Hundrevis av landsbyer ble lagt i aske da regjeringsstyrker rykket inn i delstaten Rakhine i Myanmar i 2017 og drev 800.000 medlemmer av den muslimske rohingya-minoriteten på flukt til nabolandet Bangladesh. Foto: AP / NTB

HRW anklager Myanmar for å holde rohingyaer i fangeleirer

Myndighetene i Myanmar holder rundt 130.000 rohingya-muslimer innesperret i det som best kan beskrives som fangeleirer i delstaten Rakhine, ifølge ny rapport.

Av NTB Sist oppdatert: 08.10.2020 07.28.33

 

Ifølge Human Rights Watch er det snakk om 24 leirer, der forholdene betegnes som umenneskelige og der rohingyaene verken har tilgang på nok mat eller tilfredsstillende helse- og skoletilbud.

I rapporten «An Open Prison without End: Myanmar’s Mass Detention of Rohingya in Rakhine State» dokumenterer menneskerettsorganisasjonen eksistensen og forholdene i leirene, der medlemmer av den muslimske minoriteten holdes innesperret på ubestemt tid.

– Det er ulevelig her i leiren, sier en mann til HRW.

 

Piggtråd og tortur

Leirene voktes av regjeringssoldater og er omringet av piggtråd. De som blir pågrepet utenfor, utsettes for tortur og andre overgrep fra sikkerhetsstyrkene, ifølge Human Rights Watch.

– Regjeringen i Myanmar har i åtte år internert 130.000 rohingyaer under umenneskelige forhold, avskåret fra hjemmene sine, fra jorda si og fra levebrødet sitt, og uten håp om at ting vil bli bedre, sier Shayna Bauchner, som har forfattet rapporten.

– Regjeringens påstand om at de ikke begår en internasjonal forbrytelse, klinger hult all den tid de ikke kutter piggtråden og gir rohingyaene anledning til å vende hjem med full beskyttelse, sier hun.

 

Forbrytelse mot menneskeheten

Human Rights Watch sammenligner det buddhist-dominerte Myanmars behandling av rohingyaene med apartheidtiden i Sør-Afrika og anklager myndighetene for forbrytelser mot menneskeheten.

Høsten 2017 gjennomførte regjeringsstyrkene i landet en storstilt offensiv i Rakhine, som drev anslagsvis 800.000 rohingyaer på flukt over grensa til Bangladesh. Der lever de fortsatt i overfylte leirer.

Hundrevis av landsbyer ble brent ned og ifølge Human Rights Watch var det i realiteten snakk om etnisk rensing.

FN-granskere har konkludert med at landets øverste generaler bør straffeforfølges for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.

 

Brukt som påskudd

Mange rohingyaer ble jaget fra sine hjem og tvangsflyttet til leirer alt i 2012, angivelig fordi de måtte beskyttes mot buddhistiske ekstremister.

Myndighetene benyttet volden mot rohingyaene som påskudd for å segregere og sperre inne en befolkning de lenge hadde forsøkt å fjerne fra landet, konstaterer Human Rights Watch.

En FN-ansatt som var stasjonert i Rakhine i 2012, deler den oppfatningen.

– Regjeringens strategi var å tvinge dem inn i et hjørne, sette opp gjerder rundt dem og sperre fienden inne, sier han.

 

Lovet å stenge

Myndighetene i Myanmar kunngjorde alt våren 2017 at de skulle stenge de omstridte leirene, men det har ikke skjedd.

Arbeidet med mer permanente boliger har begynt rett utenfor leirene, men det forsterker inntrykket av segregering og innebærer at rohingyaene ikke får flytte tilbake til hjemlandsbyene sine.

– Dette systemet er permanent. Ingenting kommer til å forandre seg, det er bare ord, sier en rohingya-kvinne.

 

Må stilles til ansvar

Koronapandemien og kamper mellom regjeringsstyrker og Arakhan-hæren, en etnisk opprørsgruppe i Rakhine, har gjort rohingyaene i området enda mer sårbare de siste månedene.

– Aung San Suu Kyis regjering og de militære har opprettet og opprettholdt undertrykkende forhold i leirene for å gjøre situasjonen ulevelig for rohingyaene, sier Bauchner.

– Andre lands regjeringer og FN må revurdere sin holdning og presse Myanmar til å gi rohingyaene trygghet og frihet, og samtidig stille dem som står bak dette apartheidregimet til ansvar, sier hun.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 08.10.2020 07.28.33 Sist oppdatert: 08.10.2020 07.28.33