Xinhua  Politics & Law, wn, jt, POL

En festforestilling i Kenya for å markere slutten på et prosjekt der et kinesisk firma delte ut 10.000 paraboler for å gi institusjoner tilgang på kinesisk satellitt-fjernsyn. Foto: Xinhua/ NTB scanpix

– Kina kan lære av norsk humanitær- og FN-bistand

– Kinas nære historie som utviklingsland gjør at landet har god innsikt i hva andre utviklingsland strir med. Kina og utviklingslandene har felles mål om å bekjempe kolonialisme og være uavhengige. Det sier den kinesiske forskeren Zhou Hong. Hun mener Kina også har noe å lære av Norge.

Av Ester Nordland Sist oppdatert: 16.01.2020 10.31.34

Zhou Hong er direktør ved Chinese Academy of Social Sciences og ekspert bade på Kinas utviklingspolitikk og europeiske studier. Hun deltok denne uka på et frokostseminar i regi av Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) om Kinas rolle som internasjonal utviklingsaktør.

I 2018 etablerte Kina et nytt utviklingsdirektorat, China International Development Cooperation Agency (CIDCA). Det var et signal om sterkere fokus på internasjonal bistand og utvikling. Hong forteller at hun og andre forskere jobbet i flere år for at CIDCA skulle etableres.

– Vi mente det var viktig å få på plass en organisasjon som ikke er for sterkt knyttet til krefter inne handelsnæringen eller til myndighetene. Dagens leder for CIDCA har bakgrunn fra Kinas egen utviklingspolitikk.

 

Lang kinesisk tradisjon

– Vi har en relativt lang tradisjon med å drive utviklingsarbeid, forteller Zhou Hong. Det hele startet i Mali for 70 år siden.

– For å oppnå politisk uavhengighet skjønte vi at vi var avhengige av økonomisk uavhengighet. Derfor trengte disse landene nøytral støtte for å utvikle seg. Det var begynnelsen på hjelpen til utviklingslandene.  Zhou Enlai (den første kinesiske statsminister red. anmerkning) var opptatt av at kineserne skulle respektere sine afrikanske partnere. Det skulle ikke settes betingelser for hjelpen.  Og hjelpen skulle være pragmatisk. Det vil si at den skulle være nyttig for begge parter.

– Til å begynne med dreide utviklingshjelpen seg hovedsakelig om Asia, men etter hvert forandret dette seg og mer og mer handlet om Afrika. Nå går mer enn 50 prosent av Kinas utviklingshjelp til Afrika. Kina ble også mer fokusert på felleskap. Man skulle samarbeide med utviklingslandet om å lage utviklingsplaner sammen. Tankegangen var at begge parter skulle vinne på samarbeidet. Vi skjønte også at flere aktører måtte inn å samarbeide – ikke bare myndighetene - men også selskaper og ikke statlige aktører (NGOer).

 

Kinas ulike roller

– Kina er den viktigste handelspartneren for de fleste afrikanske land, påpeker Steven Kuo. Han har bakgrunn fra Gordon Institute of Business Science ved University of Pretoria, men jobber nå for Barloworld Equipment.

– Kina står for viktige investeringer. Særlig viktig har Kina vært innen utbygging av infrastruktur som veier, bruer, dammer og telekommunikasjon. Dette er felt Kina behersker svært godt. Og man har tenkt at dette vil føre til en oppblomstring av økonomien, sier Kuo.

Sergio Chichava er seniorforsker ved Institute of Social and Economic Studies i Mosambik, har sammenliknet utviklingsaktører som Brasil og Kina.

– Brasils engasjement i Mosambik er mer konsentrert om utdanning, jordbruk og helse, mens Kina har mer fokus på infrastruktur. Brasil viser også til sitt samarbeid med Afrika fordi de har moralsk gjeld på grunn av slavehandelen. Mens Kina viser til felles kamp mot kolonialisme, sier Chichava.

 

Et digert land

Elling Njål Tjønneland, forsker ved Christian Michelsens Institutt i Bergen, peker på at Kina er så viktig i verden blant annet fordi landet er så stort.

– Og Kinas hjelp ekspanderer raskt. I 2018 lovet Kina å støtte Afrika årlig med 40 milliarder norske kroner. Men det viktigste Kina gjør er ikke den tradisjonelle hjelpen, men hva det gjør når det gjelder kommersiell ekspansjon og at Kina skaffer til veie finansielle midler.

Tjønneland sier at mye forandret seg med Den arabiske våren og særlig etter at Gaddafi ble styrtet i Libya. Det oppholdt seg da 40.000 kinesiske statsborgere i Libya. Etter det har kineserne vært opptatt av utvikling, stabilitet og sikkerhetspolitikk.

– Ett hvert nytt år starter med at den kinesiske utenriksministeren besøker Afrika. Også dette. Men når jeg har gått gjennom talene hans, har jeg ennå til gode å se noen referanser til FNs bærekraftsmål, sier Tjønneland som mener de glimrer med sitt fravær.

 – Uansett hva Kina gjør vil det ha stor innvirkning på bærekraftsmålene.

 

Hva kan Kina lære av Norge?

Bistandsaktuelt spør Zhou Hong hva Kina kan lære av norsk utviklingspolitikk.

– Vi har studert flere av de europeiske landenes utviklingspolitikk og fant at Norge var et av de mest generøse landene, sier Hong og viser til at Norges bistandsbudsjett utgjør om lag én prosent av forventet bruttonasjonalinntekt.

– Og dere er veldig aktive og jobber i nært samarbeid med multilaterale organisasjoner. Dere legger vekt på humanitære spørsmål. Vi kan lære av dere om hvordan dere som et lite land spiller en svært synlig rolle i de multilaterale organisasjonene. Kina driver først og fremst bilateral hjelp. Men den multilaterale øker. Her må vi øke vårt engasjement, sier Zhou Hong som sier at Kina ikke er så gode på å møte kritikk.

– Vi strever fortsatt med å finne det riktige språket for å møte resten av verdenssamfunnet.

 

Publisert: 16.01.2020 08.33.03 Sist oppdatert: 16.01.2020 10.31.34