Norfund har sammen med Globeleq og Scatec Solar investert i både sol- og vindkraft i Sør-Afrika, men likevel er det kull som er landets viktigste kraftkilde. Foto: NTB scanpix

Ønsker nytt storfond og mer bistand til fornybar energi

Energipolitiker i Høyre vil dreie mer av bistanden mot ren energi. Miljøstiftelsen ZERO ønsker at Norfund får et nytt mandat og eget fond for å styrke fornybar energi i konkurranse med kullkraft i utviklingsland. Utviklingsministeren vil på sin side satse mer på klimatilpasning.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 02.09.2020 11.59.10

Det er nå over 1000 kullkraftanlegg på beddingen. 90 prosent av disse er i utviklingsland og vekstøkonomier, ifølge miljøstiftelsen ZERO.

– Dersom disse blir bygget er det ikke mulig for verden å nå målene om å redusere utslipp av klimafarlige gasser, sa Dagfrid Forberg, nestleder i ZERO på Norfund-konferansen denne uken.

Ifølge organisasjon er det  fortsatt slik at kullkraft står for 30 prosent av de globale CO2-utslippene. Selv om prisen på solenergiprosjekter har falt med over 80 prosent de seneste årene, er det fortsatt billigere og lettere for en del utviklingsland å hente inn kapital til kullkraft enn til fornybar energiprosjekter.

Forberg mener at regjeringen må øke investeringene i ren energi betraktelig og gjøre mer kapital tilgjengelig.

– Norfund bør få et eget klimamandat med et overordnet mål om å kutte utslipp av klimagasser i utviklingsland og vekstøkonomier, hvor tilgang til kapital er helt avgjørende for å utkonkurrere kull, sier Forberg til Bistandsaktuelt.

Hun mener Norfunds fornybarinvesteringer har allerede vist at det er mulig og fornuftig å etablere dette som et fond utenfor bistandsbudsjettet, ettersom dette er investeringer som kan ha et høyt avkastningskrav.

– Norfund har gjennom mange år utviklet kompetanse på investeringer i fornybar infrastruktur i land med høy risiko og krevende regulatoriske rammevilkår, med en gjennomsnittlig avkastning på 7 prosent årlig. Det er rimelig å forvente enda bedre resultat hvis de også kan investere med mål om å redusere utslippene i vekstøkonomier - hvor fornybar energi i enda større grad vil hindre utbygging av ny kullkraft.

ZERO mener det bør allokeres investeringskapital fra nasjonalformuen, som lånetransaksjon i statsregnskapet

 

Vri bistanden mer mot fornybar

Lene Westgaard-Halle (H) mener at Norge i mye større grad må dreie norsk bistand mot nettopp klimatiltak i utviklingsland.

– Grunnen til det er at tilgang til fornybar energi er nøkkelen til så mange andre viktige elementer for å bidra positivt for disse landene. Fornybar energi er nøkkelen til økt levestandard, til bedre helse og til fremtidsrettede jobber, sier stortingsrepresentanten som sitter i Energi- og miljøkomiteen.

Hun påpeker at Solberg-regjeringen allerede har styrket Norfund der porteføljen er økt fra 4,7 milliarder til 10 milliarder siden de kom i regjering.

– Jeg mener vi bør fortsette med det fordi vi ser det fungerer. Norfund har bedre avkastning enn Oljefondet, så de leverer varene. I tillegg må vi fortsette å øke bidraget til FNs grønne klimafond, samt bidragene til ren energi gjennom utviklingsbankene, sier Westgaard-Halle til Bistandsaktuelt.

 

Mer tilpasning

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein mener på sin side at mer av klimabistanden må i større grad brukes for å hjelpe de som allerede er rammet av klimaendringer til å tilpasse seg.

– Det er behov for en mye bedre balanse mellom bistand til klima-mitigering (bl.a. skogbevaring og ren energi. red.anm.) og tilpasning, sier Ulstein til nettstedet Development Today. Han sier at det skal være en 50-50 balanse.

– Å bare redusere framtidige utslipp er ikke til hjelp for de som allerede lider under klimaendringer og som opplever at det er vanskelig å opprettholde livsgrunnlaget i det daglige, sier Ulstein til Development Today. Utenriksdepartementet arbeider med en ny strategi om klimatilpasning.

 

Styreleder Laurence Mulliez i Globeleq.

Lønnsomme inveseringer

En av de ledende firmaene innen ren energi i Afrika er Globeleq, der Norfund og deres britiske søsterorganisasjon er storaksjonærer. Firmaet har allerede en stor energi-portefølje i Afrika, og satte i gang tre nye kraftprosjekter i fjor og har flere nye på beddingen i år. Styreleder Laurence Mulliez i Globeleq mener det er nok av prosjekter å ta av.

– Vi er nok litt kresne. De skal kunne være lønnsomme, samtidig er vi opptatt av miljøkonsekvenser og samfunnsperspektivet. Dersom lokalbefolkning må flytte er det viktig at det gjøres riktig, og at de blir kompensert og kan jobbe der de flytter til. Dersom slike ting ikke er på plass, trekker vi oss ut, sier Mulliez til Bistandsaktuelt.

Mange afrikanske land ser nå ut til å ri to hester ved å delvis satse på fossilt energi og samtidig ønske seg fornybar energi. Denne uken ble det kjent av Botswana ønsker å bygge både ny kullkraftsverk og solenergianlegg. Globeleq har vel litt tilsvarende med både gasskraft og ren energi. Hvordan ser du på det dilemmaet?

– Hele verden er på vei mot fornybar energi. Det er det avgjørende. Lagring av energi er fortsatt den store utfordringen. Hva gjør man når vinden ikke blåser eller solen ikke skinner. Vi betrakter gass som en effektiv back-up for å stabilisere strømforsyningen. Globeleq har ingen kullkraft. Jeg kan forstå at  en stat som har gassreserver ønsker å utnytte og tjene på det. Vi kan ikke komme og si at det skal dere ikke gjøre, men vi forsøker å bidra til at land oppfyller Pariserklæringen om å begrense karbonutslipp, sier Mulliez.

Hun understreker at dette er et lønnsomt sektor å investere i dersom kraftprisene ikke er for lave.

 

Bedre utsikter globalt?

Fornybar kraft er den eneste energikilden som har fortsatt å vokse etter koronautbruddet,  kommer fram i Statkraft-rapporten «Lavutslippsscenarioet 2020», skriver NTB.

2019 det første året på flere tiår der fossil kraftproduksjon falt uten at etterspørselen gjorde det samme. Det var også det første året der kjernekraft og fornybar kraft til sammen sto for like mye av den globale energiproduksjonen som kullkraft.

Etter at koronapandemien slo til er fornybar energi  den eneste energikilden som har opplevd fortsatt produksjonsvekst. Den reduserte etterspørselen etter energi har rammet kull, olje og gass hardest, mener Statkraft.

Trenden er mest markert i Europa.

Statkrafts spådom er at solkraften og vindkraften etter hvert vil bli så billig at den utkonkurrerer kullkraftverk og gasskraftverk som allerede er bygget. Innen 2050 venter Statkraft at solkraftkapasiteten vil være 24 ganger så stor som i dag. Samtidig ligger etterspørselen etter gass an til å flate ut, for så å begynne å falle etter 2040.

Dagfrid Forberg, nestleder i ZERO under sin tale på Norfund-konferansen.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 02.09.2020 11.59.10 Sist oppdatert: 02.09.2020 11.59.10