Patrick Kamalo var i flere år Malawis eneste praktiserende nevrokirurg – og dermed det eneste håpet for malawiske barn med hydrocefalus (vannhode). Foto: Privat

For barn med vannhode var han det eneste håp

Den unge legen fikk en sønn som «ikke var som andre barn». Det skjedde i et land der ingen kunne tilby en livreddende operasjon. Han tok grep, skaffet seg videreutdanning, og ble Malawis eneste nevrokirurg. Siden har han reddet hundrevis – blant dem mange som var født med vannhode.

Av Gunnar Zachrisen, i Malawi Sist oppdatert: 17.01.2020 10.03.04

Patrick Kamalo (45) er i dag en ildsjel og drivkraft i å bygge opp et nevrokirurgisk fagmiljø i landet, i tett samarbeid med Oslo universitetssykehus. I tillegg er han en meget aktiv kirurg, i aktiv tjeneste.

Blant annet har han operert over 100 pasienter for vannhode hvert år. De fleste er spebarn.

– Jeg har en del å takke Norge for, fastslår han når vi møter ham første gang. Det skjer under et møte arrangert av Norec (tidligere: Fredskorpset) på et hotell rett utenfor Oslo.

 

Norsk-støttet universitet

Norske institusjoner har stått sentralt i utdanningen hans. Et stipend fra det Norad-støttede universitetet College of Medicine finansierte spesialiseringen hans innen nevrokirurgi i Durban i Sør-Afrika. I tillegg ble ytterligere kursing ved OUS for ham og andre kolleger finansiert via Fredskorpset (nå: Norec).

Da Kamalo og hans daværende kone oppdaget at sønnen Owakela var født med hydrocefalus, såkalt «vannhode», kunne de med fortvilelse konstatere at det ikke fantes en eneste lege i hele Malawi som hadde kompetanse på feltet. Antallet nevrokirurger i aktiv tjeneste var null.

Hydrocefalus er en medfødt tilstand hos enkelte barn; med opphopning av væske i hjernens hulrom. Dette fører til forhøyet trykk i hjernen, og kan – hvis det ikke opereres - lede til et smertefullt liv, sannsynligvis hjerneskade og tidlig død.

Å operere inn et dren, som drenerer ut hjernevæsken, er den vanlige, «enkle» løsningen på problemet.

 

Fikk operasjon i tide

I Malawi, et land som den gang hadde over 15 millioner innbyggere, ble det dokumentert 200 – 300 tilfeller av «vannhode» hvert år. Likevel fantes det ingen leger som kunne foreta den skadeforebyggende og ofte livreddende operasjonen for Kamalos nyfødte sønn.

Den nybakte pappaen hadde likevel ressurser som mange andre malawiere bare kunne drømme om. Blant annet hadde han allerede en legeutdannelse. Kamalo så symptomene og forsto farene. Han skyndte seg å ta med sønnen til et privat misjonssykehus i nabolandet Uganda da han var noen få måneder gammel.

Det gikk bra for sønnen. Han fikk en operasjon, i tide, før fødselsskaden hadde rukket å gjøre skade.

Like heldige er ikke alle malawiske barn. På en av avdelingene på Queen Elisabeth-sykehuset i byen Blantyre treffer vi en ung mor (23) med sitt førstefødte barn.

 

En to-åring med trette øyne

Moren stryker omsorgsfullt og kjærlig over guttens hode. Han er 2 år og fire måneder, og har vakre, men trette øyne. Det er smertefullt å ha et hode som har vokst på grunn av at stadig mer væske presser på i hjernens hulrom.

– I går ble han operert for andre gang, etter at det første drenet han fikk hadde tettet seg, forklarer moren.

Dessverre tok det litt vel lang tid før hun oppsøkte sykehus med sønnen første gang. Rask behandling og operasjon er viktig for et godt resultat og å unngå hjerneskade, forklarer helsepersonell.

– Jeg tok ham med til legene på helsesenteret flere ganger, men de sa at det antakelig ville gå over. Jeg skulle vente, sier hun.

Kvinnen hadde sett at gutten gradvis ble mindre aktiv, etter hvert hadde han «sluttet å gå». Han ble i stedet liggende i sengen og hadde nok med å takle smertene sine.

 

– Trolig manglet de kunnskap

Symptomene var likevel ikke nok til at alarmen gikk hos hjelperne hun oppsøkte.

– Antakelig har hun snakket med lokale helsearbeidere som hadde manglende kunnskap. Hydrocefalus er ikke noe folk flest vet noe om, forklarer sykepleieren på avdelingen.

Hun forteller at tilstanden ofte blir møtt med motstand og stigma blant folk på landsbygda. Mange vil tenke at kvinnen har fått en trolldom kastet over seg og barnet. Lokale medier i Malawi har rapportert om ektemenn som forlater sine koner av samme grunn. De orker ikke å ha et barn med et unormalt stort hode eller å leve med en kvinne som mistenkes for å være besatt av onde ånder.

Moren på sykehuset forteller oss gjerne sin historie, men forklarer at hun og barnet ikke vil bli avbildet. Vi lar være å spørre om årsaken.

 

Tok spesialistutdannelse

I april 2007, sju år etter at Patrick Kamalo var ferdig utdannet lege, reiste han til Sør-Afrika, der han fikk en stilling ved universitetssykehusets avdeling for nevrokirurgi. Kamalo fullførte en spesialistutdanning i dette emnet ved universitetet i Durban i september 2011, med utdanningsstøtte i form av et stipend.

I flere år var han den eneste praktiserende nevrokirurgen i Malawi. Hydrocefalus (vannhode), svulster, åpen ryggmarg og ryggmargsbrokk er blant de tilstandene en nevrokirurg er nødt til å forholde seg til.

I 2018 kom det endelig inn to andre, nyutdannede malawiske nevrokirurger. De befinner seg på hvert sitt sykehus andre steder i landet, men totalt sett er det fortsatt veldig langt unna å tilfredsstille behovet i landet.

Antall nevrokirurger per pasient er over 100 ganger høyere i Norge enn i Afrika sør for Sahara. Malawi er ett av Afrikas fattigste land, med et svakt utbygd helsevesen.

 

Resultater gir motivasjon

Lange arbeidsdager og manglende muligheter til å diskutere kompliserte tilstander med kolleger har vært blant de store utfordringene for Kamalo i de første årene av arbeidslivet. I et intervju med fagbladet Malawi Medical Journal erkjenner han at mislykkede operasjoner og høy mortalitet tidvis kan være en psykisk belastning.

«Det viktigste er å lære fra sine feil og bli gradvis bedre. Forskjellen jeg utgjør for de fleste av mine pasienter er det som holder meg gående.», sier han i det samme intervjuet.

Og hvordan gikk det så med sønnen, Owakela? 

– Han går på skolen og er en helt vanlig, godt fungerende ung mann, fastslår Kamalo.

(Les også artikkel om Oslo universitetssykehus og Malawi, under bildet.) 

Patrick Kamalos barn, datteren Khagnisile (17) og sønnen Owakela (15). Foto: Privat. 

 

Oslo universitetssykehus: Rundt 60 malawiske sykepleiere har fått opplæring

De siste seks årene har rundt 60 sykepleiere fra Malawi hospitert ved Oslo universitetssykehus. Samtidig har et 40-talls leger og sykepleiere fra OUS vært på jobbopphold i Malawi. 

Gunnar Zachrisen

Legen Patrick Kamalo og Oslo universitetssykehus har sentrale roller når Malawi gradvis bygger opp en kraftig økt kompetanse og fagmiljø på nevrokirurgi.

Malawi vil på sikt bli kunne gi pasientene et langt bedre tilbud og bli langt mer uavhengig av utenlandske kirurger og sykepleiere, fastslår Kamalo. 

I januar og desember 2018 uteksaminerte Queen Elisabeth sentralsykehus i Blantyre sine to første leger med grunnutdanning i kirurgi. Nå er de i gang med neste fase som er praksis og videreutdanning innen nevrokirurgi.

 

Var landets eneste nevrokirurg

– Det er veldig gledelig, fastslår Kamalo.

Han ønsker absolutt ikke å være Malawis eneste nevrokirurg, slik han var i mange år. Jo fortere det kan bli et større fagmiljø, desto bedre.

Foreløpig er han likevel den eneste malawiske nevrokirurgen på sentralsykehuset Queen Elisabeth, men tidvis kommer det utenlandske kirurger med samme spesialisering for å arbeide i ulike perioder. Mange av dem har vært norske.

Kamalo har selv tatt initiativ til å etablere et eget institutt for nevrokirurgi ved sykehuset. Formålet er både å samle helsearbeidere på ulike nivåer innen det nevrokirurgiske fagmiljøet, styrke kompetansen på feltet og å drive forskning.

Samtidig er også en annen drøm i ferd med å bli til virkelighet, som bærer bud om et bedre tilbud for små og store pasienter med skader i hjerne og ryggmarg, om få år. Fra årsskiftet 2017/2018 er et nytt 6-årig opplæringsprogram i nevrokirurgi i gang ved Queen Elisabeth, i samarbeid med Oslo Universitetssykehus.  

Her tilbys det først to-årig grunnopplæring i kirurgi, deretter 4-årig spesialutdannelse. Som et ledd i dette tilbys malawiske legestudenter 6-måneders kursing og arbeid ved universitetssykehuset i Oslo.

– Nå er vi i gang for fullt, med opplæring både i Norge og Malawi. I øyeblikket har vi for eksempel en norsk nevrokirurg fra Rikshospitalet på plass i Blantyre, sier avdelingsleder for Global helse ved OUS Kristin Hanche-Olsen.

 

23 norske sykepleiere 

Jevnlig reiser ulike kategorier norsk helsepersonell til sykehuset i Blantyre for å bistå i opplæring av malawisk personell. Mange reiser med permisjon fra OUS eller knyttet til ferie og avspasering. De norske helsearbeiderne, både leger, sykepleiere og teknikere, bidrar med kursing innen to fagområder; nevrokirurgi og barnekirurgi. 

Oslo universitetssykehus har samarbeidet med Queen Elisabeth-sykehuset i Blantyre siden 2013. Siden samarbeidet begynte har 23 norske sykepleiere og én medisinsk tekniker vært på utvekslingsopphold i Malawi, finansiert av Norec. I februar reiser ytterligere to norske sykepleiere, for et jobbopphold på seks måneder.

Dessuten har 22 norske kirurger, to sykepleiere og én medisinsk-teknisk ingeniør vært i Malawi i kortere og lengre perioder som «ressurspersoner». Det betyr i praksis at de både jobber og har sentrale oppgaver i å lære opp malawiske kolleger. 

– En viktig milepæl for de tre første årene av prosjektet innen nevrokirurgi var opprettelsen av en high dependency unit (overvåkningsavdeling) ved Queen Elisabeth. Noe slikt fantes ikke tidligere, sier avdelingsleder for Global helse ved OUS Kristin Hanche-Olsen.

 

60 malawiere har fått kursing i Oslo

Hun forteller at rundt 60 sykepleiere og andre helsearbeidere fra Malawi har hospitert ved OUS (i 6-månedersperioder) siden starten. Dette har gitt dem en spisskompetanse på sykepleie og behandling av nevrokirurgiske pasienter.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Over 60 malawiske sykepleiere har siden 2013 vært på utvekslingsopphold ved Oslo universitetssykehus. Der jobber de sammen med norske kolleger for å lære mer om nevrokirurgisk behandling. Fra venstre: Hedda Wegger, Tamala Auxcelia Nyasulu og Catherine Kafula. Foto: Juliane Brattli, OUS

Hanche-Olsen viser også til at OUS har donert viktig medisinsk utstyr som tidligere ikke fantes ved Queen Elisabeth-sykehuset. Flere tonn utstyr er sendt til sykehuset, blant annet overvåkingsutstyr, respiratorer, mikroskop, fullt utstyr til operasjonsstue, senger og oksygenkonsentrator.

– I forlengelsen av dette har det også vært viktig med nødvendig opplæring i bruk og vedlikehold av utstyret. Det har derfor vært tett samarbeid med medisin-teknisk avdeling ved OUS, som også har bidratt med personell til utveksling samt kortere turer til Malawi, sier Hancke-Olsen.

Antallet nevrokirurgiske operasjoner i Malawi har siden starten økt kraftig. I dag utføres det over 400 slike avanserte kirurgiske inngrep hvert år ved Queen Elisabeth-sykehuset, som representerer en jevn og kraftig vekst i kapasiteten på området. 

– Hvis vi kun snakker om de mest avanserte operasjonene, som svulster, utfører vi i dag faktisk seks ganger så mange som før 2013. Dette er ene og alene som følge av støtten fra Norge, sier Kamalo. 

 

Opererte 60 hjernesvulst-pasienter

Malawis fremste nevrokirurg er svært fornøyd med hva som er oppnådd i løpet av få år, og viser til at sykehuset i 2019 utførte 90 større nevrokirurgiske operasjoner. 60 av disse var av store svulster. 

– Dere har oppnådd mye. Hvilke utfordringer er det fortsatt som gjenstår? 

– Vi mangler fortsatt vår egen avdeling på sykehuset. Det betyr at pasienter som trenger nevrokirurgi er spredd ut over hele sykehuset. Det gir en uoversiktlig situasjon, blant annet i fasen etter operasjonen. Vi trenger en egen avdeling for nevrokirurgi. Et annet problem er at vi burde gi våre sykepleiere bedre betalt. Men trange budsjetter gjør i dag begge deler umulig. 

Les mer: 

Haukeland-lege fronter dugnad for Malawis trafikkofre

Nevrokirurgene Haldor Slettebø og Patrick Kamalo i samarbeid med legen Chimaliro Sithembile. Sistnevnte er under spesialisering. Foto: Camilla Aukrust, OUS

 

Modellert figur av spebarn med hydrocefalus (vannhode). På verdensbasis blir 1-2 barn per 1000 født med denne tilstanden. Foto: NTB scanpix / Imagebroker 

Hydrocefalus

Hydrocefalus er en tilstand med opphopning av hjernevæske i hjernens hulrom som fører til forhøyet trykk i hjernen. Mange vil ha behov for å operere inn et dren (shunt) som drenerer hjernevæsken. På folkemunne blir tilstanden ofte kalt vannhode.

Hydrocefalus kan være medfødt eller oppstå etter for eksempel hjernesvulst, hjernecyste, hjerneblødning, hodeskade eller hjernehinnebetennelse. Noen har også forhøyet trykk i hjernen uten at det er en kjent årsak, såkalt ideopatisk intrakraniell hypertensjon.

Høyt trykk i hjernen kan gi symptomer som hodepine, kvalme, tretthet, svimmelhet, ustøhet og hukommelsesproblemer.

I rike land som Norge blir spebarn med tilstanden operert raskt for å hindre og forebygge skader, og pasientene vil vanligvis kunne leve fullverdige liv.

Kilder: Oslo Universitetssykehus/ Brain Foundation, Australia

Nevrokirurgi

Nevrokirurgi er kirurgisk behandling av sykdommer og skader i nervesystemet, særlig hjernen og ryggmargen.

I Afrika sør for Sahara er tilbud innen nevrokirurgi og annen kirurgi mangelvare. Regionen har kun 0,1 nevrokirurg pr. million innbyggere. I Norge er det over 100 ganger så mange.

Kilde: Oslo Univ.sykehus/ Store norske leksikon

Nevro-sykepleier Eline Trengereid Raddum i arbeid med en pasient på Queen Elisabeth-sykehuset i byen Blantyre. Foto: Hedda Wegger, OUS

Oslo universitetssykehus (OUS)

En egen avdeling for global helse koordinerer Oslo universitetssykehus (OUS) sine internasjonale helseutviklingsprosjekter. Målet er blant annet å utvikle langsiktige samarbeid med universitetssykehus i lav- og mellominntektsland for gjensidig faglig utvikling og kompetansebygging.

OUS har prosjekter i Malawi, India, Etiopia og Palestina. «Nytteverdien for egen organisasjon er faglig utbytte, volumtrening, entusiasme og engasjement for egne medarbeidere», skriver OUS på sine hjemmesider.

I Malawi er det etablert en nevrokirurgisk avdeling ved Queen Elisabeth-sykehuset i Blantyre. OUS har hatt et program finansiert av Fredskorpset (senere Norec) siden 2013.

Programmet har særlig gått på å utvikle nevrokirurgisk fagkompetanse (etter hvert også barnekirurgi), og det er etablert systemer for utstyr. Det har vært utveksling og opplæring av malawiske sykepleiere, nevrokirurger, anestesileger og ufaglærte, samt medisinsk-teknisk ingeniør.

Fra Norge har det reist nevrokirurger og sykepleiere fra nevrokirurgisk sengepost, operasjonssykepleiere, anestesileger og -sykepleiere, samt at en medisinsk-teknisk ingeniør fra Norge også har bistått under lengre arbeidsopphold i Malawi.

Kilde: Oslo Universitetssykehus

Kristin Hanche-Olsen, leder av Avdeling for Global helse ved Oslo universitetssykehus (OUS).

Publisert: 17.01.2020 10.03.00 Sist oppdatert: 17.01.2020 10.03.04