Kvinnegrupper i Malawi syr gjenbruksbind.

Foto: Håvard BJelland/Kirkens Nødhjelp

Korona-krise gjør mensperioden verre for jenter

Stengte grenser, redusert bevegelsesfrihet og inntektsfall gjør at hygieneprodukter blir mindre tilgjengelige for jenter. Prisene stiger i flere land. Subsidierte produkter som jenter har fått på skolen eller på helsestasjonen er mindre tilgjengelig under koronakrisa. I dag er det den internasjonale mensdagen.

Av Even Tømte Sist oppdatert: 28.05.2020 07.57.04

De siste årene har organisasjoner markert 28. mai som dagen for menstruell hygiene. Nesten en tredjedel av verdens befolkning mangler tilgang til gode sanitære anlegg.

— Mer enn en halv milliard jenter og kvinner har ikke tilgang til det de trenger for å håndtere mensen på en trygg og verdig måte. De mangler sanitærprodukter og trygge steder de kan skifte og vaske seg, sier Åshild Skare, rådgiver i Kirkens Nødhjelp.

 

Stort tabu

Kirkens Nødhjelp jobber med vann, sanitære forhold og hygiene i en rekke land. Nå varsler organisasjonen om at mensen forverrer livssituasjonen til kvinner og jenter enda mer under koronakrisen.

— Mange steder er det veldig lite kunnskap om mensen. Få skoler har det i læreplanen, og det er lite informasjon tilgjengelig for unge jenter. I store deler av verden er det et ekstremt stort tabu knyttet til dette. Jenter og kvinner blir stigmatisert, sett på som urene og kan noen steder ikke på på skole eller jobb eller ta del i normal samfunnsaktivitet, sier Skare.

I en krise er det ekstra utfordrende for kvinner og jenter å håndtere mensen på en trygg og verdig måte. Likevel blir dette ofte oversett eller nedprioritert når en krise inntreffer.

— Det eksisterte en menskrise allerede før koronakrisa inntraff. Men det som er utfordrende til vanlig, blir enda mer utfordrende når det inntreffer en krise. Stengte landegrenser og portforbud påvirker forsyningskjedene og gjør at hygieneprodukter blir mindre tilgjengelig. Prisene stiger, samtidig som mange har mindre inntekt på grunn av nedstengningen. Mange er også avhengige av subsidierte produkter som de får på skolen eller på helsestasjonen som kanskje ikke er tilgjengelig under koronakrisa.

 

Mens og korona gir dobbel krise

Partnerne til Kirkens Nødhjelp har samlet eksempler fra landene der de jobber om hvordan korona gjør det enda vanskeligere å ha mensen:

  • Store forsinkelser og problemer med å levere bind på grunn av sperringer og karantene.
  • Korona har gjort at prisene har blitt så høye at mange ikke har råd til å kjøpe seg bind.
  • Skoler og helsestasjoner hvor de får gratis bind er stengt
  • Økt infeksjonsfare i skjeden uten mulighet til å vaske seg eller hente rent vann
  • Karantene har gjort det vanskelig å vedlikeholde alle dusjer og doer. Kvinner og jenter har derfor brukt skitne doer og dusjer.
  • Mange kvinner og jenter må gå på do ute, noe som er nedverdigende og vanskelig når de har mensen. De har ikke do hjemme og karantene gjør at de ikke kommer seg ut.
  • De tør ikke søke hjelp eller informasjon i frykt for koronasmitte
  • Mensen er tabu og nedprioritert
  • Det er ingen politiske retningslinjer eller strategier for mensen i krisesituasjon
  • Uvitenhet gjør at jenter bruker skitne filler til å tørke seg med, noe som fører til infeksjoner

 

— En lavthengende frukt er å begynne å snakke mer og høyere om mensen og menstruell helse, og bryte tabuene rundt dette. Det må gjøres i alle ledd av samfunnet, både i familier og på skoler, men også i politikken. Det er viktig at myndigheter anerkjenner problemene og prioriterer midler til å gjøre situasjonen bedre, sier Skare.

Malawi bind102.jpg

 

— Lang vei å gå

FNs bærekraftsmål nummer seks sier at alle skal ha tilgang til vann og gode sanitærforhold. Innen 2030 skal alle ha tilstrekkelige og likeverdige sanitær-, hygiene- og toalettforhold, med særlig vekt på behovene til jenter og kvinner samt personer i utsatte situasjoner.

I 2017 hadde bare 71 prosent av verdens befolkning tilgang til trygge vannkilder. Det er gjort framskritt i arbeidet med å sikre tilgang til toaletter for alle, men fremdeles lever mange uten ordentlige sanitære forhold.

I 1990 hadde kun 49 prosent av verdens befolkning tilgang til sanitære anlegg. I 2015 var andelen 68 prosent. Det vil si at 4,5 milliarder av verdens 7 milliarder mennesker har tilgang til toalett eller latrine. 

— Dette er er et tredelt arbeid. Det handler både om tilgang til trygge toaletter og steder man kan vaske seg, tilgang til sanitærprodukter og spredning av kunnskap om mensen og hva man kan gjøre for å sikre håndtere god hygiene. Det er kanskje vanskelig for oss her i Norge å fatte konsekvensene dette har. Her har aller fleste har råd til å kjøpe bind og tamponger, og har tilgang til vann og toalett 24 timer i døgnet. Det handler om både utdanning, likestilling og helse.

Åshild Skare, rådgiver i Kirkens Nødhjelp.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 28.05.2020 07.57.04 Sist oppdatert: 28.05.2020 07.57.04