Koronapandemi Sør-Afrika. Bartender sitter med maske og uten kunder.

Bartender Charles Maseko fra Malawi venter på kunder i byen Val i Sør-Afrika, men baren er tom. Koronapandemien har rammet alle deler av samfunnslivet i afrikanske land. IMF gir ingen håp om rask gjenopphenting i økonomien neste år. Foto: Kim Ludbrook / EPA / NTB 

IMF: Afrika må se langt etter økonomisk vekst i 2021

Koronapandemien rammer den økonomiske utviklingen i Afrika sør for Sahara, og Det internasjonale pengefondet (IMF) gir lite håp om rask vekst neste år. Finansminister Jan Tore Sanner frykter ny gjeldskrise.

Av Asle Olav Rønning Sist oppdatert: 14.10.2020 18.57.07

IMF spår en nedgang i brutto nasjonalprodukt (BNP) per innbygger i Afrika sør for Sahara på 5,6 prosent i år, går det fram av rapporten World Economic Outlook. Det er omtrent på linje med andre deler av verden. Men IMF tror ikke på rask oppgang i afrikanske økonomier i 2021.

Det betyr at regionen vil sakke akterut i forhold til resten av verden.

Den økonomiske nedgangen i kjølvannet av pandemien rammer hardt, selv om det afrikanske kontinentet har hatt færre alvorlige sykdomstilfeller og dødsfall som følge av covid-19 enn resten av verden.

Svekkede priser på råvareeksport, mindre turisme og reduserte overføringer fra migranter i utlandet er noen av faktorene som rammer afrikanske land og vil merkes kraftigere i tida som kommer.

 

37 prosent ledighet

Aller mest dramatisk rammes Sør-Afrika. Ifølge IMF vil landet få en nedgang i BNP per innbygger på 9,4 prosent i 2020, sammenlignet med tall for 2019. Sør-Afrika forventes å få en noe raskere opphenting neste år enn resten av kontinentet, men arbeidsledigheten i landet vil likevel ifølge anslaget bite seg fast på skyhøye 37 prosent gjennom 2021.

Globalt forventes en nedgang i BNP per innbygger på 5,6 prosent i BNP i år, og en oppgang på 5,2 prosent neste år.

Ingen deler av verden er uberørt av nedgangen. Latin-Amerika rammes av kraftig nedgang i økonomien i år. Land som Venezuela, Peru, Ecuador, Argentina og Mexico er blant de verst utsatte. Også Nord-Afrika, Midtøsten og Sentral-Asia har betydelig nedgang i BNP.

I Asia rammes særlig India hardt, der IMF nå forventer en nedgang på hele 11,2 prosent i BNP/innbygger. Mellominntektsland i Øst-Asia er relativt sett mindre rammet.

 

– De fattige blir fattigere

Den globale nedgangen vil føre til en økning i antall ekstremt fattige, som må leve på under 1,90 dollar om dagen. En rapport fra Verdensbanken i forrige uke sa at antallet ekstremt fattige i verden vil øke betydelig i år og neste år.

– De fattige blir fattigere, og opp til 90 millioner mennesker er forventet å falle ned i ekstrem fattigdom bare i år, sa IMFs sjeføkonom Gita Gopinath på en pressekonferanse i går.

Gita Gopinath.jpg

Gita Gopinath, sjeføkonom i IMF, advarer om økning i antall fattige i kjølvannet av koronapandemien. Foto: Liu Jie / Xinhue / NTB

Den største økningen i antall ekstremt fattige vil komme i Asia.

Kina slipper lettere enn mange andre. Landet unngår økonomisk nedgang i år og kan neste år vende tilbake til høy økonomisk vekst i takt med årene før pandemien.

 

Forlenger gjeldsmoratorium

IMF-rapporten ble offentliggjort under det pågående årlige møtet til IMF og Verdensbanken. I forbindelse med dette møtet vedtok verdens rikeste land, G 20-landene, å forlenge sitt gjeldsmoratorium til lavinntektsland med seks måneder.

Det betyr at mange land får et større økonomisk pusterom til å gjennomføre nødvendige tiltak for å dempe koronapademien. Vedtaket fra G 20-landene betyr at lavinntektsland slipper å betale på avdrag på bilaterale lån de har hatt tatt opp hos rike land.

Moratoriet ble innført i vår som et svar på koronapandemien. Det har vært usikkert om ordningen ville bli forlenget. G 20-landene sier nå at moratoriet skal vurderes på nytt i april neste år, og det åpnes for mulighten ytterligere forlengelse.

Det er fortsatt ingen løsning når det gjelder arbeidet med å få på plass tilsvarende ordninger for kommersielle lån som lavinntektsland har tatt opp hos private långivere i vestlige land.

 

Jan Tore Sanner frykter gjeldskrise

Torsdag deltok finansminister Jan Tore Sanner på et virtuelt møte i IMFs rådgivende komite av finansministre og sentralbanksjefer. Sanner ønsker seg en global dugnad mot koronapandemien.

– Lavinntektsland er spesielt hardt rammet økonomisk og sosialt av covid-19-pandemien, sa Sanner.

Norge leder sammen med Sør-Afrika en rådgivende komite for ACT-Accelerator-samarbeidet som skal bidra til vaksiner, behandling og testutstyr for alle land. Sanner peker på det er viktig at dette arbeidet lykkes for å få verdensøkonomien på fote igjen.

Den norske finansministeren er bekymret for risikoen for at fattige land skal havne i en gjeldskrise.

– Lavinntektsland rammes særlig hardt av koronapandemien og den økonomiske nedturen. De har mindre muligheter til å finansiere og gjennomføre tiltak enn avanserte økonomier. En gjeldskrise kan være på trappene, advarte Sanner.

 

Åpner for mer IMF-kapital

Norge bevilget i revidert nasjonalbudsjett i vår ekstra penger til IMFs katastrofefond og stilte nye lånemidler til disposisjon for IMFs ordninger for lavinntektsland.

På vegne av gruppen av nordiske og baltiske land sa Sanner at han er åpen for en økning av IMFs såkalte Special Drawing Rights (SDR), som vil gjøre mer kapital tilgjengelig for alle medlemsland i IMF.

Forslaget om øke SDR har vært høyt på den internasjonale agendaen siden pandemien brøt ut, men har også møtt motstand.

 

Artikkelen er endret 16.10.2020 klokka 12.30 basert på Sanners innlegg på møtet i IMFs rådgivende komite.  

Ny rapport fra IMF

IMFs rapport World Economic Outlook for oktober 2020 dokumenterer at koronapandemien har ført til den største økonomiske nedgangen verden over siden depresjonen på 1930-tallet.

Rapporten sier at at 2020 vil gi kraftig økonomisk tilbakegang for viktige mellominntektsland i år. Tall for antatt endring i BNP i år (prosent endring i BNP/innbygger i parentes):

India: -10,3 (-11,7)

Mexico: -9,0 (-9,9)

Sør-Afrika: -8,0 (-9,4)

Nigeria: -4,3 (-6,7)

Brasil: -5,8 (-6,4)

ASEAN 5: -3,4 (-4,5) (Indonesia, Malaysia, Filippinene, Thailand og Vietnam)

Kina: +1,9 (+1,5)

Hva er IMF?

- Det internasjonale pengefondet (IMF) ble etablert i 1945 som en av flere internasjonale organisasjoner som skulle bidra til å legge til rette for stabil økonomisk vekst i verden verden etter den annen verdenskrig.

- IMF har hovedkontor i Washington DC i USA og ledes av bulgarske Kristalina Georgieva.

- IMF har særlig som oppgave å bidra med et økonomisk sikkerhetsnett for land som havner i gjeldskrise eller andre finansielle utfordringer.

- Under koronapandemien har IMF oppfordret alle land som har ressurser til det til å føre en ekspansiv økonomisk politikk for å unngå tap av jobber og at den globale økonomien skulle falle sammen.

- Etter at pandemien brøt ut har IMF gjennom ulike ordninger gjort mer enn 100 milliarder dollar tilgjengelig i økonomisk førstehjelp for lav- og mellominntektsland.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 14.10.2020 18.57.07 Sist oppdatert: 14.10.2020 18.57.07