AFP or licensors  Horizontal, epidemic, health, virus

Ryktene, konspirasjonsteoriene og feilinformasjonen om korona-pandemien florerer over hele verden, også i Afrika. Mange hjelpeorganisasjoner, blant annet Norsk Folkehjelp og Kirkens Nødhjelp, har trappet opp sitt arbeid med å spre fakta og bekjempe feilinformasjon. Bildet er fra Nairobi, hovedstaden i Kenya, der en gruppe kvinner synger tradisjonelle sanger mens de venter på matutlevering fra en hjelpeorganisasjon. Myndighetenes tiltak i landet rammer befolkningen hardt. Foto: Luis Tato/ AFP / NTB scanpix. 

Rykter sprer seg nå raskere enn selve viruset

«Unngår du iskrem, er det mindre fare for å bli smittet», eller «Du kan bli frisk fra korona ved å gurgle saltvann». Norske hjelpeorganisasjoner deltar nå i kampen mot en flom av rykter, feilinformasjon og bevisst desinformasjon.

Av Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 31.03.2020 09.11.11

"We’re not just fighting an epidemic; we’re fighting an infodemic,” sa Tedros Adhanom Ghebreyesus, leder av Verdens helseorganisasjon (WHO) nylig.

Budskapet var: Covid-19-viruset sprer seg raskt, men sosiale medier og mobiltelefoner gjør at rykter, feilinformasjon og konspirasjonsteorier sprer seg enda raskere. Det skjer på internett, særlig via sosiale medier som Facebook og Whatsapp.

WHO og en rekke andre lokale og internasjonale organisasjoner må nå bruke store ressurser på å bekjempe falsk informasjon og å få ut korrekt informasjon om korona-pandemien. Det skjer i en situasjon hvor organisasjonenes ressurser allerede er strukket til bristepunktet.

Feilinformasjon er et problem i hele verden, og på ingen måte begrenset til land i Afrika og Asia. Men den kan være ekstra skadelig og vanskelig å bekjempe i utviklingsland, mener Henriette Westhrin som er generalsekretær i Norsk Folkehjelp.

– Dette er en tematikk vi fokuserer mye på nå, og vi har sammen med våre partnere trappet opp innsatsen for bidra til å spre korrekt informasjon om korona-viruset. Dette er en særlig utfordring i land hvor deler av befolkningen ikke har tilgang til god informasjon og hvor mange ofte ikke stoler på myndighetene. Rykter og feil informasjon sirkulerer på sosiale medier – og så sprer det seg videre derfra, sier Westhrin.

 

– Vil forgifte afrikanere!

I Sør-Sudan har en sms-melding spredd seg raskt den siste tida, forteller Westhrin. Den er utformet slik:

“Hello friends!!!!!!!

There's some kind of injections coming to South Sudan soon, don't accept that. Because they Europeans are going to poison Africans  with Corona virus. They have been complaining why black people can't get sick with Coronavirus. So please tell everybody to be alert.”

Westhrin sier at en god del av ryktene og feilinformasjonen åpenbart skyldes redsel og mangel på kunnskap. Men hun mener også det finnes aktører som bevisst feilinformerer.

– Vi ser en del av det jeg vil kalle ren desinformasjon. Som i tekstmeldingen fra Sør-Sudan dreier det seg ofte om å peke ut syndebukker. For eksempel migranter i Sør-Afrika eller flyktninger i Libanon. Det er vanskelig å si sikkert hvem som står bak dette, men i en del tilfeller er det nok aktører som har en politisk agenda - for eksempel rettet mot flykninger, sier hun.

I Sør-Sudan har Folkehjelpas lokale partner, ungdomsorganisasjonen Ana Taban, trappet opp innsatsen for å spre fakta om korona. Folkehjelpa samarbeider også med flere sørsudanske radiostasjoner.

– I Sør-Sudan og i andre land med konflikter kan falsk informasjon øke konfliktnivået, mens korrekt informasjon kan bidra til å dempe det. Det er en av flere grunner til at arbeidet med bekjempe falsk informasjon og få ut fakta er så viktig, sier Westhrin.

Musikeren og fredsaktivisten Menasseh Mathiang fra organisasjonen Ana Taban på et folkemøte i Juba i Sør-Sudan. Aktivistene fra Ana Taban jobber nå i samarbeid med Norsk Folkehjelp med å spre fakta og å avkrefte rykter og konspirasjonsteorier om korona-pandemien. 

 

Foto: Picasa

 

Faktasjekkere avslører falske nyheter

Journalistene og faktasjekkerne i Africa Check, et nettsted som jobber for å spre fakta og avsløre «fake news, har travle dager. I tillegg til arbeid med å spre faktainformasjon om korona-pandemien har de også samlet store mengder falsk og feilaktig informasjon som de avslører.

Feilinformasjonen kan deles inn i fem kategorier, ifølge faktasjekkerne:

  • Konspirasjonsteorier og spådommer
  • Meldinger om hvordan man kan kurere virsuset og forhindre spredning
  • Svindel
  • Det merkelige og det bisarre
  • Manipulerte videoer og bilder

Africa Check, som har kontorer i Sør-Afrika, Senegal, Kenya og Nigeria, fastslår blant annet at korona-pandemien ikke skyldes korrupsjon i Nigeria slik en nigeriansk politiker nylig hevdet, at Uganda ikke har utviklet en effektiv vaksine slik en ugandisk politiker hevdet, at man ikke kan bli kurert ved å gurgle saltvann eller drikke alkohol og at korona faktisk også rammer afrikanere og ikke bare hvite mennesker.

– Etter at covid-19 ble oppdaget i Nigeria 28. februar dukket det umiddelbart opp masse rykter på internett, sier David Ajikobi til det tyske magasinet Der Spiegel. Han er journalist og jobber for Afrika Checks kontor i Nigeria.

 

– Sprer seg fort

Ajikobi mener at rykter og feilinformasjon kan gjøre særlig stor skade i Nigeria på grunn av landets mange etniske grupper, språk og religioner. Landet, som er Afrikas mest folkerike, har drøyt 200 milioner innbyggere. 

– Folk kan lett bli revet med av den panikken som falske nyheter kan bidra til. Kinesere blir allerede diskriminert og det sirkulerer rykter om at de utviklet korona-viruset for å gjøre skade. Slike rykter vil etter hvert kunne ramme andre grupper. Plutselig vil den kristne naboen få skylda, muslimene vil få skylda, personer fra en annen etnisk gruppe eller noen som ikke snakker det lokale språket får skylda, sier han.

Ifølge Ajikobi sprer en del lokale tv- og radiostasjoner feilinformasjon fra nettet videre. Sånn når den falske informasjonen og ryktene også de som ikke har tilgang til internett og de som ikke kan lese.

 

En melding om at man kan unngå korona-smitte hvis man ikke spiser iskrem og kald mat ble sirkulert i sosiale medier i en rekke land med Unicef som påstått avsender.  FN-organisasjonen måtte gå ut og avkrefte meldingen blant annet i Kambodsja. Hentet fra Twitter.  

Unicef-fake

Ett "rykte" som både Check Afrika og en rekke andre nyhetsorganisasjoner har sett seg nødt til å bruke plass på å avkrefte er at varmt vann og sterk sol tar knekken på korona-viruset. Samt at man skal holde seg unna iskrem og annen kald mat. Det spesielle med denne falske informasjonen, som ble sirkulert på sosiale medier i en rekke land både i Asia og Afrika, var at Unicef angivelig var avsender. FN-organisasjonen har i en rekke land gått ut, blant annet på sosiale medier, og avkreftet både at de står bak meldingen og innholdet i den.

 – En melding på internett som sirkulerer på en rekke språk rundt om i verden, og utgir seg for å komme fra Unicef, indikerer blant annet at man kan beskytte seg mot sykdommen ved å holde seg unna iskrem og annen kald mat. Det er selvfølgelig helt usant. Til de som lager slike falsk informasjon har vi et enkelt budskap: Stopp. Å dele feilaktig informasjon og forsøke å gi det autoritet gjennom å bruke navnene til de som har tillit er farlig og feil, sa Charlotte Petri Gornitzka, Unicefs nestleder, tidligere denne måneden i en pressemelding. 

 

Fra ebola til korona

Vibeke Skauerud er Kirkens Nødhjelps landsjef i Den demokratiske republikken Kongo. Hun forteller at den norske organisasjonen sammen med sine lokale partnere akkurat hadde begynt å avslutte flere prosjekter hvor de jobbet med å spre fakta om ebola til lokalsamfunn i det enorme landet.

Det har ikke vært registrert noe nytt tilfelle av ebola i Kongo siden midten av februar i år.

Men nå er det altså en ny sykdom som truer, og KN har raskt endret sine prosjektenes innretning. Nå jobber de med å spre korrekt informasjon om korona-pandemien i stedet.

– Vi har skiftet fokus fra ebola til korona. Vi bruker blant annet religiøse nettverk til å spre fakta og bekjempe feilinformasjonen og alle ryktene, sier hun.

Skauerud forteller at feilinformasjonen ikke bare gjør det vanskeligere å forhindre at korona-viruset sprer seg, men også gjør det vanskeligere og farligere å nå ut i landet med humanitær bistand og å jobbe med langsiktige utvikling.

– Vi så under ebola-epidemien hvordan rykter og feilinformasjon gjorde at helsearbeidere ble angrepet og i noen tilfeller drept. Og nå er mistenksomhet mot hvite og asiater faktisk større enn den var da. Mange i Kongo er veldig religiøse, så det er også stort spillerom for ulike "useriøse" religiøse aktører. Men vi har partnere som har bygd tilllit over lang tid og som folk stoler på. det er helt avgjørende hvis man skal nå ut med informasjon i Kongo, sier hun.

 

Øker risikoen

Skauerud forteller at WhatsApp er den mest brukte appen i Kongo. Den Facebook-eide appen er populær i en rekke land Afrika og Asia blant annet fordi den er lett tilgjengelig, billig å bruke og fungerer godt i land hvor nettet er ustabilt. Man kan også enkelt spre talemeldinger, så man må ikke kunne skrive for å bruke den. Det er langt vanskeligere å spore hvem som står bak meldinger på WhatsApp enn på for eksempel Facebook og Twitter.

– Det er jo en del av den falske informasjonen både i Kongo og globalt som virker ganske gjennomtenkt. Tror du det er aktører i Kongo som sprer falsk informasjon fordi de har en agenda?

– Jeg skal være forsiktig med å spekulere. Men det som er helt klart er at det er en del aktører, blant annet væpnede grupper, som ikke ønsker at hjelpeorganisasjoner er til stede blant annet i Øst-Kongo. Og mange av disse ryktene og feilinformasjonen gjør det vanskeligere for oss å være til stede i disse områdene.  

Vi ser en del av det jeg vil kalle ren desinformasjon. Som i tekstmeldingen fra Sør-Sudan dreier det seg ofte om å peke ut syndebukker.

erik m sundt

Henriette Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp. Foto: Erik M. Sundt. 

Siste nytt

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 31.03.2020 09.11.11 Sist oppdatert: 31.03.2020 09.11.11