onsdag.

 

Norsk begymring

Strømmestiftelsen har jobbet i Mali i flere tiår og er sterkt bekymret for situasjonen i landet.

- Vi håper at kuppmakerne holder sine løfter om å skrive ut nyvalg, men frykter en ytterligere eskalering av situasjonen for et hardt prøvet folk, sier generalsekretær Kristine Storesletten Sødal. 

- Vi er spesielt opptatt av sikkerheten for våre ansatte, partnere og mennesker i våre programmer. Alle våre ansatte har det etter forholdene bra.

 Strømmestiftelsen har regionkontor med i Bamako og har 37 lokalt ansatte i landet. 

 

Internasjonale protester

Keita framsto rolig, men sterkt berørt, i talen. Han hadde på seg munnbind som beskyttelse mot koronasmitte.

– Hvis det behaget visse elementer i vårt militære å beslutte at dette skulle ende med deres intervensjon – har jeg egentlig noe valg? spurte 75-åringen resignert.

Under ham på TV-skjermen sto det «avtroppende president».

Både FN, Den afrikanske union (AU), den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen Ecowas, USA og den tidligere kolonimakten Frankrike har fordømt kuppet eller krevd at det må stanses.

FNs sikkerhetsråd er kalt sammen til et krisemøte om situasjonen i Mali onsdag.

I likhet med andre vestlige land er den norske regjeringen sterkt kritisk til den militære maktovertakelsen i Mali.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) viser til at FNs generalsekretær António Guterres har fordømt kuppforsøket. Søreide slutter seg til fordømmelsen og oppfordrer partene til å finne en fredelig løsning basert på demokratiske prinsipper og dialog.

Men i Malis hovedstad Bamako jubler demonstranter som i hele sommer har protestert mot Keita og krevd at han må trekke seg.

 

Kjemper mot jihadister

Bakgrunnen for protestene har vært økonomiske problemer, misnøye med korrupsjon og frustrasjon over den langvarige kampen mot ytterliggående islamistiske opprørere i Mali.

Et omstridt parlamentsvalg i april har også bidratt til den spente situasjonen.

Islamistgruppenes opprør begynte nord i Mali for åtte år siden. Siden den gang er flere tusen mennesker drept, og regjeringsstyrkene har i perioder hatt store problemer i kampene mot grupper tilknyttet al-Qaida og IS.

Jihadist-opprøret startet i kjølvannet av et militærkupp i 2012 som hadde flere likhetstrekk med det som har funnet sted nå.

Også den gang kom kuppmakerne fra militærleiren i byen Kati, som ligger et lite stykke utenfor hovedstaden. Ibrahim Boubacar Keita ble valgt til president året etter.

 

Norske soldater

FNs sendte en fredsstyrke til Mali i 2013. Minusma-styrken består i dag av rundt 12.000 soldater og nærmere 2.000 politifolk og andre sivilt ansatte fra over 50 land.

Seks norske stabsoffiserer er tilknyttet Minusmas hovedkvarter i Bamako, og ni norske spesialister og offiserer drifter militærleiren Camp Bifrost i nærheten av hovedstaden.

– Vi fikk en ny rapport fra de norske nå på morgenkvisten, og de har det bra, sier major Brynjar Stordal ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) til NTB.

– Situasjonen i Mali er spent, og de følger nøye med på det som skjer, men det er ikke rapportert noen hendelser mot FN-personell. Kuppet er et indre anliggende, og kuppmakerne ser ikke på FN som noen motpart, ifølge Stordal.

Frankrike har sin egen styrke i Sahel-regionen, blant annet i Mali, for å bekjempe militante islamister. Norge deltar ikke i denne. Danmark bidrar derimot med rundt 70 soldater i franske Operasjon Barkhane.

 

Søreide bekymret over utviklingen i Mali

 

– Det pågående forsøket på militær maktovertakelse har blitt bekreftet og fordømt av FNs generalsekretær. Norge deler generalsekretærens fordømmelse og støtter hans oppfordring til partene om å finne en fredelig løsning gjennom dialog og respekt for demokratiske prinsipper og godt styresett, sier utenriksministeren.

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 19.08.2020 07.08.53 Sist oppdatert: 19.08.2020 07.08.53