©Marcus Bleasdale/VII  marcus bleasdale, tuberculosis, dar es salaam, Tanzania, HIV, aids, death, colour, medical, touch, assistance, drugs, HIV testing, slums, illness

150 000 mennesker smittes årlig av tuberkulose i Tanzania. Landet var det første i verden som tok i bruk det som nå er standard behandling for sykdommen. Ved det norskstøttede sykehuset i Temeke i Dar es Salaam diagnostiseres mange pasienter hver eneste dag. Man kan bli frisk fra tuberkulose, men behandlingen er langvarig. Foto: Marcus Bleasdale / LHL

Hver eneste dag dør 4000 mennesker av en pandemi som har herjet i mer enn 100 år

Det er oppsiktsvekkende tall, selv i disse tider. Men Mona Drage, daglig leder i LHL Internasjonal, håper den globale kampen mot koronaviruset også skal bidra til å bekjempe tuberkulose.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 23.03.2020 22.34.12

– Jeg er sikker på at det vil bli utviklet en vaksine mot Covid 19 – og håper alle verdens land får tilgang til den. Jeg tror koronakrisen vil vise oss hva vi kan få til, når vi virkelig vil noe. Da kan vi også håpe at viljen til å bekjempe andre dødelige sykdommer blir større, sier Mona Drage, daglig leder i LHL Internasjonal.

10 millioner mennesker fikk tuberkulose, og halvannen million døde av infeksjonssykdommen i 2018. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) har tallene vært relativt stabile de siste årene.

– Covid-19 tydeliggjør hvor sårbare mennesker med lungesykdommer og svekket immunsystem kan være, sier WHOs generalsekretær Tedros Adhanom Ghebreyesus i en uttalelse på Verdens tuberkulosedag.

I motsetning til Covid-19-viruset som nå har sendt sjokkbølger gjennom en hel verden, rammer tuberkulose-pandemien i hovedsak de aller fattigste. Sykdommen har nok herjet i tusenvis av år, men bakterien Mycobacterium tuberculosis ble først oppdaget av den tyske legen Robert Koch i 1882.

– Verden har forpliktet seg til å stoppe tuberkulosesmitte innen 2030. Bedre smitteverntiltak er nøkkelen til å lykkes. Millioner må få forebyggende behandling for å stoppe sykdomsutbrudd – og for å redde liv, sier Adhanom Ghebreyesus.

 

Rammer verdens fattige

Det var en stor innsats for å bekjempe sykdommen da den fortsatt var et problem i Norge og andre vestlige land, men nå får svært få påvist tuberkulose her hjemme. Mona Drage sier dét har ført til en underfinansiering av tuberkulose-tiltak.

– Det er viljen det har stått på, svarer LHL-lederen på spørsmål om hvorfor verdenssamfunnet ikke har klart å utrydde sykdommen.

– Også handler det nok om at den i all hovedsak rammer de fattigste, sier Drage – og forklarer hvorfor tuberkulose er den infeksjonssykdommen som tar flest liv:

  • Fordi mange ikke får sykdommen diagnostisert
  • Fordi behandling er vanskelig (og de samme medisinene brukes nå som på 1950-tallet) – og det fortsatt ikke finnes en god nok vaksine
  • Fordi mange som får tuberkulose allerede er hiv-positive
  • Fordi tuberkerkelbakterien i økende grad blir resistent

Hver måned får 72 000 kinesere og minst 200 000 indere påvist sykdommen, men i andel smittede i forhold til folketall, er en rekke land i Afrika – som Sør-Afrika, Lesotho og Mosambik – blant de hardest rammede.

 

Kunne vært utryddet

Tuberkulose får næring av fattigdom og sosial ulikhet, mener LHL-lederen.

– Fattigdomsreduksjon kan i seg selv redusere forekomsten. Om verdens ledere hadde utvist samme handlekraft for å bekjempe tuberkulose som vi nå ser mot Covid-19, ville tuberkulose antakelig allerede vært utryddet, sier Drage.

Hun mener sykdommen er glemt av de rike landene, som ikke lenger rammes.

– Det trengs midler til forskning, men det har vært lite eller ingen politisk vilje til å finansiere dette globalt.

Selv om norske myndigheter har rettet fokus mot de globale tuberkulose-utfordringene de siste årene, har også de kuttet i forskningsstøtten, ifølge Drage.

– Norge har gitt noe støtte til TBVI, et nettverk som jobber for å utvikle en ny og bedre tuberkulosevaksine, men støtten ble avviklet i fjor.

Drage sier en intensivert smitteverninnsats mot korona i fattige land på lang sikt kan ha en positiv effekt også på spredning av tuberkulose.

– Koronakrisen kan bidra til at man ser viktigheten av et sterkt offentlig helsesystem. Mange av de utsatte gruppene er de samme for tuberkulose og korona. De med dårlig immunsystem og de som bor tett i dårlige kår, sier hun.

 

Lærdom for korona-kampen

Derfor er det også så viktig å få på plass en tuberkulosevaksine, mener Drage.

– Vaksinering er det beste kortet vi har mot smittsomme sykdommer. Vi bekymret for at mange tuberkulose-tiltak blir nedprioritert eller omgjort til krisetiltak for å takle covid-19, uten å ta hensyn til de som er mest sårbare for smitte.

Nedprioritering av tuberkuloseinnsatsen kan føre til en rask økning av antall smittede og syke, og også øke risikoen for resistensutvikling og dødsfall, mener Drage som tror mange nå vil innse at smittsomme sykdommer spres lett når stadig flere mennesker forflytter seg over store områder.

– Selv om vi har lite tuberkulose i Norge nå, er det viktig å bidra til å stoppe tuberkulosepandemien – også for vår egen del. Resistent tuberkulose er utbredt i vår region, og vi kan ende opp med å se mer av sykdommen her hjemme.

– men kan man lære noe av den manglende innsatsen mot tuberkulose i fattige land, nå som koronaviruset skal bekjempes?

– Ja, masse: At styrking av primærhelsevesenet er viktig, at sivilsamfunnet må involveres, at det må gis trygg og god informasjon med fokus på smittevern, blant annet. Men det viktigste er at en slik sykdom ikke forsvinner av seg selv.

Covid-19 tydeliggjør hvor sårbare mennesker med lungesykdommer og svekket immunforsvar kan være

AFP or licensors  Horizontal

Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus, generalsekretær i WHO

En intensivert smittevern-innsats mot korona kan også bidra til å hindre spredning av tuberkulose.

Mona Drage, daglig leder i LHL Internasjonal

Fakta om tuberkulose:

Tuberkulose er den infeksjonssykdommen som tar flest liv, og multiresistent tuberkulose er i ferd med å bli en alvorlig trussel mot global folkehelse. 

Sykdommen smitter ved at en som er syk hoster eller nyser, og man puster inn bakterien, men det kan ta lang tid før man eventuelt utvikler sykdom.

Tuberkulose_Diagnose.jpg

Tuberkulose kan være svært alvorlig om den ikke blir behandlet, men de aller fleste som får riktig behandling med medisiner, blir helt friske:

  • Etter to ukers behandling vil de fleste ikke lenger være smitteførende, men behandlingen må likevel fortsette i seks måneder.
  • Dessverre gir ikke BCG-vaksinen en fullverdig beskyttelse. Den hindrer alvorlige former for tuberkulose hos barn, men gir kun en begrenset beskyttelse hos voksne.

Les mer her: Folkehelseinstituttet, LHL Internasjonal eller Verdens helseorganisasjon

Publisert: 23.03.2020 22.34.00 Sist oppdatert: 23.03.2020 22.34.12