Sosiale og økonomiske forskjeller øker helseulikhetene i Latin-Amerika. Urfolk i flere land i Amazonas er blant de med aller dårligst helse. Bildet er fra kichwa-landsbyen Sani Isla i Sucumbios-provinsen i Ecuador. Foto: Ivan Castaneira

Korona: Tegn på svært høy dødelighet blant Amazonas’ urfolk

Tall fra Brasil peker i retning av en betydelig overdødelighet blant urfolk i Amazonas. Mulige forklaringer er andre sykdommer, immunologisk sårbarhet, mangelfull tilgang til helsetjenester og en utfordrende infrastruktur.

Av Lise Josefsen Hermann (tekst) og Ivan Castaneira (foto), i Ecuador Sist oppdatert: 23.06.2020 11.07.08

Det sies at koronaviruset rammer alle like hardt. Men det er langt fra virkeligheten i verdens mest ulike region, Latin-Amerika. Ulikheten rammer nemlig også folkehelse og tilgang til helsetjenester. Og blant de særlig utsatte, er urfolk i Amazonas.

Mens landsgjennomsnittet i Brasil viser en dødelighet på 5,2 prosent av koronasmittede, er tallet blant urfolk hele 9,1 prosent. De sistnevnte tallene oppgis av Brasils nasjonale urfolksorganisasjon Apib - Articulação dos Povos Indígenas do Brasil. 

Regnskogfondets generalsekretær Øyvind Eggen, nikker gjenkjennende til overdødelighetstallene i den brasilianske delen av Amazonas.

– Statistikken viser tydelig overdødelighet blant urfolk. Dette er ikke overraskende. Urfolk har dårligere helsetilbud, de mottar utilstrekkelig informasjon om hvordan de kan beskytte seg, de har dårlig tilgang til smittevernutstyr og generelt lavere resistens mot virusinfeksjoner, sier Eggen.

En mor og en sønn fra kichwa-landsbyen Sani Isla konsulterer legen 15. mai i år. Foto: Ivan Castaneira

Nedkjørt helsevesen

En del av forklaringen på overdødeligheten ligger også i manglende investeringer over lang tid i Amazonas-regionens helsetilbud.

– Området er nesten helt uten sanitær infrastruktur, og urfolk er mer sårbare i møte med denne typen luftveissykdommer. Historien har vist oss at slike sykdommer kan ødelegge hele urbefolkninger, sier José Joaquín Carvajal Cortés, biolog og forsker ved det anerkjente Fiocruz Amazonia-instituttet i Manaus, regnet som et av verdens ledende folkehelseforskningsinstitusjoner.

Tendensen har også kommet til syne i andre land som deler Amazonas-regionen, som for eksempel Colombia. Her jobber den ikke-statlige organisasjonen Sinergias med landets urfolk og driver også en webbasert kartleggingstjeneste for hvordan koronapademien rammer; Observatorio de Salud Amazonico.

– Det mangler beskyttelsesutstyr og befolkningen har ikke tilgang til såpe eller desinfiserende midler. Helsetjenesten er mangelfull og konsentrert rundt delstatshovedstedene. Til sammen er dette medvirkende til at dødeligheten stiger, sier Pablo Montoya, direktør for Sinergias.

Lave budsjetter og dårlige fasiliteter preger helseklinikkene i flere land i Amazonas-området. Bildet er fra kichwa-landsbyen Sani Isla i Sucumbios-provinsen i Ecuador i mai i år. Foto: Ivan Castaneira

 

Colombia: Regionby med ekstrem dødelighet

Kartleggingstjenesten har blant annet registrert at dødeligheten i Amazonas-regionene i Colombia er 2,1 ganger høyere enn det nasjonale gjennomsnittet. Og for Amazonas-hovedstaden, Leticia, lengst sør i Colombia, er den 45,5 ganger høyere. Ja, du leste riktig – 45,5!

Montoya er bekymret. – Situasjonen er svært alvorlig. Historisk har vi sett flere tilfeller av ekstra høy dødelighet som følge av luftveissykdommer i urfolkenes landsbyer. Dagens situasjon kan være enda et eksempel på det.

I begynnelsen av juni erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) at koronapandemiens nye episenter er Latin-Amerika. De daglige dødstallene i regionen er nå høyere enn i både Europa og USA. Samtidig begynner flere av landene å åpne langsomt opp igjen, fordi de langvarige karantenebestemmelsene skader økonomien i stor grad. Det kan til syvende og sist også føre til at folk dør, fordi de ikke har mulighet til å jobbe. Nord i Colombia er det for eksempel registrert flere dødsfall som følge av underernæring under koronakarantenen.

 

Eggen: – Dypt tragisk

Øyvind Eggen i Regnskogfondet ser med bekymring på hvordan pandemien utvikler seg i regionen:

– Vi følger situasjonen tett i flere land og blir skremt av det vi ser. Mens mange land i verden har fått situasjonen mer under kontroll, ser det ut til å bli verre i Latin-Amerika, og urfolk er aller mest utsatt. Dette er ille. Og det er dypt tragisk at urfolk nok en gang skal måtte dø som følge av virus som er introdusert utenfra, noe som har skjedd så mange ganger gjennom flere hundre års historie.

I en rapport fra 18. juni publisert av Utviklingfondet for urfolk i Latin-Amerika og Karibia (Fondo para el Desarrollo de los pueblos Indígenos en América Latina y el Caribe) er det nå registrert smitte i 163 ulike urfolksgrupper og nesten 8000 urfolk er registrert koronasmittet i rurale områder.

 

Risikofaktorer

Det er flere forhold som gjør urfolk ekstra sårbare under koronapandemien.

  • Antallet individer med diabetes er vesentlig høyere blant urfolk. På verdensplan lider halvparten av alle urfolk over 35 år av diabetes – hvilket plasserer dem i risikogruppen for covid-19.
  • Og omtrent én tredjedel av mennesker som lever i ekstrem fattigdom i Latin-Amerika er urfolk – selv om urfolk kun utgjør under ti prosent av hele den latinamerikanske befolkningen.
  • Også underernæring er utbredt blant urfolk.

 

Frykter helsekatastrofe uten sidestykke

Øyvind Eggen i Regnskogfondet mener at det verste ennå ikke har kommet for folk i Amazonas-regionen. Han viser til at skogbrannsesongen snart kommer, noe som uansett fører til store økte luftveisproblemer. 

– Jeg tror vi går mot en helsekatastrofe uten sidestykke og en dødelighet som vil overstige alt vi har sett til nå. Vi er også skremt over muligheten for at isolerte urfolk skal bli smittet. Da risikerer vi at hele samfunn blir smittet, med stor dødelighet. Kanskje mister vi ikke bare liv, men hele kulturer, sier Eggen.

Gregorio Mirabel i COICA, en regional organisasjon som representerer urfolk i Amazonas, deler Eggens bekymring: – Dette kan ende med folkemord fordi vi her snakker om mennesker med høy immunologisk sårbarhet – en vanlig influensa kan ta livet av dem – så bare forestill deg covid-10.

Det var nettopp den mangelfulle tilgangen til helsetjenester som fikk Waorani-folket i Ecuador til å gå til rettssak mot staten. Det var en sak de vant. I dommen fra 17. juni fastslår provinsretten i Pinchincha at den ecuadorianske regjeringen har ansvar for å ta nødvendige grep for å beskytte folk i Waorani-territoriet mot viruset.

Dommen krever at helsedepartementet i landet koordinerer med waorani-ledelsen for å gjennomføre covid-19-testing, med bruk av personale med interkulturell erfaring, i elleve berørte landsbyer. Myndighetene må også sørge for å levere tilstrekkelige medisinske forsyninger til de lokale helsestasjonene og gi tilstrekkelig og kulturelt relevant informasjon til waorani-folket gjennom hele pandemien.

En lokal kvinne i et urfolksområde av Ecuador testes for koronasmitte. Foto: Ivan Castaneira

De siste som kom ut av isolasjon

Waoraniene i Ecuador er særlig viktig i denne forbindelse fordi de er det siste Amazonas-folket man har oppnådd kontakt med i Ecuador (noe som skjedde på 60-tallet). Denne folkegruppen er også de som lever nærmest de såkalte isolerte folk i Yasuni nasjonalpark. Ukontaktede folk er de aller mest sårbare i møte med sykdommer utenfra, som f.eks covid-19.

Mangelen på koronatester og data er et problem overalt i regionen, og det mangler rett og slett skikkelig informasjon om situasjonen i regionen. I Ecuador tas det for eksempel ikke høyde for etnisk tilhørighet i den nasjonale covid-19-statistikken.

Men det er ingen grunn til å tro at sårbarhet i møte med koronaviruset og dødelighet skulle være noe annerledes i Ecuador enn i de andre Amazonas-landene, mener Esteban Ortíz, en folkehelseekspert fra Quito som sammen med flere forskere står bak en stor undersøkelse om Covid-19 og dødelighet i Ecuador.

– Hvorfor er urfolk mer sårbare? De har ikke tilgang til helsevesenet. Hvis de blir syke, må de bli hjemme i landsbyene sine. Og der dør de. De har ikke mulighet til transport. Det ville ikke overraske meg om dødeligheten er enda høyere, men vi mangler data, sier folkehelseeksperten.

 

Isolerer seg i jungelen

Pablo Montoya fra den colombianske organisasjonen Sinergias peker også på et tilsynelatende positivt trekk i Colombia midt i all koronabekymringen.

– I delstaten Vaupés har vi sett det som virker som det har et positivt resultat, nemlig at urfolk isolerer seg der de også har avlingene sine. Slik sikrer de tilgang til mat samtidig.

Han viser til at isolasjon i jungelen gjennom generasjoner og århundrer har vært en beskyttelsesstrategi blant urfolk. De drar rett og slett enda lenger inn i jungelen og tillater ingen uvedkommende adgang til territoriene sine. Nå skjer dette også som et svar på koronatrusselen.

– Isolasjon kan være både bra og dårlig. Det kommer helt an på tidspunktet. Det handler jo om å ta beslutningen om å isolere seg, men det må skje før smitten har kommet inn i folkets territorium, sier Montoya.

Les mer:

Brasil: Urfolk i Amazonas er dobbelt rammet av virus - 21 000 er døde av sars

Hvor mange er egentlig smittet? Mørketallene er store og dødeligheten for covid-19 høy i flere av Amazonas-landene. Foto: Ivan Castaneira

Jeg tror vi går mot en helsekatastrofe uten sidestykke og en dødelighet som vil overstige alt vi har sett til nå. Kanskje mister vi ikke bare liv, men hele kulturer.

Øyvind Eggen, leder i Regnskogfondet.
Publisert: 23.06.2020 11.07.08 Sist oppdatert: 23.06.2020 11.07.08