Internasjonalt og nasjonalt ansatte i Leger Uten Grenser jobber ofte sammen under humanitære kriser, men organisasjonen får kritikk for å gjøre det vanskelig for nasjonalt ansatte å få lederoppgaver. Her er det Leger Uten Grenser-ansatte i Haiti som gjør seg klar til arbeid med covid-19-pasienter 23. juni i år. Foto: Jeanty Junior Augustin / Reuters / NTB scanpix

1000 ansatte kritiserer Leger Uten Grenser for rasisme og diskriminering

Leger Uten Grenser kritiseres av ansatte for rasisme og diskriminering. Europeere dominerer viktige avgjørelser, ikke-vestlige får ikke toppjobbene og avlønningen er urettferdig. Generalsekretær Erwin van’t Land i Leger Uten Grenser i Norge sier at viktige endringer er på vei.

Av Asle Olav Rønning Sist oppdatert: 07.08.2020 12.32.10

I et internt brev kritiseres den internasjonale hjelpeorganisasjonen for å være «institusjonelt rasistisk» og videreføre en tenkemåte med røtter i de europeiske landenes fortid som kolonimakter. Brevet, som ble sendt ledelsen i Leger Uten Grenser (MSF) tidligere i sommer, er underskrevet av 1000 nåværende og tidligere ansatte. 

Ifølge avisa the Guardian, som har hatt tilgang til oppropet, ønsker MSFs internasjonale president, Christos Christou, debatten velkommen. Han sier at kritikken kan føre til at allerede vedtatte endringer skjer raskere.

Det har over lengre tid har vært stor uenighet innad i MSF om de brennbare spørsmålene. Ledelsen i MSF i USA og MSF i Frankrike har hatt helt ulikt syn, ifølge nettavisa The New Humanitarian.

 

Utløst av Black Lives Matter

«Black Lives Matter»-bevegelsen og drapet på George Floyd i Minneapolis i USA tidligere i vår har ført til omfattende debatt om rasisme i alle deler av samfunnslivet i en rekke land. Denne debatten har nå også nådd den internasjonale bistandsbransjen med stor kraft.

Leger Uten Grenser er med sine 65 000 ansatte en av verdens største humanitære hjelpeorganisasjoner. Organisasjonen er kjent som en kompromissløs forsvarer av humanitære prinsipper og ble i 1999 tildelt Nobels fredspris. Den er internasjonalt kjent under sitt franske navn, Médecins Sans Frontières og forkortes gjerne MSF.

Organisasjonen opererer i mer enn 70 land, men mange av de viktige avgjørelsene tas ved fem operasjonelle sentre, som alle er lokalisert i Vest-Europa. Kritikken retter seg blant annet mot en europeisk dominans innad i organisasjonen.

 

Skal ikke være noen plass for rasisme

Erwin van’t Land er generalsekretær for MSF i Norge og har også en sentral rolle i MSF internasjonalt i kraft av å være valgt inn i organisasjonens internasjonale ledergruppe på ni personer. Van’t Land sier til Bistandsaktuelt at det internasjonale lederskapet ønsker kritikken velkommen.

– Vi ønsker endring og vi ønsker rask endring i riktig retning. Vi må bli en organisasjon der det ikke bare i teorien, men også i praksis, ikke kan være noen plass for rasisme, understreker han.

Van’t Land sier at flere endringer er underveis. Han viser til etablering av et nytt operasjonelt senter for Vest-Afrika og Sentral-Afrika, lokalisert i Senegal og Elfenbenskysten, som en positiv utvikling. Det er også etablert nye regionale avdelinger i Øst-Afrika og Latin-Amerika, som vil få innflytelse i organisasjonens internasjonale beslutningsprosess.

Samtidig mener van’t Land at utviklingen i retning av å bli en mer internasjonal og mindre europeisk-dominert organisasjon, som har gått over flere år, har tatt for lang tid.

Generalsekretær Erwin van’t Land i Leger Uten Grenser i Norge forsikrer at viktige endringer er på vei i nødhjelpsorganisasjonen, herunder å se på lønnsforskjeller mellom lokalt og internasjonalt ansatte. Foto: Espen Røst, Bistandsaktuelt.

Glasstak for ikke-europeere

Kritikere har også pekt på at det i MSF er et skille mellom nasjonalt ansatte fra land som Pakistan, Mali eller DR Kongo som arbeider i de humanitære hjelpeprosjektene i eget land og de internasjonalt ansatte som ofte kommer fra vestlige land.

Van’t Land mener at denne kritikken er helt på sin plass. Det er ifølge ham betydelige barrierer for MSF-ansatte fra ikke-vestlige land som ønsker å få lederstillinger i organisasjonen:

– Det har vært ganske vanskelig for folk som har vært rekruttert i prosjektland i Asia, Afrika og Latin-Amerika å rykke oppover i organisasjonen. Det har vært vanskelig for dem å bli det vi kaller internasjonalt ansatt og begynne å arbeide for organisasjonen i andre land enn de de kommer fra. Mens for folk fra Vest-Europa eller Nord-Amerika eller Australia har det vært veldig enkelt.

Med manglende erfaring som internasjonalt ansatte har ikke-vestlige MSF-ansatte heller ikke kommet i posisjon til å kunne ta nasjonale og internasjonale lederoppgaver i organisasjonen. Dette representerer et «glasstak» som må brytes, mener van’t Land.

 

Rettferdig lønn

Leger Uten Grenser-sjefen sier at det også arbeides med å komme fram til et nytt og mer rettferdig system for avlønning av nasjonalt og internasjonalt ansatte, basert på levekostnader i det enkelte land og stillingens innhold. Han sier at dagens system for avlønning har «en rekke elementer som ikke er rettferdige».

– Er det også en tendens til at internasjonalt ansatte ikke anerkjenner den profesjonelle kompetansen til nasjonalt ansatte?

– Jeg kan ikke si noe generelt om det. Jeg er sikker på at det kan skje noen ganger. Men hvor utbredt det er, har jeg rett og slett ingen formening om, sier van’t Land.

Han legger til at hans egne erfaringer fra arbeid fra MSF i en rekke land er at samarbeidet i koordineringsteam, som i mange tilfeller er satt sammen av både internasjonalt og nasjonalt ansatte, ofte fungerer svært godt.

 

Vil arbeide aktivt i Norge

I et brev som generalsekretær van’t Land og styreleder Karine Nordstrand nylig sendte til alle ansatte og medlemmer i MSF i Norge lover de to lederne å arbeide mot enhver form for rasisme i organisasjonen.

Van’t Land sier at MSF i Norge har tatt opp rasisme i ulike sammenhenger flere ganger de siste åra. Han sier at resultatene fra medarbeiderundersøkelser ikke har tydet på at diskriminering på grunnlag av hudfarge eller etnisk bakgrunn oppfattes som et problem av de ansatte. Dette er imidlertid ikke nok, mener han.

– Selv om dette ser ganske bra ut fra utsiden, må vi være sikre på at det ikke er noe vi overser. Det betyr at vi må skape trygge arenaer for våre kollegaer slik at de kan snakke om rasisme slik de opplever det, om det finnes. Vi skal også ha en workshop til høsten der vi skal snakke om hvilke former rasisme kan ha i Norge og i MSF, og der alle ansatte og medlemmer kan dele erfaringer og innspill. Deretter skal vi følge opp tett det som kommer fram i samtalene, sier generalsekretæren.

– MSF har alltid vært opptatt av å være åpne om utfordringer internt i organisasjonen, ikke bare overfor våre givere, men for offentligheten som sådan, legger han til.

Van't Land sier at organisasjonen per i dag ikke har noen særskilte mål for diversitet når det gjelder nyansettelser, men at det er et betydelig mangfold både blant de ansatte i MSF i Norge og blant de som reiser ut.

 

Har du erfaringer med rasisme eller forskjellsbehandling i bistandsbransjen? Vi vil gjerne høre fra deg. Ta gjerne kontakt med vår journalist på denne epostadressen. 

Leger Uten Grenser, provisorisk sykehus i Jemen

Leger Uten Grenser opererer internasjonalt under sitt franske navn Medecins Sans Frontieres. Organisasjonen har 65 000 ansatte over hele verden. Bildet er fra et feltsykehus i Jemen. Foto: NTB-scanpix 

Leger Uten Grenser, provisorisk sykehus i Jemen

Leger Uten Grenser er kjent for å drive medisinsk bistand selv i svært krevende situasjoner. Bildet viser en provisorisk helsestasjon etablert etter at organisasjonens sykehus i byen Mocha i Jemen ble delvis ødelagt av et luftangrep i 2019. Foto: Najeeb Almahboobi / EPA / NTB scanpix

Leger Uten Grenser (MSF)

- Leger Uten Grenser er en av verdens største internasjonale humanitære hjelpeorganisasjoner med 65 000 ansatte og en omsetning i 2019 på 1,6 milliarder euro (16,6 milliarder kroner).

- Internasjonalt kjent som Médecines Sans Frontières (MSF).

- Etablert i Frankrike i 1971 i kjølvannet av Biafra-krigen i Nigeria.

- Ble i 1999 tildelt Nobels fredspris. Har sagt nei til å motta støtte fra EU-land og Norge som reaksjon på landenes asyl- og migrasjonspolitikk.

- Driver humantært arbeid både i katastrofeområder og blant befolkningsgrupper som lever i konstante krisesituasjoner. Var i 2018 aktiv med medisinsk bistand i 78 land.

- Leger Uten Grenser har sitt internasjonale sekretariat i Sveits og 25 «associations» med egne staber av ansatte og nettverk av frivillige. Leger Uten Grenser i Norge er en av disse. Organisasjonen har i tillegg fem operasjonelle sentre, lokalisert i Frankrike, Spania, Sveits, Belgia og Nederland. I tillegg er et operasjonelt senter for Vest- og Sentral-Afrika under oppbygging. Dette er lokalisert i Senegal og Elfenbenskysten.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 07.08.2020 12.32.10 Sist oppdatert: 07.08.2020 12.32.10