Forskningsdirektør Liv Tørres påpeker at USA, ved siden av Russland og Kina, er det landet der ulikhetene i samfunnet har økt mest og raskest siden 1980-tallet. Det er en av flere årsaker til uroen de siste dagene. Foto: NTB scanpix

Liv Tørres: Nye protestbølger mot ulikhet når korona-tiltak fjernes

Uroen som har rystet USAs storbyer de siste ukene, er et forvarsel om det som kan skje flere steder i verden når korona-restriksjonene lettes. Underliggende urettferdighet og diskriminering kan utløse nye protestbølger.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 12.06.2020 08.45.39

Dette mener Liv Tørres, statsviter og direktør for Pathfinders for Peaceful, Just and Inclusive Societies, med base i New York. Hun var tidligere direktør ved Nobels Fredssenter i Oslo.

– I likhet med i USA er det ikke koronaen som trigger uroen, men koronaen forsterker underliggende årsaker til uroen, som fattigdom, økonomiske ulikheter og manglende helsetjenester, sier Tørres.

Hun påpeker at USA, ved siden av Russland og Kina, er det landet der ulikhetene i samfunnet har økt mest og raskest siden 1980-tallet.

– Forfordeling av ressurser faller også sammen med etniske skiller. Svarte og minoritetsgrupper er overrepresentert blant de fattige. Arbeidsløsheten er høy i disse gruppene, de har de dårligst betalte jobbene, er mest utsatt for korona-smitte, står uten helseforsikring og er overrepresentert i fengslene. Dette kombinert med en dypfestet rasisme, gjorde at drapet på George Floyd ble en trigger i USA, sier Tørres som nylig flyttet til New York.

Tørres tror at korona-nedstengningene og de økonomiske konsekvensene forsterker arbeidsløsheten og ulikhetene i en rekke land.

–  Land i Afrika og Latin-Amerika er sårbare. Det har allerede vært tilløp til sosial mobilisering og aksjoner i Sør-Afrika og Brazil.

 

Allerede mye vold

– Jeg tror at vi nå vil se sinne, desperasjon og mobiliseringsbølger mange steder ettersom lockdown reglene løftes i flere land. Om det da er rasisme og politivold som er triggeren eller om det er økte  matvarepriser eller at ledere fjerner subsidier på livsviktige varer som blir det som utløser det hele, det er jeg usikker på. Det som er helt sikker er at vi går inn i en tid med mer sårbarhet, mindre stabilitet og større sjanse for uro og vold, sier Tørres.

Samtidig påpeker hun seg at det aller meste av volden vi ser globalt skjer ikke i krigsområder, men i ikke-konfliktområder. Rundt 80 prosent av de som blir drept i året blir drept i ikke-konfliktområder.

– De blir drept i storbyer, mange av dem i Latin-Amerika, noen i Afrika og Asia – der befolkningstettheten, fattigdommen og kampen om ressursene har skapt spenninger og desperasjon i byene.

– Mange av storbyene er tikkende bomber der det kan skje mye framover. I noen byer rundt om i verden var det kriminelle grupper som tok kontroll med korona-lockdowns, ikke myndighetene eller politiet. Det var de kriminelle som håndhevet karantene bestemmelsene. Og de har brukt denne perioden til å konsolidere sin makt, sier Tørres.

 

Ulikhet og rettferdighet

Ulikhet og manglende tilgang til en rettferdig rettssystem er noe som opptar Tørres.

Da hun var utenlandssjef i Norsk Folkehjelp i 2006 snudde de organisasjonens internasjonale strategi fra et mål om «fattigdomsreduksjon» til «bekjempelse av ulikhet».

–  Vi fikk umiddelbart kommentarer fra noen om  at dette var «for politisk». Det var det jo. Etter hvert har oppmerksomhet om de store skillene mellom land og innad i land blir mer vanlig. Det diskuteres til og med på Verdens økonomiske forum i Davos.  Det er vel og bra, men man tar ikke de politiske konsekvensene av ulikhet nok på alvor. Jeg mener det at store grupper faller utenfor kan forklare både en del av de sosiale bevegelsene i verden, men også Trumps seier i USA og Brexit, sier Tørres.

 

Viktig med bærekraftsmålene

Hun ser disse spørsmålene i sammenheng med FNs bærekraftsmål der reduksjon av fattigdom og ulikheter, bekjempelse av korrupsjon, samt tilgang til velfungerende rettssystemer er noe alle land i verden har forpliktet seg til. Institusjonen hun leder, Pathfinders, jobber spesielt med FNs bærekraftsmål.  

– Mange rike land ikke har tatt inn over seg at FNs bærekraftsmålene er universelle og ikke bare angår utviklingsland. Kravet om å arbeide mot vold og ulikhet, og redusere fattigdom forplikter også oss, ikke bare Malawi. Det er en myte at vi i Vesten er de viktigste forsvarene og håndhevere av rettferdighet, sier Tørres.

– Vi kan ikke kjøpe oss ut av disse problemene ved å si at vi bidrar med bistand ute og så ergo er vi ferdig med problemet. Derfor er det bra at vi lager en handlingsplan for bærekraftsmål i Norge. Det er litt overraskende at det tok så mange år før det kom, men at den kommer er bra.  I USA hadde de også hatt godt av en handlingsplan. Det vi ser av massemobilisering over hele USA er grunnet i forhold som ligger i kjernen til de samme bærekraftsmålene, sier Tørres.

Bærekraftsmålene er høyst relevante i USA, mener hun.

 

Invitere til dialog

–  Hvis du skulle gi noen råd til dagens ledere i verden, hva hadde det vært?

–  Globalt vil en klok leder i dag ikke fjerne subsidier på mat eller bensin, og ikke forfordele bestemte grupper i samfunnet. Nå må ledere ha is i magen og behold roen. Jeg tror at kriseledelse er noe av det viktigste og vanskeligste som finnes. Jeg tror det dreier seg om å være tydelig, ærlig og åpen. Invitere til dialog, og være tydelig på at disse problemene må vi løse sammen, og at fredelige demonstrasjoner og protest er helt legitimt og riktig innenfor et demokrati, sier Tørres.

– Og så må fred, tilgang på rettsvesen og redusert ulikhet være reelle mål. Rettsvesenet må gjelde alle på like linje, uavhengig av rase eller økonomisk bakgrunn. Du får ikke skikkelig trøkk og tillit i et land uten at alle føler at de er likeverdige borger og ønsker å bidra til fellesskapet, sier Tørres.

 

 

Publisert: 12.06.2020 08.45.39 Sist oppdatert: 12.06.2020 08.45.39