Attack, Bleeding, gunshot, Hospital, Maternity, MSF Logo, Newborn, Ruins, War Victim

Slik så inngangen til Leger uten grenser sin barselavdelingen på sykehuset i Kabul ut etter at tre terrorister tirsdag denne uken angrep med håndgranater og automatvåpen. Minst 24 mennesker ble drept, blant dem nyfødte barn og gravide kvinner. Foto: Frederic Bonnot/Leger uten grenser. 

Terroren i Kabul: Kvinne var midt i fødsel da terroristene angrep

En kvinne fødte midt under det brutale terrorangrepet mot en barselklinikk i Kabul. Det gikk bra med mor og barn, men minst 24 mennesker ble drept under angrepet. Terrorhandlingen har vakt sterke reaksjoner og truer fredsprosessen i landet. – Situasjonen er nå er ekstremt uforutsigbar og uoversiktlig, sier Afghanistan-ekspert Arne Strand.

Av Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 14.05.2020 13.01.24

Rundt klokka 10 tirsdag denne uka tok tre uniformerte menn seg inn på Dasht-e-Barchi-sykehuset i Kabul. Leger uten grenser driver en barselklinikk med rundt 50 sengeplasser på sykehuset som ligger vest i hovedstaden.

Ifølge øyenvitner begynte de tre mennene umiddelbart å skyte mot alle de så.  

Minst 24 mennesker, inkludert flere gravide kvinner, sykepleiere og nyfødte barn, ble drept før terroristene ble stanset av afghanske spesialsoldater.

 

Fødte under angrepet

– Vi er i dyp sorg etter gårsdagens angrep mot gravide kvinner, mødre og deres nyfødte barn på Dasht-e-Barchi-sykehuset, sier Karine Nordstrand som er president i Leger uten grenser Norge. Hun forteller at angrepet varte i flere timer og at de fleste ansatte søkte tilflukt forskjellige steder i bygget. I tillegg til at pasienter og barn ble drept frykter Leger uten grenser for at en av deres ansatte også ble drept.

– Vi har ikke kunnet bekrefte statusen til alle våre ansatte ennå. Vi har jobbet kontinuerlig med å snakke med hver og en av dem, samt familiene deres. Vi har indikasjoner på at minst en av våre afghanske ansatte ble drept i angrepet. Vår prioritet nå er å gi de nyfødte, pasientene våre og de skadde best mulig hjelp, å gi psykologisk støtte til ansatte, og å gi de etterlatte all den støtten de trenger, sier Nordstrand.

Midt i det hensynsløse angrepet skjedde det også noe positivt. 

– En kvinne fødte samtidig som angrepet pågikk, og det går bra med begge to, sier Nordstrand. 

–  Moren hadde smerter, men hun forsøkte å være helt stille. Hun puttet fingeren sin i munnen på den nyfødte jenta for å forhindre at hun gråt, sier jordmoren som hjalp til under fødselen til nyhetsbyrået AFP. Jordmoren forteller at hun fjernet navlestrengen med hendene mens de kunne høre terroristene skyte folk i naborommene. 

 

Attack, Bleeding, gunshot, Hospital, Maternity, Newborn, Ruins, War Victim

Selv ikke de som akkurat hadde begynt på livet ble spart under gårsdagens terrorangrep i Kabul. Bildet er tatt etter angrepet, på avdelingens for nyfødte. 

Foto: Frederic Bonnot / Leger Uten Grenser

 

Ingen har tatt ansvar

Ingen  har foreløpig tatt på seg ansvaret for angrepet, som altså skjedde under ramadan. Taliban har benektet at de utførte angrepet, mens IS foreløpig verken har bekreftet eller avkreftet at de sto bak. 

Den amerikanske spesialutsendingen for afghansk gjenforening, Zalmay Khalilzad, melder på Twitter at myndighetene mener IS er ansvarlig for de «grusomme angrepene» mot barselavdelingen og mot begravelsen.

– Dette angrepet skjedde i en del av Kabul hvor det bor mange fra den etniske minoriteten hazara, de er shia-muslimer. Det skjedde mot et sykehus hvor en utenlansk organisasjon jobber. Det ligner på andre angrep IS har utført tidligere, blant annet mot bryllup, en bokseklubb og moskeer. Slike terroraksjoner har som mål å spre frykt og å bidra til ytterligere destabilisering, sier Arne Strand, seniorforsker ved Christian Michelsens institutt.

Han er en av de i Norge som kan mest om Afghanistan og han følger utviklingen i landet tett.

 

Flere angrep

Angrepet på barselklinikken i Kabul var ikke den eneste terrorhandlingen som kostet sivile afghanene livet tirsdag.  I Nangarhar-provinsen, øst i landet, sprengte en selvmordsbomber seg i lufta under begravelsen til en lokal militsleder. Minst 32 mennesker omkom, og ifølge BBC har IS tatt på seg ansvaret. Dagen før var det fire eksplosjoner i Kabul som skadet flere sivile.

Volden rettet mot sivile skjer samtidig som kamphandlingene også er trappet opp over hele landet. Flere kilder melder om at Taliban nå står bak 40-50 ulike angrep om dagen mot regjeringsstyrkene. Strand understreker at situasjonen i Afghanistan er uhyre kompleks og at volden utøves av mange ulike aktører og med ulike motiver.

– Skal man forstå motivasjonen og hvem som står bak de ulike angrepen må man nesten se på hver enkelt hendelse for seg. Men resultatet totalt sett er at Taliban holder presset oppe på regjeringen og IS også markerer sin tilstedeværelse gjennom selvmordsbombere, sier han.

 

Svekker fredsprosessen

Etter at USA og Taliban inngikk en tilbaketrekningsavtale i slutten av februar har Taliban stort sett avstått fra angrep i Kabul og i andre store byer. De har i all hovedsak heller ikke angrepet internasjonale styrker. President Ghani har på sin side sagt at regjeringshæren kun vil forsvare seg.

Men gårsdagens hensynsløst brutale angrep har opprørt mange. 

Den politiske ledelsen i regjeringen later til å legge skylda på Taliban til tross for at opprørsbevegelsen har benektet at de hadde noe med aksjonene i går å gjøre. 

Visepresident Saleh skrev i går på twitter at Taliban og deres allierte hadde utført angrepet. President Ghani varslet i går kveld at den afghanske hæren nå vil gå på offensiven mot Taliban.

Taliban var raskt ute med å svare at eventuelle angrep vil bli slått tilbake. 

USAs utenriksminister Mike Pompeo var like klar som den afghanske regjeringen i sin fordømmelse av terrorhandlingene i går, men han la imidlertid ikke skylda på Taliban.

– Vi merker oss at Taliban har benektet ethvert ansvar og fordømt disse to angrepene. Taliban og den afghanske regjeringen burde samarbeide om å straffe de som står bak dette. Så lenge det ikke er en tydelig reduksjon i volden ikke tilstrekkelig framgang mot en forhandlet politisk løsning vil Afghanistan forbli sårbart for terrorisme, sa den USAs utenriksminister i en pressemelding.

 

–  Politisk spill

– Dette er en del av det diplomatiske og politiske spillet. USA, EU og også Norge legger økende press på den afghanske politiske ledelsen om at de må bli enige om en samlende regjering etter presidentvalget sist september, og vise langt større vilje til å anstrenge seg for å finne en vei fram mot fred, sier Strand.

CMI-forskeren sier USA nå fokuserer på å komme seg ut av Afghanistan og Washingtons tålmodighet med den politiske eliten i Kabul er meget tynnslitt.

Tidligere president Ghani og CEO Abdullah hevder begge at de vant valget i september, begge titulerer som presidenter og har de to har separate administrasjoner. 

Strand viser blant annet til at USA i mars varslet at de vil kutte bistanden til Afghanistan med en milliard dollar i år og at de trolig også vil be andre giverland om å snøre igjen pengesekken.

USA har også redusert den militære støtten til regjeringsstyrkene, blant annet har de gir de langt mindre flystøtte.

– Alt dette bidrar til å svekke president Ghanis handlingsrom og mulighet til å utøve makt. Regjeringen blir stadig mer handlingslammet mens problemene bare vokser, sier Strand.

 

Sammenbrudd?

Som om borgerkrig, terror og politisk krise ikke er nok: Afghanistan kan også bli svært hardt rammet at korona-viruset.

Foreløpig er det bare registrert rundt 5200 tilfeller i landet, men mørketallene er trolig store. Det afghanske helsevesenet er ikke i nærheten av å ha kapasitet til å håndterer et større utbrudd av korona.

– En ting er at landet kan bli hardt rammet av et utbrudd, men nedstengningen i Afghanistan og landene rundt har allerede fått store konsekvenser for deler av befolkningen. I noen områder er det matmangel. For noen dager siden var det for eksempel demonstrasjoner i Ghor, vest i landet, mot matmangel og manglende hjelp til fattige. Politiet skjøt mot demonstrantene og flere ble drept, sier Strand.

– Ser du noen utviklingstrekk som kan gi grunn til optimisme?

– Det er vanskelig akkurat nå. Jeg håper at de økonomiske og politiske realitetene slår inn over eliten som konkurrerer om makten, men det fremstår nå som om de ikke bryr seg. Men hvis de ikke tar til fornuft så ser det veldig mørkt ut.

– Er det en fare for at regjeringen mister det kontrollen den har igjen? At staten går i oppløsning?

–  Situasjonen er ekstremt uforutsigbar og uoversiktlig. Langt verre enn bare for en måned siden. Man kan ikke utelukke noen ting nå.

Magne Sandnes

Jeg håper at de økonomiske og politiske realitetene slår inn over eliten som konkurrerer om makten, men det fremstår nå som om de ikke bryr seg.

Siste nytt

Publisert: 14.05.2020 13.01.24 Sist oppdatert: 14.05.2020 13.01.24